Annonse

– Vi er i ferd med å lage et samfunn der det å ha venner er en prestasjon. Vi må slutte å snakke så mye om vennskap og heller snakke om å ha noen å leke med. Du kan leke med noen uten å være venner, sier professor i barnehagepedagogikk Anne Greve ved Oslo Met storbyuniversitet. Foto: Charlotte E. Wiig

Anne Greve: Barnehagens viktigste oppgave er å bygge barns selvtillit

Anne Greve har sagt nei til å stille opp på Skavlan og er vettskremt før hun skal holde foredrag. Professoren mener barnehagens viktigste oppgave er å bygge barns selvtillit.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Hun er kjent for sin kamp mot formell læring i barnehagen og for å ta vare på lekens egenverdi. Hun er trolig den i Norge som kan mest om små barns vennskap og er en populær foredragsholder landet rundt. Anne Greve kvier seg ikke for å si regjeringens barnehagepolitikk midt imot. Hun er motstander av kartlegging og språkprogrammer og aktiv i Utdanningsforbundet. Nå er den engasjerte og frittalende barnehagelæreren blitt professor i barnehagepedagogikk ved Oslo Met storbyuniversitet. Hun er opptatt av at alle barnehagelærere skal finne sitt eget credo; hva de tror på, og hva som er viktig i jobben.

 

Lett å rive ned selvtillit

 

– Mitt credo er at barna hver dag skal bli anerkjent og respektert i barnehagen. Barnehagens viktigste jobb er å bygge barnas selvtillit. Da tåler de mer, mener professoren. Derfor er hun sterkt imot språkgrupper og språkpakker i barnehagen.

– Selv om vi driver med språkarbeid på en leken måte, er det lett at vi bygger ned barnas selvtillit, fordi barna lett oppdager om de svarer feil. Begynner barna på skolen med lav selvtillit tror jeg de stiller svakere, sier professoren. Selv kan hun takke en trygg barndom med selvstendige familiekvinner som forbilder for sin selvtillit.

 

Fritjof Nansens oldebarn

 

Med en utearbeidene mamma fikk Anne Grev mye ansvar.

– Jeg hadde ikke altfor mange venner og lærte tidlig å trives i sitt eget selskap. Kanskje var det ikke tilfeldig at hun, som er oldebarnet til Fridtjof Nansen, ble forsker med doktorgrad. Nansen som er mest kjent som polfarer, var også vitenskapsmann med doktorgrad.

– Jeg er stolt over å være hans oldebarn, men kanskje mer stolt av å være oldebarn av kona hans, romanse-sangerinnen Eva Sars Nansen. Hun holdt konserter mens han gikk til Nordpolen, hadde sin egen karrière og klarte å stå i alle hans elskerinnehistorier, forteller Greve. Hun har vokst opp i hagen til Polhøgda, Nansens hjem som nå er forskningsinstitutt. Flere i familien har arvet deler av den store tomta og bygd hus der, deriblant Anne, hennes mann og to barn. En arv Anne har tatt med fra oldefar Nansen er interessen for flyktningpolitikk. Nansen fikk Nobel fredspris for sin innsats for flyktninger. Anne er selv venn med en syrisk flyktningfamilie, som hun har hjulpet i Norge.

 

Serverte for kongen

 

Til tross for sin oppvekst på Oslos vestkant beskrives Anne Greve som ujålete og lite høytidelig.

– Jeg lærte tidlig at jeg ikke skulle tro jeg var noe fordi jeg var en Nansen, forteller Anne. Hennes oldefar var en god venn av Kong Haakon, så Annes mormor var i omgangskretsen til kongefamilien. Anne har selv som ung vært med og servert i selskaper der Kong Olav var tilstede.

– Min mormor var mitt store forbilde og veldig ujålete. Hun lærte oss at folk er folk, og at ingen er finere enn noen andre. Kanskje har min bakgrunn, der vi ikke trengte hige etter noe, gitt meg min trygghet, smiler professoren. Å bli professor har ikke vært noen selvfølge for den anerkjente forskeren, som var sikker på at hun ikke skulle bli barnehagelærer.

 

Et viktig personlig møte

 

– Jeg har hele tiden synes det var gøy med barn og trivdes godt på utplassering i en barnehage i 8. klasse, men med akademikerforeldre var ikke barnehagelæreryrket helt innafor, forteller Anne Greve. Moren var jurist og faren statsviter. Men det personlige møtet med Anne Holm, da Anne var praktikant i barnehagen hennes, gjorde at hun søkte seg inn på Barnevernsakademiet.

