«En tømrer kan ikke utdannes digitalt»

Tapt kunnskap hos elevene, men også nye måter å undervise på er noen av koronaerfaringene hos Next Uddanelse i danske Rødøvre. Og ikke minst problemene med å overføre praktisk kunnskap via en skjerm.

Publisert

– Det går ikke å lære hvordan man bygger et vindu, via en dataskjerm, sier lærer Hernan Bahamondes til Yrke.

Det bankes og hamres i verkstedet på Next Uddanelse i Rødovre utenfor København.

Dagens oppgave for tømrerelevene i 2H er å bygge takstoler, en bærende takkonstruksjon, etter tegninger som elevene selv har laget på sine datamaskiner.

Marco Holts bygger etter sin egen tegning.

– Dette stemmer ikke, sier eleven Albert Elm, mens han bretter ut flere tegninger på arbeidsplassen sin.

Læreren, Marianne Møller, tar på seg brillene og studerer målene.

– Det har blitt noe feil med utskriften. Jeg fikser noen nye, sier hun og fortsetter til en av de andre elevene.

For det er mange som har spørsmål og behøver hjelp denne dagen.

Elevene har vanligvis praksis og teori annenhver dag. Men etter at de begynte på det som kalles hovedløp 2 for noen uker siden, har de bare hatt en håndfull dager i verkstedet.

De er svært glade for å være tilbake både sammen med klassekameratene og med læreren. Men ikke minst for å slippe lange dager foran pc-skjermen.

– Mange av disse elevene har jo valgt denne utdanningen fordi de liker å være aktive og arbeide med hendene, sier Marianne Møller. Hun sier at perioden med nedstengning har vært vanskelig for en del.

Lærer Marianne Møller underviser Albert Elm.

Det faktumet at en del elever har hatt vanskelig for å få med seg undervisningen når den har skjedd digitalt, kjenner både læreren Marianne Møller og undervisningsleder Stephanie Halse til.

Marianne Møller har forsøkt å hjelpe elevene ved for eksempel å tilby dem at de kan ta sin digitale undervisning på skolen om de synes det er for vanskelig hjemme.

– Jeg hadde akkurat en samtale med en elev som sliter hjemme. Han har problemer med å konsentrere seg fordi hans bror også får hjemmeundervisning. Derfor foreslo jeg at han kan komme hit, og at han kanskje også kan få med seg en klassekamerat, så blir de to, sier Marianne Møller, som selv ikke hadde jobbet på denne måten med fjernundervisning før våren 2020.

Flyttet teorien fram

For de av elevene som har sagt klart fra om at de sliter med onlineundervisningen, har Stephanie Halse forsøkt andre løsninger. Hun har blant annet skjøvet litt på timeplanen slik at de har utsatt en del av teorien de skulle ha vært igjennom.

Elevene har i periodene med nedstenging heller fått fortsette på sin praksisplass.

– Noen elever har sluttet. Dette har skjedd utelukkende i periodene hvor vi har hatt digital undervisning. For en del elever fungerer ikke denne måten å lære på. Da henger de etter allerede i utgangspunktet, sier hun.

Samtidig har skolen dette året gjort det bedre på trivselsundersøkelsen som elevene har besvart, enn året før.

– Det føles bra at elevene greier å se forbi korona og sette pris på arbeidet vi gjør, sier Halse.

Elev testet positivt

Et stykke inn i bygningen, forbi tømrerutdanningen, ligger utdanningen for trevaresnekkere.

Undervisningsleder Stephanie Halse.

Her sages det for fullt med sirkelsagen, elevene er i gang med å lage vinduskarmer.

De har nettopp mistet en dag på verkstedet fordi en elev testet positivt. Da ble alle de andre sendt hjem for å teste seg.

Læreren Hernan Bahamondes har derfor sin fulle hyre med å vise og hjelpe elevene.

Han forteller at han har slitt fælt med å flytte undervisningen fra gulvet til en skjerm.

– Jeg kan ikke lære elevene hvordan man lager en dør, en trapp eller et vindu via en skjerm. Da må man ha treverket i hendene. Du blir ikke like dyktig når du lærer digitalt, som når du får prøve det i verkstedet, sier han.

Nyttige verktøy

Samtidig har han oppdaget at de digitale verktøyene kan bli nyttige å ty til også etter koronaen.

– Jeg har funnet ut at om du lager en video om hvordan du for eksempel setter sammen en karm, og elevene har sett den på forhånd, så har de en bedre forståelse når vi senere går igjennom dette i verkstedet, sier han.

Selv med digital undervisning er det viktig å fylle hele skoledagen. Temaene som kanskje ellers ville tatt en dag, strekkes nå ut over flere dager, noe eleven Henrik Kaj Hansen mener er merkbart.

– Nå skulle vi egentlig ha laget hvert vårt vindu, men det kommer vi ikke til å rekke. I går mistet vi også en dag i verkstedet, fordi en elev var smittet, sier han.

YRKESUTDANNING I DANMARK

  • I Danmark finnes det yrkesutdanninger og gymnasutdanninger som er praktisk rettet.
  • Det finnes 108 yrkesutdanninger i Danmark der man kombinerer teori, praktiske fag og lange perioder med betalt arbeidspraksis.
  • Elevene begynner med to 20 uker lange grunnkurs. Deretter flettes seks undervisningsforløp med arbeid på en praksisplass som elevene selv finner.
  • Lærlingutdanningen varer mellom 3,5 og 4 år, og avsluttes med en fagprøve.
  • Lærlingene får lønn i læretiden og også mens de tar de seks kursene etter grunnkursene. På den første delen av utdanningen – grunnkursene – kan elevene søke om studiestøtte.
  • EUX innebærer at elevene får en praktisk utdanning samtidig som de tar studiespesialisering (på dansk kalt gymnasiefag), med fag som dansk og matematikk. Deretter får elevene en studenteksamen, studiekompetanse, og kan søke seg inn på universitet og høyskole.
  • For mer informasjon se Utdannings­guiden, www.ug.dk

Litt lenger bort står Marie Unmack og Luna Tindbæk og jobber med en dørkarm.

Alt går saktere

Den digitale undervisningen har fungert bra for dem, forklarer de, men for mindre ressurssterke elever kan det være vanskelig å sitte stille.

Samtidig blir det et litt langsommere tempo på undervisningen når alle skal henge med, mener de.

– Vi kommer til å tape på dette, og kvaliteten på det vi lærer, lider under det. Men det er vanskelig å vite akkurat hva vi går glipp av nå, det oppdager vi kanskje først senere, sier Marie Unmack.

Dette har allerede vært merkbart i forbindelse med at de har laget hvert sitt svennestykke dette året, forklarer lærerne.

Synes på eksamen

At elevene ikke kan være på skolen og repetere og øve på alt de har lært gjennom utdanningen, synes på eksamensoppgavene deres, ifølge lærerne.

– Vi har informert sensorene og har vært nødt til å tilpasse oppgavene og velge emner som vi vet de allerede har øvd på, sier Marianne Møller.

For undervisningsleder Stephanie Halse har det også vært et spesielt år.

En hel skole har blitt tvunget til omstilling og til å lære mye nytt.

Men hun vet hva skolen først og fremst tar med seg fra året som har gått.

– At man ikke kan utdanne tømrere digitalt. Det har nok blitt ekstra tydelig under pandemien. Våre yrkesutdanninger er først og fremst praktiske. Det går det ikke an å komme bort fra, sier hun.

Powered by Labrador CMS