Empty article - Title
Et overraskende funn var at over halvparten av elever liker hjemmeskole (56 prosent) bedre enn vanlig skole.
Et overraskende funn var at over halvparten av elever liker hjemmeskole (56 prosent) bedre enn vanlig skole.

Covid-19 og yrkesfagene, hvordan gikk det med elevene?

«Yrkesfagelevene i Sør-Norge-regionen er fornøyde med hjemmeskole i korona-året 2020-2021.»

Publisert Sist oppdatert

Bakgrunn

Bakgrunnen og motivet for denne undersøkelsen var at kunnskapsministeren (Guri Melby) 8. februar 2021 mente at undervisningen i hjemmeskolen hadde vært mangelfull (se figur 1). Konsekvensen var at skriftlig eksamen i ungdomsskolen og videregående skole ble avlyst.

Men hadde hjemmeskole-undervisningen hatt så lav kvalitet?

Den gjennomførte undersøkelsen som rapporteres her, handler om yrkesfagelever på videregående skoler og deres erfaringer med hjemmeskole. Undersøkelsen om hjemmeskole-undervisningen ble gjennomført i april og mai 2021 av yrkesfaglærere i Sør-Norge-regionen i regi av Frank Egeland. Kjernespørsmålet som undersøkelsen skal besvare, er hvordan koronarestriksjonene har påvirket skolehverdagen på yrkesfag, og hvordan elever og lærere har håndtert disse endringene?

LES OGSÅ: Yrkesfagene i koronapandemien

Fra mars 2020 ble de fleste videregående skolene i Agder og ellers i landet overført til rødt nivå. Dette innebar for mange at skolene måtte legge til rette for en hybrid løsning med fysisk undervisning på skolen og fjernundervisning. Rødt nivå, som det ble påpekt på Agder fylkeskommunes hjemmeside, betyr ikke at skolen stenger ned. Yrkesfaglærernes autonomi under skolenedstengningene var sannsynligvis redningen for mange elever på yrkesfag.

Fravær av praksis

De yrkesfaglige skolene brukte ordningen ved å benytte den sparsomme tiden på skolen til praksis, instruksjon og veiledning i verksteder og praksisrom – for små grupper. Noen ting er vanskelig for de fleste å kunne utføre hjemme. Til tross for fravær av praksis på skolen klarte enkelte yrkesfaglærere å utfordre elevenes mulighetsrom ved hjemmeskole. Elever ved elektrofag gikk eget hus og leilighet «etter i sømmene». Fra strøminntak, sikringsskap til utebelysning. Familiemedlemmer til elever på hudpleie og frisørlinjer måtte pent sette seg ned og bli stelt med, samtidig som gjennomføringen ble dokumentert med film, slik at lærer kunne gi tilbakemeldinger.

‘Ungdataundersøkelsen – ung i Oslo» (Bakken & Osnes, 2021) som kom i september, fastslår at årets undersøkelse tydet på at mange hadde tilpasset seg covid-19-situasjonen i løpet av det siste året. Ungdataundersøkelsen og denne undersøkelsen faller sammen tidsmessig, dvs. april og mai 2021. Resultatene om Oslo-ungdommens tilfredshet med livet våren 2021 er så positive at de kan sammenlignes med resultatene Ung i Oslo 2018, dvs. før pandemien.

LES OGSÅ: «En tømrer kan ikke utdannes digitalt»

Utdanningsministerens bestemmelse som nevnt ovenfor (8. februar 2021) påvirket også de yrkesfaglige utdanningene, selv om de ikke har en skriftlig eksamen som hovedeksamen. Yrkesfagene tilbyr praksisnære, differensierte og lokaltilpassede former for eksamen. Innenfor mange yrkesfaglige utdanningsprogrammer og programområder er eksamen bygget opp som en muntlig-praktisk eller praktisk eksamen med et vell av varianter når det gjelder tid, innhold og metodikk. Når eksamen ble avlyst, så spørs det om det var rettferdig og nyttig å behandle alle utdanninger likt.

