Det er lite formålstjenlig å fortsette undervisningen stadig lenger etter at eksamen er avholdt

Forskjellene i samfunnet øker stadig – og dessverre ser vi at norsk skole i større og større grad ufrivillig blir en del av problemet og ikke løsningen.

Fremfor å se på hva som teller for å få elevene til å lykkes, ser vi at Utdanningsdirektoratet (Udir) og skoleeiere er mer opptatt av hva som kan telles. Og som Dirty Oppland så fint sier i låta «Norsk Statistikk»: «Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som telles kan telles heller».

Som en følge av at eksamen har blitt flyttet for å gjøre plass til russetiden, så Udir seg i sommer tjent med å flytte fastsettelsen av eksamen. I høringsforslaget het det:

«Når eksamen plasseres tidligere i skoleåret må en større del av opplæringen gjennomføres etter at skriftlig eksamen er gjennomført slik at elevene fortsatt får opplæring i tråd med fag- og timefordelingen».

Her burde det ringe noen varselsbjeller for alle som jobber med, eller har barn i skolen. Når eksamen plasseres tidligere, må opplæring skje etter eksamen. Her er det noe som telles, som ikke teller.

Udir har selv tidligere poengtert at formålet med eksamen er å vise elevens kompetanse ved slutten av opplæringen. Likevel skal vi nå belage oss på å fortsette undervisningen stadig lenger etter at eksamen er avholdt. Det gir lite mening – og det er elevene som må betale for det.

Her vil nok tenke: «Hva så? Hvor viktig er to uker?» For ja, sammenlignet med i 2024 er det bare to uker kortere tid. Og dette fremstår nok som en bagatell for de utenfor skolevesenet. Så la meg forsøke å forklare dette gjennom et begrep alle mennesker har et forhold til. Rettferdighet.

Begynner vi å telle timer som ikke teller, er det hovedsakelig en gruppe det går utover. Elevene. De som har foreslått å telle timer etter eksamen, later til å glemme hvordan skriftlig eksamen fungerer.

Innholdet i en skriftlig eksamen er skjult for den enkelte faglærer helt til eksamensdagen. Vi vet altså ikke hvilke temaer som blir vurdert, bare at de er knyttet opp mot kompetansemålene. Med andre ord vet ikke vi hvilke temaer vi må dekke før eksamen, og hvilke vi kan dekke etter.

Resultatet av det blir at vi må enten dekke temaene mer overfladisk, eller så må vi håpe på at det vi ikke rakk ikke er relevant for eksamen. Dette er gambling, med elevenes fremtidsmuligheter som står på spill.

Når undervisningen blir overfladisk, må elevene selv ta ansvar for å fordype seg. Det skaper gode muligheter for elever som alt har knekt koden med selvstudier, og sender de som alt sliter enda lenger bak i rekken.

Et annet utfall av overfladisk undervisning er at vi som lærere nedprioritere timene som ikke er ment for eksamensforberedelser, men heller ment for å skape interesse og engasjement hos elevene. Som igjen går utover elevene som alt sliter med motivasjon for skole.

Så hva er det vi ønsker? Ved å flytte eksamen, og forvente at løsningen på problemet det skaper er å telle undervisningstimer som ikke teller, så mister vi av syne det som faktisk er skolens formål: elevenes læring. Vi risikerer å bygge opp om ulikheter i samfunnet fremfor å vaske de ut. Vi risikerer  at vi får en skole som er mer opptatt av telling, enn av læring. Ved å fokusere på målstyring og statistikk, risikerer vi å miste det pedagogiske og det menneskelige. Retningen er tydelig, og den er skummel. 

Vær så snill, ikke la ungdommen miste fremtiden sin fordi vi er mer opptatt av det som kan telles.