Annonse
Debatt

Det er ofte mange barn rundt Anita fordi hun finner på så mye spennende som å se hva som skjer med en løvetann i vann. Hvordan får vi flere som Anita i barnehagen, spør Pia Paulsrud og Mari Fagerheim i Espira. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com.

Når barnehageansatte vurderer sitt eget arbeid, blir de mer bevisst egen praksis

Anita finner alltid på så mye spennende i barnehagen, som å la barna se hvordan stilken på løvetannen krøller seg sammen i vann. Det er ofte mange barn rundt henne. Hvordan får vi flere som Anita?

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

Når ansatte systematisk vurderer det pedagogiske arbeidet, blir de mer bevisste og kritiske til egen praksis. Dette bidrar til økt kvalitet i barnehagen.

Vi er på barnehagebesøk og står et øyeblikk ved siden av hverandre og ser ut av vinduet. Vi ser mange barn som myldrer rundt på den store lekeplassen. Så, plutselig, nesten som maurene i en maurtue flokker seg til noe søtt, flokker en stor gruppe barn seg rundt en av de voksne som har satt seg ned på bakken. Den voksne har med seg en stor balje med vann og en liten bukett med løvetann. Hun viser og forklarer barna hvordan stilken på løvetannen kan krølle seg sammen og bli til flotte spiraler når de legges i vannet. Barna er nysgjerrige og prøver ut de også, før de løper av gårde for å finne flere typer blomster, blader og bøtter med vann. De diskuterer livlig med hverandre og med den voksne. Vi hører ikke hva de sier, eller vet hva dette er en del av. Kanskje et stort prosjekt? Eller kanskje en spontan aktivitet? Det eneste vi vet er at vi i denne spontane observasjonen ser kvalitet i barnehagen.

Vi deler opplevelsen med styrer som står rett ved siden av oss. Hun bekrefter: Ja, Anita finner alltid på så mye spennende. Hun inviterer og inspirerer. Det er ofte mange barn rundt henne. Vi diskuterer videre – hvor mye av det vi ser er egentlig resultat av utdanning, og hvor mye er rett og slett personlighet? Og ikke minst, hvordan får vi flere som Anita?

 

Kvalitet i samspill

Kvalitet i barnehagen er et flittig brukt og samtidig omdiskutert begrep. Kvalitet i barnehagen kan for eksempel handle om antall ansatte, antall pedagoger, ansiennitet, areal eller materiell, leker og utstyr. Dette som kan telles og måles kalles ofte for strukturkvalitet og er viktig for kvaliteten. Men, kvalitet handler også i stor grad om måten de ansatte er i samspill med barn på, og om den pedagogiske praksisen de utøver. Dette kalles gjerne prosesskvalitet, og det er nettopp her Anita, og veldig mange andre barnehageansatte, er så gode. De bidrar til at barna får et kvalitativt godt barnehagetilbud. Dessverre er ikke alle barnehageansatte like gode i samspillet med barna. Kanskje fordi de aldri har lært det, eller fordi de ikke har hatt gode rollemodeller, eller kanskje de opplever at de ikke har tid? Det er vanskelig å måle prosesskvalitet, men vi er mange som mener at det er innenfor prosesskvalitet vi finner de største kvalitetsforskjellene i norske barnehager.

I Espira har vi 101 barnehager vi er stolte av. Vi har store barnehager, små barnehager, nye barnehager, gamle barnehager, erfarne ansatte, nye ansatte, ansatte som i stor grad bidrar til kvalitet for barn og sannsynligvis også en del ansatte som i mindre grad bidrar til dette. Akkurat som i barnehageverdenen ellers. Spørsmålet er imidlertid: Hvordan får vi egentlig øye på om vi er gode nok? Og bidrar alle ansatte til å oppfylle det oppdraget barnehageloven og rammeplanen gir oss? Hvordan får vi flere ansatte som bidrar til kvalitet for barn, slik Anita gjør?

 

En vurderingspraksis satt i system

De siste tre årene har vi prøvd ut en vurderingspraksis satt i system i flere av våre barnehager, der målet er få øye på prosesskvaliteten og å utvikle den. Vi har utarbeidet en metodikk som omfatter egenvurdering, kollegavurdering, felles refleksjon og oppfølging. De ansatte må reflektere over og vurdere egen barnehages praksis opp mot noen definerte kjennetegn på kvalitet som er utledet fra rammeplanen. Deretter får de besøk av et vurderingsteam fra en annen barnehage i to dager. Disse vurderer kvaliteten de observerer opp mot de samme kjennetegnene. De har på forhånd fått opplæring i observasjons- og vurderingsarbeid.

 

Økt bevissthet

Våre erfaringer så langt er veldig gode. Barnehagene forteller oss at vurderingene leder til gode diskusjoner rundt kjernebegreper, og økt bevissthet rundt egen og andres praksis. I tilbakemeldingssamtaler mellom ledelsen i barnehagen og vurderingsteamet blir det reflektert rundt observasjoner og vurderinger. Mange opplever at de vurderer egen barnehage som bedre enn det vurderingstemaet utenfra gjør. Hvorfor er det slik? Tror vi at vi er bedre enn det vi faktisk er? Eller har vi bare ikke fått vist det ordentlig frem? Svaret kan være begge deler, eller en kombinasjon. Lederteamet i barnehagen tar med seg diskusjoner og vurderinger tilbake til resten av barnehagens personale. Sammen velger personalet ut områder for videreutvikling og endring.

 

En metode for å videreutvikle kvalitet

I 2019 starter vi arbeidet med å implementere systematiske kvalitetsvurderinger i alle Espiras barnehager. I disse dager jobber 12 dyktige pedagoger i Espira med å utvikle nye og konkrete kvalitetskjennetegn innenfor utvalgte områder fra rammeplanen. Det er viktig å ha gode fagpersoner som virkelig kjenner barnehagehverdagen med i utviklingen av metoder og verktøy.

Vi kaller metodikken for Espira BLIKK, fordi den handler om å ha et bevisst blikk på egen og andres praksis. Vi hevder ikke å ha funnet en metode for å vurdere og videreutvikle kvalitet på alle områder. Vi erfarer imidlertid at en systematisk vurderingskultur setter i gang viktige diskusjoner og refleksjoner hos den enkelte ansatte og i den enkelte barnehage, og at det pedagogiske arbeidet blir mer gjennomtenkt. Det tror vi er et viktig skritt på veien mot økt kvalitet i barnehagen, med mål om å sikre at alle barna i våre barnehager får det tilbudet de har krav på.

 

Fra løvetann til båter på Nordsjøen

På vei ut av barnehageporten ser vi en gruppe førskolebarn som har overtatt Anitas store balje. De har fylt den med vann, gress, kvister og kongler. I farten høres det ut som det foregår en lek med båter på havet. Ikke så rart kanskje, vi har Nordsjøen bare noen steinkast unna. Vi ser så vidt Anita i sandkassa sammen med noen yngre barn, og at den store gressplenen i barnehagen er nesten rensket for løvetann.

 

  • Pia Paulsrud, fag- og kvalitetsdirektør i Kunnskapsbarnehagen Espira  
  • Mari Fagerheim, fag- og utviklingssjef i Kunnskapsbarnehagen Espira

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Lik Første steg på Facebook

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 4 2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________