Regnbueflagget som ideologisk markør i skolen – en etterlysning av prinsipiell refleksjon

Truls Larsen skriver i sitt innlegg at KrFs ønske om å forby regnbueflagg på skoler er uttrykk for voksnes «skjørhet» og manglende toleranse for mangfold. Ifølge ham handler dette om å skjerme barn mot det som burde styrke dem: møte med ulikhet og mangfold. Det er en spissformulert og retorisk effektiv tekst, men også én som bygger på noen grunnleggende forutsetninger det er verdt å diskutere.

Hva mener vi egentlig med mangfold?

Larsen forstår regnbueflagget som et symbol på mangfold, toleranse og respekt. Men begrepet mangfold rommer mer enn bare identitetspolitikk. Det handler ikke nødvendigvis bare om synlig representasjon av seksuelle minoriteter eller andre grupper, men også om verdimangfold, ytringsmangfold og ulike måter å leve på og tenke på. Når skolen heiser et flagg som er sterkt knyttet til én bestemt sosial og politisk bevegelse, vil det alltid reise spørsmål: Representerer dette alle elever? Oppleves det som inkluderende – eller som et uttrykk for ideologisk slagside?

Fra individ til gruppe

Mye av dagens mangfoldsretorikk er gruppekodet: verdi tillegges mennesker i kraft av deres identitetstilhørighet, ikke nødvendigvis deres personlige egenskaper, verdier eller evne til å bidra til fellesskapet. Når nærværet av en minoritet i seg selv løftes frem som målestokk på mangfold, risikerer vi å overse det som faktisk gjør et fellesskap bærekraftig: tillit, gjensidighet og ansvar – uavhengig av kjønn, legning eller etnisk bakgrunn.

Symbolpolitikk og opplæringsloven

Larsen viser til opplæringslovens §1-1 og mener regnbueflagget er i tråd med skolens formål: å fremme demokrati, likestilling og respekt for menneskeverdet. Men å tolke dette som en forpliktelse til å synliggjøre bestemte symboler, er å gå langt. Det er fullt mulig å fremme verdiene i §1-1 uten å bruke flagg som for mange er ladet med ideologisk og politisk innhold.

Spørsmålet er ikke om man skal beskytte barn fra mangfold, men om det er skolens oppgave å ta aktivt stilling i symbolsaker som ikke alle elever (og foreldre) nødvendigvis kjenner seg hjemme i. Et fellesskap i et pluralistisk samfunn forutsetter et visst mål av nøytralitet i statens symbolbruk – ikke for å skjule verdier, men for å sikre rom for ulike livssyn.

Toleranse og ubehag

Larsens poeng om resiliens – evnen til å tåle ubehag – er prinsipielt viktig. Nettopp derfor må det gjelde begge veier. Å leve i et mangfoldig samfunn innebærer ikke bare å akseptere andres livsvalg, men også å respektere at ikke alle deler samme symbolspråk eller politiske fortelling. For mange oppleves regnbueflagget ikke som et nøytralt inkluderingssymbol, men som en markør for en bestemt ideologisk agenda. Å stille spørsmål ved flaggets plass i skolen er derfor ikke et uttrykk for skjørhet, men for prinsipiell uenighet.

Mangfold uten uenighet er ikke toleranse. Det er iscenesatt enighet.

KrF kan gå inn for forbud mot prideflagg i skolene

DEBATT Regnbueflagg

Når KrF vil forby flagg, er det ikke barna de beskytter