1 av 5 unge i oppfølgingstjenesten endte med uføretrygd
Oppfølgingstjenesten følger opp unge som ikke begynner på videregående eller som dropper ut. Etter ti år har fortsatt 64 prosent ikke fullført videregående.
Publisert
Sist oppdatert
Oppølgingstjenesten er en fylkeskommunal tjeneste som skal hjelpe unge som har rett til opplæring, men som verken jobber eller går på skole. Flertallet av ungdommene følges opp fordi de ikke har søkt videregående opplæring eller har avbrutt skolegangen.
Mange av ungdommene har helseutfordringer, høyt skolefravær, mobbehistorikk, rusutfordringer og andre familiære og sosiale utfordringer.
Nå har Utdanningsdirektoratet sett på hvordan det har gått med de rundt 18 500 unge som var i oppfølgingstjenesten i 2014.
Etter ti år står fortsatt tre av fem (64 prosent) uten videregående utdanning.
– Altfor mange unge står uten tilbud om skole og arbeid, og vi vet at dette kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte. Disse funnene er derfor viktig kunnskap, skriver Sissel Skillinghaug, direktør for divisjon for kunnskap og teknologi i Utdanningsdirektoratet, i en e-post.
I hele befolkningen i aldersgruppen 25-29 år, er det 17 prosent som har grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning. Andelen er altså langt høyere for de unge som har vært i oppfølgingstjenesten.
«Forskjellene kan skyldes at unge i oppfølgingstjenesten har store utfordringer, som psykiske eller fysiske helseproblemer, lav motivasjon eller lærevansker. Dette gjør det vanskeligere å fullføre videregående og komme seg videre til høyere utdanning», skriver Utdanningsdirektoratet i analysen.
Skillinghaug mener vi vet for lite om hvilke tiltak som kan hjelpe unge tilbake i utdanning og jobb.
– Det er veldig viktig at vi blir flinkere til å fange opp utfordringer hos elevene tidlig, så vi får satt inn riktig støtte før problemene vokser. Det understreker også behovet for en god oppfølgingstjeneste for de som har behov for det, skriver hun.
Over halvparten i jobb
Samtidig viser tallene at det også er en nokså høy andel som har kommet ut i jobb etter ti år. En av tre jobber heltid, mens ytterligere 18 prosent jobber deltid ti år etter at de kom inn i oppfølgingstjenesten.
Samtidig viser tallene at antallet som ender på uføretrygd tikker jevnt og trutt oppover. Tre år etter først kontakt med oppfølgingstjenesten, mottar fem prosent varig uføretrygd. Ti år etter har det økt til rundt 20 prosent. Mens i befolkningen som helhet er uføreandelen i aldersgruppen 18–29 år på under tre prosent.
– Vi ser at de som av ulike grunner ikke fullfører videregående opplæring, i mindre grad oppnår varig tilknytning til arbeidslivet. Samtidig vet vi at forebygging er det aller viktigste grepet mot utenforskap, og at utenforskap forebygges gjennom deltakelse i utdanning og arbeid, skriver Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.
Hun peker på at målet er å få enda flere til å fullføre videregående.
– I dette arbeidet må vi ta med oss at det er elever og unge som fortsatt vil ha behov for hjelp til å klare å gjennomføre, avslutter hun.
Finner kjønnsforskjeller
Analysen viser også enkelte kjønnsforskjeller i gruppen. Mens en høyere andel av kvinnene i oppfølgingstjenesten fullfører videregående og videre høyere utdanning, er det også en høyere andel av kvinnene som ender opp med uføretrygd. En høyere andel menn enn kvinner jobber heltid fremfor deltid etter ti år.
«Etter ti år var 27 prosent av kvinnene, tilsvarende omtrent 2 200 personer, sysselsatt på heltid, mot nær 44 prosent, eller rundt 4 500 menn», skriver Utdanningsdirektoratet i analysen.