Det tyder på at norsk skolepolitikk i mange tilfeller blir styrt ut fra tanken om at basisfag, fellesfag og teori skal være retningsgivende for beslutninger

Respondenter i undersøkelsen som blir presentert mer detaljert i det følgende, uttaler tydelig at deres elever senket skuldrene og tok litt lettere på det meste. En lærer fra bygg- og anleggslinjen uttalte: «Elevene har godt av eksamen, de endrer fokus – gruer seg litt og blir litt mer tente». Mange av yrkesfagelevene mistet mulighetene til å være ekstra skjerpet inn mot et eksamensarbeid, som for mange ligner på den siste og viktigste eksamenen for de fleste yrkesfag – nemlig fag- og svenneprøven. Som kjent inneholder en fag- og svenneprøve tre av fire elementer som ikke krever et praksislokale: planlegging, dokumentasjon og egenvurdering. Fag- svenneprøven er heller ikke sentralgitt. Som en erstatning for eksamen måtte mange skoler planlegge og organisere en fagdag som lignet på eksamen, men det var ikke eksamen og telte bare som et ledd i standpunktkarakteren.

DATAINNSAMLING Den digitale undersøkelsen er disponert i fire hoveddeler:

  • (a) – Om deg som elev
  • (b) – Om ditt klassemiljø
  • (c) – Om din lærer
  • (d) – Om dine arbeidsforhold ved hjemmeskole

Hovedtema er elevenes vurdering av hjemmeskole opp mot vanlig fysisk undervisning. Elevene fikk seks svaralternativer til hvert spørsmål. Svaralternativene skiller mellom vurdering fra «i liten grad» til «i stor grad». Denne fagartikkelen viser et utdrag fra undersøkelsen (a og c), som er elevenes egenvurdering og vurderingen av egen lærer. Hele analysen av undersøkelsen belyses i en publikasjon som er under oppbygning (Egeland, under arbeid).

I forbindelse med yrkesfaglærerløftet har Universitetet i Agder (UiA) fått muligheten til å lage og tilby fem etter- og videreutdanningskurs (EVU). Innenfor to av disse EVU-kursene, «klasseledelse og relasjonsbygging» samt «metodemangfold for en sammensatt klasse», ble studentene utfordret til å delta i undersøkelsen. Yrkesfaglærerne/studentene bidro sterkt til å lage relevante spørsmål. Dette var i midten av februar 2021, og yrkesfaglærerne/studentene var godt plantet i koronaproblematikken med begge beinene. For begge disse EVU-studiene ble også hjemmeskole en del av temaet til muntlig eksamen. De ikke tallfestede utsagnene er hentet fra undervisningsøkter og fra de omtalte eksamener og skal gi et supplement til meningsbildet.

LES OGSÅ: Slik har en svensk yrkesfagskole opplevd pandemien

Alle EVU-studentene gjennomførte denne digitale undersøkelsen ved egen skole. 200 elever svarte på det digitale spørreskjemaet (46 % kvinner, 52 % menn og 2 % annet). Elevene er representert fra alle tre trinn, med 61 % fra vg1. Elevene ble også spurt hvilket utdanningsprogram de startet på i vgs. Elevene er representert fra 8 av 10 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Hovedvekten finnes på helse og oppvekst (47 %), mens bygg- og anleggstekninkk (21 %) og elektro og datateknologi (13 %) utgjør en tredjedel av elevene i undersøkelsen.

Resultater og diskusjon

Ut fra samtaler med respondenter (yrkesfaglærere/studenter) har mange klart å gjennomføre praksisøkter på skolen. Noen av respondentene forteller at enkelte klasser i spørreundersøkelsen ikke har fått praksisøkter. Dette gjelder spesielt vg3 helseelever, som vanligvis har yrkespraksis i pleiehjem og sykehus.

