Vil gjøre matematikk-undervisningen mer relevant for yrkesfagelever
Stadig flere elever velger yrkesfag. Nå etterlyser fagfolk endringer i matematikkundervisningen for yrkesfagelever.
– Mange skoleelever sitter med en følelse av at matematikken de lærer på skolen, er helt frakoblet fra arbeidslivet, sier Anders Eickstedt Wiik.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forsker på matematikk og kreative metoder for å undervise i matematikk. Blant fagfeltene hans er hverdagsmatematikk, matematikk i samfunnet og statistikkformidling.
I arbeidet sitt ser han blant annet på hvordan voksne reagerer i møte med matematikk i hverdagen.
– En av mine studier ser på hva voksne mennesker gjør i møte med matematikken man møter i dagliglivet, som for eksempel grafer og andre typer datavisualiseringer i nyhetene. Hva er det de forstår, og hva er det de strever med i møte med slike grafer?
Han forklarer funnene slik:
– Resultatene viser at de som bruker denne typen hverdagsmatematikk rutinemessig, ofte blir flinke og klarer å tillegge grafene mening. På den andre siden finner vi de som får en klump i magen hver gang de ser en graf i nyhetene. Dette er selvfølgelig problematisk, sier Wiik.
Han mener det er grunn til å tro at dette kan knyttes til negative opplevelser fra skolematematikken.
I én konkret studie undersøkte han 14 elever som har valgt matematikkfordypning på videregående, og holdningene deres til matematikk.
Funnene hans tyder på at elevenes forhold til matte er preget av ytre motivasjon – matematikken er en nødvendighet for å komme inn på studiet de ønsker.
– Matematikken er for dem et verktøy for videre utdanning, ikke for å forstå verden, sier han.
Etterlyser mer kunnskap om yrkesfag
Wiik mener det bør bli en tydeligere sammenheng mellom matematikken det undervises i, og matematikken som anvendes i det konkrete yrket elevene skal ut i. Han etterlyser mer forskning innenfor feltet og viser til yrkesfagenes store popularitet. Å få elever til å søke yrkesfag er noe politikere og lærere har oppmuntret til i flere år, og de siste årenes søkertall viser at elevene har oppfattet budskapet: Arbeidsmarkedet trenger flere fagarbeidere.
Temaet blir også tatt opp på konferansen The Adults Learning Mathematics-konferansen på OsloMet fra 29. juni til 1. juli. Alle matematikklærere inviteres spesielt til en praktisk konferansedag tirsdag 30. juni.
– Vi er nå i den situasjonen at det er flere som går yrkesfag enn studiespesialisering. Det er en stor og viktig gruppe som vi forskere må lære om, sier Wiik.
Skal elevene oppnå en bedre sammenheng mellom skolematematikken og framtidig yrke, mener han at deler av undervisningen må flyttes ut av klasserommet.
– Det handler om at det er vesensforskjeller på hva vi gjør i klasserommet, og hvordan vi jobber når vi er på for eksempel verkstedet.
På spørsmål om hvordan matematikken konkret kan implementeres i undervisningen, sier Wiik at oppgavene i størst mulig grad bør gjenspeile det elevene gjør ute i yrket. Han nevner frisøren som et eksempel på en av mange yrkesgrupper som bruker matte i arbeidshverdagen sin.
– En frisør må blande helt korrekt mengde hydrogenperoksid, et kraftig blekemiddel, for å farge hår. For mye kan gi etseskader på deg selv og på kunden, for lite gir ikke ønsket effekt.
Trelastindustrien er et annet eksempel der matematikk er viktig.
– Her gjelder det å få mest mulig verdi ut av en tømmerstokk før den skal sages opp. I et slikt tilfelle vil elevene få bruk for både økonomi og praktisk geometri, sier Wiik.
Flytt matematikkundervisningen inn i verkstedet
Wiik understreker at det finnes mange lærere som gjør en god jobb i å utforme god matematisk undervisning, men han mener at disse står i en vanskelig situasjon.
– Det er vanskelig for en mattelærer å gi undervisning i et yrke de har lite kunnskap om, slår Wiik fast, og mener at skolen bør tenke mer tverrfaglig.
– Dette krever selvfølgelig ressurser, men tenk så fint om en frisør kunne kommet inn i undervisningen og fortalt hvordan de arbeider med matematikk i sitt yrke. Eller kanskje elevene kan besøke en arbeidsplass og se hvordan de jobber med matematikk.
Wiik får støtte av Trude Sundtjønn, forsker ved OsloMet. Hun har undersøkt hva som skjer når elever får brukt yrkeskompetansen sin i klasserommet.
– For de som velger yrkesfag, er matematikk ofte et av de fagene de ikke er så glade i. Derfor er det viktig at de får relevant undervisning i matematikk også for denne gruppen. Undervisningen bør være knyttet til arbeidsoppgavene elevene skal ha i framtiden. Det gir en undervisning som ligger tett på den praktiske hverdagen elevene etter hvert skal jobbe med, sier Sundtjønn.
Hun tror i likhet med Wiik at mange elever har dårlige opplevelser med matematikk. Hennes erfaringer er at de samme elevene er svært motivert for yrkesfaget sitt. Derfor mener hun det er viktig å få fram at det er bruken av og resultatet av matematikken som er viktig, ikke akkurat hvordan elevene kommer fram til svaret. Matematikk som er relevant for en ingeniør, er ikke nødvendigvis like relevant for en bilmekaniker eller frisør, sier hun.
– Men så fort elevene forstår at dette er ting de må kunne i yrket sitt, blir de engasjerte, legger hun til.
