Nyutdannede lærere trenger dypere innsikt i hva som fremmer læring og utvikling

En strategisk institusjon med grunnskolelærerutdanning arbeider knallhardt for at studentene får høy undervisningskompetanse. Å utdanne lærere med for lite søkelys på menneskekunnskap og didaktisk refleksjon er som å utdanne kapteiner med manglende kompetanse om ror og motor. 

Jeg mener ikke at fagkunnskap og ferdigheter ikke skal vektlegges, men jeg argumenterer for fornyet forståelse av hva som fremmer læring og utvikling hos alle elever. Den forståelsen er mer enn kunnskapsbasert.

Nyutdannede lærere skal ha et solid utgangspunkt for å mestre et komplekst yrke. Hvordan kan grunnskolelærerstudentene utrustes best mulig, og hvor skal det skje? Alle elevers læring og utvikling er en kjerneoppgave som naturligvis er bestemmende for aktiviteter ved lærerutdanningsinstitusjonene. Som lærerutdanner ønsker jeg at elevperspektiver, elevkultur og møtene mellom lærer og elever skal ha større plass i utdanningen. Det vil styrke startkompetansen hos lærere og øke relevansen til grunnskolelærerutdanningene.

Nysgjerrighet og engasjement

Ved studiestart hjelper det studenten å være nysgjerrig på læreryrket og engasjert trenge inn i pedagogikk og fagkunnskap. Gradvis øker kompetanse som er nødvendig i undervisning og til å forstå lagene rundt eleven. «Oppvarmingen» på campus er sentral, men utførelsen i skolen, sammen med elevene, er umåtelig viktig for lærerkompetansen. Praksistiden må økes, og kvaliteten på praksisopplæringen må løpende vurderes av lærere, skoleeiere og ansatte fra lærerutdanningene.

Jeg støtter forslag om et praksisår eller andre løsninger for praksisopplæring som øker studentenes undervisningsferdigheter og deres refleksjon over elevers læring. En dristig og fremoverlent lærerutdanningsinstitusjon skaper en utdanning med mye mer tid til veiledet undervisning i grunnskolen. Gjerne i et stimulerende og utvidet samarbeid med undervisere fra lærerutdanningene.

Jeg argumenterer for at grunnskolelærerutdanningene skal ha sterkere søkelys på faktorer som påvirker læringsmiljø, interesse og mestring hos elevene. Se gjerne praksisskoler, lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsinstitusjon som en enhet i denne sammenhengen. Grunnskolelærerstudenten trenger dypere innsikt i disse utrolig fascinerende faktorer for undervisning og læring.

Betydningen av praksis

Kunnskapen om trivsel, læringsmiljø og psykologiske faktorer er stor og den øker. Hos lærere, forskere, helsepersonell og foreldre. Og hos mange politikere og beslutningstakere. Men, i hvilken grad hjelper kunnskap i vanlige uforutsigbare læringssituasjoner og når det er knute på tråden? Naturligvis mye, men ikke langt nok. Undervisning og situasjoner hvor elever og lagene rundt elevene er i fokus bør oppleves og være utgangspunkt for refleksjon og nye utprøvinger. Alene og i et forpliktende og støttende fellesskap med praksislærer, UH-ansatt og skoleeier.

Studentarbeid med tematikk som kommunikasjon og relasjonskompetanse må ha høy prioritering i grunnskolelærerutdanningene. Det samme gjelder opplæring i hva hjemmeforhold og menneskelige egenskaper betyr for skolehverdagen og elevers danning. Da tenker jeg på sosiale, kognitive, emosjonelle og fysiske egenskaper sin betydning for læring og utvikling. Jeg ønsker at elevperspektivet og kunnskapen om hvordan elevene møter undervisning skal være sterkere stolper i lærerutdanningen.

Lagene rundt elevene og konkrete undervisningssituasjoner er en rik kilde til erfaring og ettertanke. Mer praksis og mer tid til å reflektere over eleven og undervisningssituasjoner kan hjelpe nyutdannede inn i profesjonen. Lærerutdanninger, skoleeiere og rektorer kan støtte og skape en interesse hos studenter og lærere til å søke dypere menneskekunnskap. Det kan glede og smerte, men vil trolig dyktiggjøre for lærerarbeidet.

Ny rammeplan

Den kommende rammeplan for lærerutdanningene bidrar til at lærerutdanningsinstitusjonene kan justere, forkaste og blankpolere tenkning, undervisning og praksisopplæring. Tiden som kommer blir dermed svært viktig og interessant. Lærere, skoleeiere og andre med relevant kompetanse for grunnskolen bør samarbeide med lærerutdanningsinstitusjoner for å utvikle lokale planer.

For best mulig å utruste grunnskolelærerstudenter til å lede undervisning som danner alle elever, må vi omfavne endringsprosessene som kommer, i nært samarbeid med lærere, skoleeiere og foreldre. Sammen dyktiggjør vi trygge og ydmyke kapteiner med inngående forståelse for optimalisering av reisen.