Respondentene var også bevisste på at de burde vært enda mer besluttsomme med tanke på å hjelpe de svake elevene og elevene som ikke trivdes med hjemmeskole, tidligere enn det som ble gjort. En av respondentene uttalte: «Vi skjønte for seint at vi måtte ta et spesielt hensyn til de elevene som hadde mest problemer med nettsamlinger». Men disse erfaringene med hjemmeskole er ikke svart-hvite. En spesiell situasjonsbeskrivelse forteller om en gutt på elektrolinjen som kom inn på vg1 nesten uten karakterer fra ungdomsskolen. Han likte ikke å gå på skolen og være fysisk sammen med andre elever. Men på nett, ved hjemmeskole, var det helt annerledes. Han ble fort lærerens hjelpelærer, han var sosial og flink når det gjaldt å støtte og hjelpe de andre elevene faglig. Ellers fortelles det mer generelt om elever fra bygg- og anleggsteknikk som gikk fra karakteren 2 til 5, men også fra karakteren 5 til 2.

Eleven

Spørsmålene i denne delen (a) dreier seg om elevens hjemmeskolesituasjon. Her vises resultatene om elevens egen motivasjon og læringsutbytte ved hjemmeskole mot vanlig fysisk skole (se figur 2). Stolpene i diagrammene har forskjeller farger som samsvarer med svaralternativene 1 til 6. Nummer 1–3, dvs. mørkeblå, oransje og grå, viser en mer negativ holdning fra eleven angående hjemmeskole. Stolpe nummer 4–6, som er gul, lyseblå og grønn, gir et mer positivt bilde av hjemmeskolesituasjonen.

Det er et overraskende resultat at mer enn halvparten av elevene liker hjemmeskole (56 prosent) bedre enn vanlig skole (figur 2). Motivasjonsmessig ser man bare en liten forskjell, men oppmerksomheten er tydelig større ved hjemmeskole (60 prosent) enn ved vanlig skole (40 prosent). Mulighetene for elevaktivitet anses som litt mindre (48 prosent) enn ved vanlig skole (52 prosent), og læringsutbyttet estimerer elevene til større ved vanlig skole (54 prosent) enn ved hjemmeskole (46 prosent).

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Figur 2. Resultatet av elevenes svar om seg selv i hjemmeskolesituasjonen vurdert opp mot vanlig skole.</span>
Figur 2. Resultatet av elevenes svar om seg selv i hjemmeskolesituasjonen vurdert opp mot vanlig skole.

Undersøkelsen del (a) omfattet i det hele åtte spørsmål, men det er bare de fem første som vises her i figur 2 i form av stolpediagram. De tre andre spørsmålene omhandlet emnene punktlighet, ansvar for egen læring og selvstendig arbeid. Resultater av svarene på disse tre spørsmålene viste et gjennomgående positivt bilde (4–6-kategorien) dvs. vurdering av påstandene: «Jeg er klar til å starte når timen begynner» (81 prosent), «Jeg tar ansvar for eget skolearbeid» (79 prosent), og «Jeg klarer å arbeide selvstendig med oppgavene jeg får» (71 prosent). Dette er en tydelig indikasjon på at elevene vurderer seg i middels til stor grad som ansvarlige for eget skolearbeid ved hjemmeskole.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Figur 3. Elevenes vurdering av egen lærer og eget samarbeid med lærer</span>
Figur 3. Elevenes vurdering av egen lærer og eget samarbeid med lærer

Elevene i undersøkelsen skulle beskrive sitt forhold til lærerne ved hjemmeskole (del c). På de sju spørsmålene som vises her (figur 3), skulle elevene krysse av svarene sine fra 1–6. Svarenes resultater presenteres oppsummert i to deler: 1–3 som en negativ vurdering av læreren ved hjemmeskole og 4–6 som et positivt syn på lærerens rolle ved hjemmeskole.

I figur 3 vises det at 67 % av elevene sier de får den hjelpen som trengs. Nesten samme prosentsats av elevene nevner at de får den informasjonen de har behov for, om egen skolehverdag. Tredje spørsmålet i denne bolken viser at 73 % av elevene angir at læreren er tilgjengelig når eleven trenger det.

Stolpene i diagrammet (figur 3) fra spørsmål fire viser at 61 prosent av elevene syntes det er lett å få til samtaler og møter mellom lærer og elev, de får gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt – 73 prosent. Godt over halvparten av elevene (62 prosent) er fornøyde med lærernes digitale ferdigheter.