Elevene blomstrer
Hun viser til eksempler der elever som tidligere har vært avkoblet fra undervisningen, blomstrer så snart de ser koblingen mellom matematikken som anvendes og yrket de skal jobbe i.
Til tross for at det kan være ressurskrevende, mener Sundtjønn at samfunnet har mye å tjene på å flytte matematikkundervisningen inn i verkstedet.
– Det at klasserommene er designet for å se ut som en framtidig arbeidsplass, gjør en forskjell. Elevene tenker på en annen måte og blir mindre låst til tidligere erfaringer i klasserommet. Dette koster tid og krefter, men jeg har troen på dette, sier Sundtjønn.
For å få til dette mener hun at programfaglæreren, det vil si læreren som underviser i selve yrkesfaget, i større grad bør samarbeide med matematikklæreren.
– Mange flinke matematikklærere har ikke bakgrunn fra yrkesfag, og hvis de underviser i matematikk på videregående, har de ikke nødvendigvis de samme fagene og klassene hvert år. Det ene året underviser de kanskje elever fra industriell produksjon, det andre året elever i byggfag og det tredje året helsefagelever, sier Sundtjønn.
Ikke mer av det samme
På spørsmål om matematikkfaget kan risikere å bli enda mer omfattende ved å trekke yrkespraksis inn i den tradisjonelle undervisningen, svarer Wiik at dette ikke er formålet.
– Her vil jeg snu tankegangen opp ned og tenke at: Her har vi teori vi skal lære. Vi kan starte i det praktiske. Ideelt sett skal vi klare å finne praktiske aktiviteter som gir en god inngang til teorien.
Han viser til uttrykket «ingenting er så teoretisk rikt som god praksis».
– Det finnes flere eksempler på barn og unge som har blitt kjempeflinke innenfor visse former for matematikk, for eksempel gjennom å spille dataspill, men som likevel ikke presterer godt i klasserommet.
– Å jobbe praktisk kan være en ypperlig måte å lære teori på, dersom vi knytter det til noe elevene har egennytte av, legger han til.
Økt motivasjon
Forskning fra Sverige gir vitenskapelig støtte til at undervisning knyttet til framtidig yrke gir gode resultater.
Forskerne Karolina Muhrman og Peter Frejd fra Linköpings universitet har undersøkt metoder for å organisere matematikkundervisningen. I én studie fulgte de 2000 elever over fire år, der de testet ulike undervisningsmodeller i flere omganger. De intervjuet elevene før og etter nye undervisningsopplegg, og mot slutten av utdanningen.
– Ett hovedfunn er tydelig: Jo tettere undervisningen i matematikk er knyttet til framtidig yrke, desto høyere blir elevenes motivasjon, skriver forskerne.
Undervisningsopplegget som fungerte best, var da yrkesfaglærer og matematikklærer samarbeidet om undervisningen. Elevene som deltok i denne typen undervisning, opplevde i større grad matematikken som meningsfull, og de presterte minst like godt på tradisjonelle prøver som de andre elevene.
Muhrman og Frejds konklusjon er verken at kravene skal senkes eller at elevene skal ha enda mer av dagens undervisning, men heller at dagens undervisning bør endres.
– Matematikken bør gjøres mer relevant, synlig og meningsfull i lys av elevenes framtidige yrker. Når den blir en naturlig del av yrkeskompetansen, øker både motivasjonen og muligheten for å lykkes, avslutter de.
Les også: Når man skal lære bort matematikk, er det viktigste å gi elevene troen på seg selv
Matematikk for livsmestring og yrkesutøvelse
Sundtjønn og Wiik arrangerer en matematikkonferanse på OsloMet fra 29. juni til 1. juli i år. Konferansen er et samarbeid mellom Universitetet i Agder og OsloMet, og hverdagsmatematikk og yrkesfag står på agendaen. Utover dette blir matematikk for arbeidsliv, matematikk for voksne og matematikkopplæring i fengsel viktige temaer.
– Og «matematikk for livsmestring», legger Wiik til, og sier at matematikk påvirker oss i alt.
– Vi trenger matte for å regne ut medisiner, for å forstå nyheter og innenfor personlig økonomi. Vi kan jo bruke tretten år på å lære Pytagoras’ setning og fortsatt ikke vite hvordan vi skal forvalte pengene våre.
Å koble yrkesmatematikken til skolematematikken er avgjørende for at elevene skal forstå hva de gjør, og hvorfor de gjør det, slår han fast.
Også Sundtjønn mener at matematisk kunnskap er viktig, og at elevene trenger matematikk som fungerer for målgruppen.
– Dette er viktig for å kunne være en god yrkesutøver og samfunnsborger, og for blant annet å skjønne hva som skjer i statistiske undersøkelser, sier hun.
Wiik og Sundtjønn mener både lærere, forskere og politikere kan ha utbytte av konferansen, men oppfordrer spesielt lærere til å melde seg på konferansen tirsdag 30. juni. Da er det satt av en hel praktisk dag for denne yrkesgruppen, der det vil være parallellsesjoner på nordisk. Resten av konferansen foregår på engelsk og inkluderer deltakere fra flere europeiske land. Også Karolina Muhrman og Peter Frejd skal delta på konferansen for å snakke om sin forskning fra Sverige.
Anders Eickstedt Wiiks håp er at vi kan få lignende forskning på norske elever som det de svenske forskerne har gjort på svenske elever.
– Forskningen til nå har vært mest opptatt av å studere undervisningsmetoder for småskolen og den studieforberedende retningen på videregående, sier Wiik.
– Men dette er i ferd med å endre seg. De siste årene har politikere fra flere partier oppfordret de unge til å velge yrkesfaglig retning. Nå gjør ungdommen det, og da vil vi også ha mer forskning på området.
