Annonse

Pedagogisk leder Sidsel Ones Verhaaf (61) i Bøleråsen barnehage i Ski har jobbet 30 år som barnehagelærer og tok utdanning på fulltid etter å ha jobbet flere år som assistent. Her med Avnoor Kaur (f.v.) og Mira Tamimi. Foto: Geir Dokken

Rekordmange barnehagelærere blir i jobben

Sidsel Ones Verhaaf (61) er en av stadig flere barnehagelærere som blir i jobben. Økt anerkjennelse, høyere lønn og endret sosial rekruttering er noen forklaringer, ifølge ny forskning.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Frem til år 2000 sluttet nesten halvparten av alle barnehagelærere etter bare to år i jobben. I 2000 var det bare 44 prosent av dem som hadde godkjent førskolelærerutdanning og var i yrkesaktiv alder som faktisk jobbet i barnehagen. I 2012 jobbet derimot over 80 prosent av dem som tok eksamen to år før i en barnehage.

– Et mangeårig underskudd på barnehagelærere er på få år forvandlet til et overskudd, og det er først og fremst fordi barnehagelærerne i langt mindre grad enn før forlater barnehagen, sier forsker Lars Gulbrandsen fra velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. Han står bak den nye artikkelen Barnehagelærere – fra mangel til overskudd. Andre grunner er at barnehagelærernes faglige kompetanse er mer anerkjent enn før, de får høyere lønn og de rekrutteres fra flere sosiale lag enn før.

 

Videreutdanning og kurs

 

I Bøleråsen barnehage i Ski har både styrer Kirsten Loland (62) og tre pedagogiske ledere mer enn 25 års fartidstid hver som barnehagelærer. De er tydelige på hva som gjør at de blir i jobben.

– Jobben er meningsfull. Å gi barna en god hverdag og et trygt og godt sted å være, og å kunne påvirke det er min motivasjon, sier styrer Kirsten Loland med 40 år som barnehagelærer, 21 av dem som styrer. Hun sier faglig påfyll også er viktig. Ski kommune er, ifølge styreren, god på det. De har felles plandager for alle barnehageansatte med anerkjente forskere fra hele Norden. Loland har vært 31 år i Bølertoppen barnehage og tror at et felles verdisyn også kan forklare hvorfor mange blir i jobben. Dessuten er sykefraværet lavt.

 

Like verdier

 

– Vi tar med oss det vi mener er brukbart i ny forskning og trender, men holder fast på våre basisverdier, som at barn er kompetente og trenger lek og gode relasjoner for å utvikle seg, sier styreren. Humor og glede i møte med barn, foreldre og kollegaer er også viktige faktorer. Alle ansatte deltar også på samme kurs på planleggingsdager, eller kveldsmøter.

– Det vi opplever i fellesskap er det beste å bygge videre på, og viktig for å klare å løfte barnehagen i flokk, mener styreren.

 

Pedagogisk leder Kjersti Holt (48) (f.v.), styrer Kirsten Loland (62) og de pedagogiske lederne Hilde Yttereng (54) og Sidsel Ones Verhaaf (61) sier et godt arbeidsmiljø med latter og humor, faglige påfyll og felles verdisyn på barn kan forklare hvorfor de alle har jobbet mer enn 25 år i Bøleråsen barnehage i Ski.
FOTO: Geir Dokken

Jobber og studerer

 

Pedagogisk leder Sidsel Ones Verhaaf (61) har jobbet 30 år som barnehagelærer og tok utdanning på fulltid etter å ha jobbet flere år som assistent. Hun sier frihet i jobben, en faglig sterk styrer, en genuin interesse og felles verdisyn på barn og mulighet for kurs og etterutdanning er grunner til at hun har blitt i jobben.

– Det betyr også mye å bli møtt av barn som klemmer oss. Da føler vi at vi gjør en god jobb, sier Verhaaf. I 2007 var det 20.732 barnehagelærere i norske barnehager. I 2012 var tallet økt til 25.049, ifølge NOVA-notat nr. 1/15.

Pedagogisk leder Hilde Yttereng (54) har jobbet 31 av 32 år i Bølertoppen.
– Jobben gir meg mye glede. Det er mye latter, humor, tull og tøys. Det er viktig å ha det morsomt sammen med barna, forteller Yttereng. Styreren har også vært avgjørende for at hun har blitt værende, og dessuten liker hun å jobbe i team.