På spørsmålet om elevene synes at undervisningen er variert, deler elevene seg nokså på midten (47–53 prosent). At såpass mange elever i liten grad er fornøyde, kan sannsynligvis forklares med at lærerne måtte utvikle hjemmeskole på kort tid. Men en kan vel si at lærernes læringskurve har vært bratt, og at potensial for videreutvikling av skole på nett er til stede.

De fleste av elevenes yrkesfaglærere i denne studien har benyttet seg av muligheten som yrkesfaglærerløftet har gitt (finansierte EVU-kurs). Yrkesfaglærerne har brukt mulighetsrommet som oppstår i denne covid-19-situasjonen. Yrkesfaglærerne som er med i denne undersøkelsen, har selv opplevd hjemmeskole. De har gjennomført «Zoom for klasserom» på flere av samlingene på EVU-studiet i regi av universitetet. Disse nettsamlingene har kunnet skjerpe bevisstheten rundt å utvikle digitale lærings- og undervisningssituasjoner.

En av de tingene som flere respondenter hevder, og som vi kan se av elevenes svar på spørsmålet: «I hvilken grad får du mulighet til å snakke med læreren alene?», er at på den digitale plattformen er det alltid et rom ledig. Dette gjelder ikke for mange skolebygg. Ting tyder også på at terskelen og anledningen er annerledes på nett enn fysisk. Elevene er mer villige til å snakke med læreren på tomannshånd (Johannesen, 2020).

Oppsummering og veien videre

Resultatene i denne undersøkelsen viser at yrkesfagelever i Agder, noen i Rogaland og en klasse i Telemark/Vestfold generelt er fornøyde med måten hjemmeskole ble gjennomført. Alle respondentene (elever og lærer) har selv gjennomført hjemmeskole i løpet av videregående skole. De elevene som bare har opplevd hjemmeskole på ungdomsskolen og ikke på videregående skole, har avstått fra å svare. Det kan synes som en del av yrkesfagelevene ikke har vært ensidig låst til skole i eget hjem, siden mange av lærerne på yrkesfag har fått til noe praksis på skolen, men aldri med mange elever samtidig og alltid i små, oversiktlige kohorter. Det kan også virke som om kreativiteten blant yrkesfaglærerne har vært stor, siden mange har fått engasjert elevene i relativt praksislike oppgaver på hjemmebane.

Noe av det som gjør denne undersøkelsen blant 200 elever på yrkesfag så positiv, er at teoriundervisning og teoretisk oppgavearbeid har fungert vel så bra fra en hjemmesituasjon som ved en skolesituasjon.

Ut fra denne undersøkelsens resultater spørs det om det var nødvendig å avlyse eksamen for yrkesfagelevene. Undersøkelsen forteller oss at teoriundervisningen nesten har vært like utbytterik som undervisning ved vanlig skole. Denne undersøkelsen og tilleggssamtaler med lærere fra yrkesfaglig sektor (n=50) tyder på at det ville vært mulig å gjennomføre en praktisk tverrfaglig eksamen i programområdene. Med yrkeslærerens kreativitet kunne en etter en uttrekksmetode ha laget programfagseksamener hvor fellesfagene kunne fått en plass i oppgaveteksten. Når en ser på stortingsmeldingen som ligger til grunn for fagfornyelsen, kunne fellesfagene fått den plassen de er tiltenkt, nemlig som støttefag for yrkesfagene (Meld. St. 28 (2015–2016), s. 53). Den yrkesfaglige tradisjonen bygger på øving og bruk av autentiske og reelle yrkesoppgaver og yrkesfunksjoner. Slike læringssituasjoner kan adresseres til den enkelte yrkesfaglærer, avdeling, skole eller skoleeier.

Ved siden av den kritiske belysningen av nødvendigheten av å avlyse eksamen også for yrkesfag kan disse resultatene gi oss ytterligere opplysninger. Det er positive aspekter med hensyn til undervisning ved hjemmeskole som kan anbefales brukt i framtiden og bør utvikles mer ved siden av vanlig skoleundervisning.

Litteratur

Powered by Labrador CMS