Veiledning av nyutdannede lærere krever mer enn gode intensjoner

Nyutdannede lærere trenger mer enn gode intensjoner, de trenger systematisk veiledning.

Med statsbudsjettet for 2025 har regjeringen doblet midlene til veiledningsordningen, men uten forutsigbar finansiering kan viktige tiltak stoppe opp. Skal vi beholde lærere i yrket, må veiledning bli en fast del av profesjonen.

Når nyutdannede lærere møter hverdagen i skolen, er veiledning helt avgjørende for at de skal oppleve trygghet, mestring og utvikling. Likevel er veiledningen mange steder tilfeldig organisert og avhengig av ildsjeler.

Skal vi lykkes med å beholde lærere i yrket, må vi både styrke kompetansen hos praksislærere og sikre forutsigbare rammer.

En arena for deling og utvikling

Våren 2025 samlet Norges idrettshøgskole praksislærere fra ulike skoleslag, nyutdannede kroppsøvings- og idrettsfaglærere og lærerutdannere til et seminar om veiledning. Anledningen var et unikt møtepunkt der kunnskap, erfaringer og refleksjoner rundt lærerprofesjonen ble delt og videreutviklet. 

Mange av praksislærerne tar videreutdanning i veiledningspedagogikk, nyutdannede lærere deltar i vårt oppfølgingsprogram, og lærerutdannere driver disse tilbudene til daglig. Fellesnevneren er ønsket om å styrke kompetansen og utvikle profesjonen.

En av innlederne på seminaret var professor Eva Bjerkholt fra Universitetet i Sørøst-Norge, som leder det nasjonale nettverket for veiledning av nyutdannede lærere. Hun trakk frem forskning fra STEP-prosjektet og understreket hvordan god veiledningspraksis er avgjørende for profesjonskvalifisering og for at nyutdannede lærere skal utvikle en trygg yrkesidentitet.

Tettere kobling mellom teori og praksis

Ved NIH har vi i mange år arbeidet målrettet med å styrke arbeidslivsrelevansen i lærerutdanningen. Studentene får tidlig erfaring med undervisning, og kontakten med praksisfeltet opprettholdes gjennom hele utdanningsløpet. På fjerde året møter studentene emnet «Læreren som veileder», et 15 studiepoengsemne hvor de samarbeider tett med praksislærere og får direkte erfaring med ulike veiledningsstrategier. Dette gir et solid fundament når de selv skal ut i skolen, både som lærere og fremtidige veiledere for nye kolleger.

Vi ser tydelig at denne modellen bidrar til høy arbeidslivsrelevans. Studentene opplever at utdanningen gir dem verktøy som kan brukes umiddelbart i skolen, og NIH scorer høyt på arbeidslivsrelevans i nasjonale undersøkelser. Når praksisfelt, lærerutdanning og forskning kobles tettere sammen, skaper vi arenaer som både utvikler den enkelte lærer og styrker profesjonen samlet.

Når politikk og praksis møtes

Derfor er det gledelig at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 har valgt å mer enn doble tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere, fra rundt 70 millioner kroner til 145 millioner kroner. Ordningen utvides samtidig til å gjelde både barnehagelærere og lærere i videregående skole. Det er en viktig anerkjennelse av betydningen veiledning har for å beholde lærere i yrket.

Men skal vi lykkes, må midlene følges opp med forutsigbarhet og langsiktighet. Vi vet at god veiledning krever tid, kompetanse og strukturer som gir rom for systematisk oppfølging. Dersom tilskuddet blir stående som en årlig kamp i budsjettet, risikerer vi å bygge ordninger som ikke er bærekraftige. 

Veien videre

Nyutdannede lærere skal ikke stå alene i overgangen fra utdanning til yrke. De skal møtes av kolleger som har kompetanse til å veilede, og av skoleeiere som prioriterer dette arbeidet. Tilskuddsordningen er derfor mer enn et økonomisk virkemiddel – den er en forutsetning for å skape en lærerprofesjon som både tar vare på de nye og utvikler seg selv.

Erfaringene fra NIH viser at når vi skaper fellesarenaer for praksislærere, nyutdannede og lærerutdannere, styrker vi profesjonen fra innsiden. Hvis vi virkelig mener alvor med å beholde lærere i skolen, må vi investere i veiledning – ikke bare i år, men som en fast del av utdanningspolitikken.