Pedagogisk leder Hilde Yttereng (54) tror faglige påfyll, lek og moro sammen med barna og teamjobbing er årsakene til at hun har jobbet 30 år i samme barnehage. Lunsjtid sammen med Ilfa Ghalb Kamil Ahmed (f.v.) og Matheo Bakke
FOTO: Geir Dokken


Får frihet i jobben


Pedagogisk leder Kjersti Holt (48) har jobbet 29 år som barnehagelærer og 25 av dem i Bølertoppen, som har 50 barn og 11 ansatte. Størrelsen på barnehagen har bidratt til at hun blir. Den er ikke for stor, og alle kjenner alle.
– Friheten styrer Kirsten gir oss innenfor regelverk og etiske rammer, betyr også mye. Det kan være slitsomt på jobb, men aldri kjedelig, sier Holt. Hun tok utdanningen ved siden av jobb, slik som stadig flere gjør.
– Vi ser en endring mot arbeidsbaserte deltidsstudier, at personer som allerede jobber i barnehagen tar barnehagelærerutdanning. Det er de mest stabile av alle, sier forsker Lars Gulbrandsen.

For pedagogisk leder Kjersti Holt (48) har friheten styreren gir henne i jobben og at barnehagen har få barn gjør at hun blir i jobben. Hun kjenner ikke bare Lilja Smaadal (t.h.) og Natalie Ringsbu, men alle de andre 48 barnehagebarna.
FOTO: Geir Dokken


Foreldre uten utdanning


Tidligere ble barnehagelærere rekruttert fra middelklassen og familier med høy utdanning. Mange så nok på førskolelærerutdanningen bare som et springbrett til mer utdanning, eller andre jobber.
– Vi ser at de som tar barnehagelærerutdanning i dag i økende grad er rekruttert fra hjem der det ikke er tradisjon for å ta høyere utdanning. I kombinasjon med at de opplever sin arbeidskraft som veldig etterspurt og anerkjent, kan det være en drivkraft for å bli i yrket, forklarer Gulbrandsen. På landsbasis utdannes det nok barnehagelærere til ikke bare den nye pedagognormen på 43 prosent, men en dekning på 50 prosent. Unntaket er i Oslo, Akershus og Rogaland som først vil ha nok barnehagelærere i 2020. Økt anerkjennelse er en annen grunn til at de blir.


Forvist til et rom i kjelleren


Erfaringene til de fire ansatte i Bøleråsen barnehage stemmer godt overens med forskningen. Da styrer Kristin tok utdannelse i 1978 var barnehagelærerutdanningen vist til i et rom i kjelleren.
– Det er også blitt en større anerkjennelse for verdien av jobben vi gjør i samfunnet, og for hva vennskap og relasjoner betyr for barna, sier styreren.

– Lekens betydningen for barns utvikling er også mer anerkjent enn før, sier Kjersti Holt.

 

Får ikke jobbe i skolen

 

To andre forklaringer på at stadig flere barnehagelærer blir i barnehagen er høyere lønn, og at de har mistet muligheten til å undervise i grunnskolen. En barnehagelærer tjener nå i snitt 423.800 kroner i året mot 316.000 i 2006.

– For ti år siden lå barnehagelærerne på bunnen på SSB sin oversikt over livsinntekt, nå ligger de på samme nivå som andre i utdanningssektoren, sier Gulbrandsen. Den store barnehageutbyggingen har også gjort det lett å få jobb. For å få flere til å bli i jobben også i fremtiden mener forskeren lønnsutviklingen ikke bør henge igjen, videreutdanning bør gi høyere lønn, og det bør åpnes for barnehagelærere i de første trinnene i grunnskolen igjen.

– Vi trenger ikke gi oss med en pedagognorm på 50 prosent, sier Gulbrandsen. Han ser heller ingen grunn til at barnehagelærere skal ha kortere utdanning enn grunnskolelærere.

 

Stress og mangel på folk

 

Fremdeles slutter 20 prosent av barnehagelærerne i jobben. De slutter på grunn av stress, liten tid til barna, økte krav til dokumentasjon og mangel på folk. Det viser studien førstelektor Magritt Lundestad ved Oslo Met tidligere har gjort blant erfarne pedagogiske ledere, publisert i boken Barnehagen som arbeidsplass – å vare som pedagog og leder (2012).

– De blir ikke lei av barna, men synes de har for liten planleggingstid, ønsker flere faglige utfordringer og flere pedagoger, sier Lundestad. Flere får hørselsskader, eller andre helse- problemer.

– Flere savner mer samvær med barna, og å kunne være deltakende i leken over tid, sier Lundestad. Noen har rett og slett valgt feil yrke, mens andre blir barnehage- rådgivere og spesialpedagoger.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

 

Fakta

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 3 2018

Fakta om barnehagen

  • I 2000 var det bare 44 prosent av dem som hadde godkjent førskolelærerutdanning og var i yrkesaktiv alder, som faktisk jobbet i barnehagen.
  • I 2010 var det over 4000 pedagogiske ledere uten formell utdanning som barnehagelærer.
  • 1998: Halvparten av dem som utdannet seg som barnehagelærer, jobbet i en barnehage to år etter.
  • 2007: 77 prosent av dem som fullførte utdanningen, jobbet i en barnehage to år etter. 
  •  2012: 80 prosent av dem som fullførte utdanningen, jobbet i barnehage to år etter.