– Anne Holm var en faglig sterk og dyktig styrer, og fikk meg til å se hvor viktig jobben som barnehagelærer er, forteller Anne.

 

Nei til vennskapsgaranti

 

Anne Greve beskrives som en rask, positiv og handlekraftig person, som aldri sier «det blir vanskelig». Hun tok hovedfag ved siden av full jobb og samtidig som hun fikk sin første sønn. I permisjon med sønn nummer to begynte hun å skrive bok om vennskap, som ble starten på temaet hun tok doktorgrad på.

– På 80-tallet lærte vi at barn under 3 år ikke har sosial kompetanse og ikke var venner. Jeg så at det ikke stemte, sier Greve. Vennskap for henne betyr tillit og gjensidighet. En venn er en hun har full tillit til, kan snakke med alt om, og som stiller opp for henne – og motsatt.

– Jeg har et par nære venner av den typen, men mange andre venner, sier Greve. Men vennskapsgaranti i barnehagen er hun sterkt imot.

 

Professor Anne Greve er stolt over å være oldebarn av polfarer Fridtjof Nansen, og har selv arvet hans engasjement for flyktninger.
FOTO: Charlotte E. Wiig

Ulike typer venner

 

– Vi kan ikke bestemme at noen skal være venner. Vi er i ferd med å lage et samfunn der det å ha venner er en prestasjon. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men vi må slutte å snakke så mye om vennskap og heller snakke om å ha noen å leke med. Du kan leke med noen uten å være venner, sier Greve. Hun sier en venn ikke trenger være like gammel som deg. Det kan være en bestefar, en nabo eller en slektning.

– Vennskap er en gave og det skal man ikke ødelegge, mener Greve som ønsker at foreldre skal senke skuldrene med hensyn til kravet om at barna skal ha venner.

 

Ødela barnas vennskap

 

Anne forteller ærlig at hun som barnehagelærer selv har ødelagt et vennskap.

– Det var to barn som alltid ville leke med hverandre og som lagde mye støy og uro i leken. Jeg tenkte de hadde dårlig innflytelse på hverandre og skilte dem på hver sin avdeling. Etterpå innså jeg at jeg heller burde snakket med dem om bråket, forteller Anne. Annes to sønner har gått i barnehagen, og hun selv i barnepark.

Anne prater engasjert og mye; på ut-pust og inn-pust så de brune og oransje trekulene på kjedet dingler over den burgunder pologenseren. Hun vil så gjerne fortelle om det siste forskningsprosjektet om barnehagelærernes deltakelse i barns dramatiske lek som hun holder på med sammen med universitetslektor Knut Olav Kristensen. Om hvor viktig det er at barnehagepersonalet deltar i lek. Smilet blir med ett alvorlig.

– Vi er i ferd med å snakke leken ned. Vi må få leken tilbake som den aller viktigste aktiviteten i barnehagen. Den beste skoleforberedelsen er å få barna til å leke i barnehagen.

 

Sa først nei til Skavlan

 

Anne Greve beskrives som en entusiastisk person med godt humør. Hun omtales som lett å omgås og til å stole på. Anne beskrives som karismatisk, en som lett tar rommet og snakker mye. Det har ikke alltid vært slik. Hun kan sitte og kaldsvette før et foredrag og tvinge seg selv til å ta ordet i store forsamlinger.

– Jeg har lært meg til å stå i det og tenke: Hva er det verste som kan skje? Og har erfart at det går bra, men det har kostet meg mye å komme dit, sier Greve. På veien sa hun først nei til å snakke om vennskap i tv-programmet «Skavlan», men gang nummer 2 sa hun ja etter massiv støtte fra kollegaer.

– Jeg var bevisstløs av skrekk, men klarte å svare. Jeg brenner slik for faget at jeg må våge å få det ut, minnes professoren. I dag er hun ikke redd for å si hva hun mener, og tar ofte ordet i den offentlige debatten.

– Jeg kan nok oppfattes som tøff, vanskelig og skremmende, for jeg går hardt ut når jeg er engasjert, sier professoren.

