Annonse
Debatt

Vi har hatt en lærerik og fantastisk meningsfull reise i arbeidet med å starte et samisk barnehagetilbud i Trondheim, og vi har lært en rik kultur å kjenne. Vi har også fått innsikt i en sår historie om skam, om ikke å være bra nok, om å bli mobbet og ikke få være den man er, skriver styrer Hilde Nordskag Lysklett. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

– Jeg har blitt en klokere leder

Å være med å starte et samisk barnehagetilbud i Trondheim og få innsikt i den samiske historien har gjort meg til en modigere leder.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

Ferista friluftsbarnehage startet høsten 2017 det første samiske barnehagetilbudet i Trondheim. Målet er et permanent samisk barnehagetilbud som bidrar til bevaring, revitalisering og utvikling av samisk språk og kultur. I barnehagen går førskolebarnet «Biret» og lillebror «Nillas» (2) sammen med 72 andre barn. De har samiske foreldre og deres første møte med vår nye nordsamiske pedagog ble spesiell.


Nordsamisk pedagog
Birets foreldre er nordsamiske. Far snakker samisk, mens mor ikke har lært språket. De flyttet som studenter til Trondheim, en by uten et samisk barnehagetilbud eller et godt samisk tilbud i grunnskolen. Det første møte mellom Biret (6) og Risten, vår nye nordsamisk pedagog, gikk slik:
Hei, sier Risten til alle barna på norsk. Så setter hun seg ned ved siden av Biret. Buorre beaivi, sier Risten. Hei, sier Biret. Mo namma lea Risten. Mii do namma lea? Biret sier forsiktig, æ hete Biret. Ah don leat Biret. Soma deaivat do Biret, sier Ristin. Du snakker pappaspråket du, svarer Biret. Nillas er heldig som får være same i barnehagen, han kommer til å lære samisk før meg, enda jeg begynner på skolen. Men jeg skal få lære samisk på skolen. Så da kan eadni og vi lære sammen, og så kan vi snakke sammen med ahkku og addja. Det er fint at vi kan snakke sammen med søskenbarna mine på språket vårres når vi er på besøk. Risten, mo namma lea Biret.


Snakker begge språk
Nillas (2) går i vår barnehage. Han lærer samisk og møter den rike kulturen i hverdagen sin. Han bygger identitet både med de samiske og norske barna, og snakker begge språk. Den samiske kulturen er en berikelse for alle i barnehagen. Vi har bilder og ord på nord- og sørsamisk over hele barnehagen. Vi synger samiske sanger, og har lært oss å joike.
De samiske barna er sammen med de samiske pedagogene for å lære språket og styrke identiteten sin. For i Trondheim er det ikke mye de kan identifisere seg med som er samisk enda. Vi har tre samiske barn hos oss. De trives med de samiske aktivitetene, og er stolte når de andre barna joiker kråkas joik på vei ut på ski, eller i samlinga. Snart kommer det fjerde samiske barnet og til høsten blir vi enda flere. Trondheim er på vei til å få en god samisk barnehage.


Historie om skam
Vi har hatt en lærerik og fantastisk meningsfull reise i arbeidet med å starte et samisk barnehagetilbud i Trondheim, og vi har lært en rik kultur å kjenne. Vi har også fått innsikt i en sår historie om skam, om ikke å være bra nok, om å bli mobbet og ikke få være den man er. Historien gjør at mange ikke velger den samiske identiteten for barnet sitt. Den er viktig, men det er fremtiden vi kan gjøre noe med. Dette arbeidet har gjort meg til en klokere enhetsleder. Modig nok til å si fra om at prosjektet krever tålmodighet, positiv vilje og kompetanse om fortid og nåtid for å kunne skape en god fremtid for de samiske barna og familiene deres.

 

  • Hilde Nordskag Lysklett, styrer Ferista friluftsbarnehage, Trondheim

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________