Kilde: Forsker Lars Gulbrandsen og artikkelen Barnehagelærere – fra mangel til overskudd (2018).

 

Derfor blir barnehagelærerne i jobben

1. Økt anerkjennelse av barnehagens kompetanse: Synet på barnehagen har endret seg fra nødvendig barnepass til en betydningsfull pedagogisk virksomhet.

2. Andre muligheter stenges: Etter 2000 ble førskolelærernes mulighet til å undervise i de første klassene i grunnskolen fjernet. I 2012 var 16 prosent av dem som jobbet i skolen førskolelærere, mot 25 prosent i år 2000.

3. Høyere lønn: I 2006 var årslønnen 316.000 i snitt, mot 423.800 kroner i 2017. En lærer uten ansiennitet har årslønn på 382.700 kroner og en lektor på 491.400 kroner.

4. Økt rekruttering til utdanningen fra arbeidsplassen: Nesten en tredjedel av studentene kombinerer utdanning med jobb i barnehagen, og har en tilknytning til arbeidslivet.

5. Endret sosial rekruttering: Tidligere ble barnehagelærere rekruttert fra middelklassen og familier med høy utdanning. I dag er stadig flere av studentene fra familier med lav, eller ingen utdanning.

6. Barnehagen har blitt en integrert del av utdanningsløpet.

Kilde: Forsker Lars Gulbrandsen og artikkelen Barnehagelærere – fra mangel til overskudd (2018).

 

Antall dispensasjoner

Her er oversikten over antallet pedagogiske ledere og styrere på dispensasjon de siste årene. Det vil si som ikke har formell utdanning som barnehagelærer.

  • 2017: 1266 pedagogiske ledere og 35 styrere
  • 2015: 1631 pedagogiske ledere og 41 styrere
  • 2012: 3270 pedagogiske ledere og 97 styrere

Kilde: SSB

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 3 2018

Fakta om barnehagen

  • I 2000 var det bare 44 prosent av dem som hadde godkjent førskolelærerutdanning og var i yrkesaktiv alder, som faktisk jobbet i barnehagen.
  • I 2010 var det over 4000 pedagogiske ledere uten formell utdanning som barnehagelærer.
  • 1998: Halvparten av dem som utdannet seg som barnehagelærer, jobbet i en barnehage to år etter.
  • 2007: 77 prosent av dem som fullførte utdanningen, jobbet i en barnehage to år etter. 
  •  2012: 80 prosent av dem som fullførte utdanningen, jobbet i barnehage to år etter.

Kilde: Forsker Lars Gulbrandsen og artikkelen Barnehagelærere – fra mangel til overskudd (2018).

 

Derfor blir barnehagelærerne i jobben

1. Økt anerkjennelse av barnehagens kompetanse: Synet på barnehagen har endret seg fra nødvendig barnepass til en betydningsfull pedagogisk virksomhet.

2. Andre muligheter stenges: Etter 2000 ble førskolelærernes mulighet til å undervise i de første klassene i grunnskolen fjernet. I 2012 var 16 prosent av dem som jobbet i skolen førskolelærere, mot 25 prosent i år 2000.

3. Høyere lønn: I 2006 var årslønnen 316.000 i snitt, mot 423.800 kroner i 2017. En lærer uten ansiennitet har årslønn på 382.700 kroner og en lektor på 491.400 kroner.

4. Økt rekruttering til utdanningen fra arbeidsplassen: Nesten en tredjedel av studentene kombinerer utdanning med jobb i barnehagen, og har en tilknytning til arbeidslivet.

5. Endret sosial rekruttering: Tidligere ble barnehagelærere rekruttert fra middelklassen og familier med høy utdanning. I dag er stadig flere av studentene fra familier med lav, eller ingen utdanning.

6. Barnehagen har blitt en integrert del av utdanningsløpet.

Kilde: Forsker Lars Gulbrandsen og artikkelen Barnehagelærere – fra mangel til overskudd (2018).

 

Antall dispensasjoner

Her er oversikten over antallet pedagogiske ledere og styrere på dispensasjon de siste årene. Det vil si som ikke har formell utdanning som barnehagelærer.

  • 2017: 1266 pedagogiske ledere og 35 styrere
  • 2015: 1631 pedagogiske ledere og 41 styrere
  • 2012: 3270 pedagogiske ledere og 97 styrere

Kilde: SSB