 

Dedikert barnehagelærer

 

Anne Greve beskrives som en dedikert barnehagelærer som er opptatt av å ikke fjerne seg fra barnehagen i jobben på universitetet.  Derfor har professoren vært mer opptatt av å formidle sin forskning i andre tidsskrift, enn de som gir akademiske poeng. Hun har hatt dårlig selvtillit på det å være forsker, fordi hun kommer fra praksisfeltet og fikk flere avslag på veien til å bli professor. Professoratet ser hun på som en anerkjennelse.

– Jeg merker at folk hører mer på meg nå, og det gir meg en faglig tyngde, sier Greve. Fagforeningsengasjementet ble bokstavelig talt tent da barnehagen hun jobbet i som ung barnehagelærer brant ned. De ansatte fikk ikke oppfølgningen Anne mente de burde, og hun ble raskt kommunens første hovedverneombud for barnehageansatte. Nå jobber hun tjue prosent i Utdanningsforbundet som kontaktperson for universitets- og høgskolesektoren i Oslo.

– Som professor er det viktig at jeg er en del av profesjonen. Barnehageopprøret mot ny stortingsmelding i 2016 viser hvor viktig det er å stå sammen, sier Greve, som gjerne går i en varm diskusjon med Utdanningsforbundet.

 

Tur med hunden og rockekonsert

 

Anne er et ja-menneske og spør du mannen hennes vil han si hun jobber for mye. Når hun ikke arbeider sitter hun gjerne med en god bok på stranda nedenfor huset, går en tur med hunden i skogen eller i teater. Hun hører gjerne på klassisk musikk, men stiller selvsagt opp når sønnen Jacob (27) holder rockekonsert. Lykken er å få til noe bra, som å se den syriske familien hun har hjulpet ha det godt, å oppleve at hun har med forsamlingen når hun holder foredrag og å gå tur med bikkja og se en soloppgang. Hun har det ikke bra når hun har sagt for mye ja, og ikke rekker stille opp for dem som trenger henne.

Hva vil du bli husket for?

– At jeg har vært et engasjert menneske som har betydd noe for profesjonen. En som ikke har vært noe orakel, men som har engasjert andre gjennom mitt engasjement. En som er ærlig og redelig og får folk til å tenke selv.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2018

Anne Greve (59)

•   Vokst opp: I et hus på tomta til sin oldefar Fridtjof Nansen på Polhøgda i Bærum.

•   Jobb: Professor i barnehagepedagogikk, Oslo Met.

•   Bakgrunn: Utdannet førskolelærer ved Barnevernsakademiet i Oslo i 1983. 17 års erfaring fra arbeid i barnehage og et år som lærer. Har studert et år ved Universitetet i Paris. Vært tillitsvalgt for Norsk Lærerlag, både på kommune- og fylkesnivå og hovedverneombud for barnehageansatte i Bærum.

•  1993: Tok hovedfag i barnehagepedagogikk. Forsket på vennskap og lek, de yngste barna og barnehagelærerens profesjonshistorie.

•  Fra 2002: ansatt som høyskolelektor ved barnehagelæreutdanningen ved HiO. Medlem av Utdanningsforbundet
og kontaktperson for universitets- og høgskolesektoren i Oslo.

•  2007: Doktorgrad om Vennskap mellom små barn i barnehagen. Vært leder av flere forskningsprosjekt, det siste om forståelsen av risikobegrepet i franske og norske barnehager.

•  Fra 2012: Professor II ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Har skrevet flere bøker som Førskolelærerens historie, Faglighet i barnehagen og Vennskap med Maria Øksnes.

•   Skriver bloggen: blogg.hioa.no/godebarnehageliv

   Bor: på Lysaker i Bærum

•   Familie: Gift, to sønner på 23 og 27 år.

•   Liker: Å gå tur, sitte på stranda med en bok, svømme, gå i teater, høre på musikk: like gjerne klassisk som rock.

•   Aktuell: Ny professor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2018

Anne Greve (59)

•   Vokst opp: I et hus på tomta til sin oldefar Fridtjof Nansen på Polhøgda i Bærum.

•   Jobb: Professor i barnehagepedagogikk, Oslo Met.

•   Bakgrunn: Utdannet førskolelærer ved Barnevernsakademiet i Oslo i 1983. 17 års erfaring fra arbeid i barnehage og et år som lærer. Har studert et år ved Universitetet i Paris. Vært tillitsvalgt for Norsk Lærerlag, både på kommune- og fylkesnivå og hovedverneombud for barnehageansatte i Bærum.

•  1993: Tok hovedfag i barnehagepedagogikk. Forsket på vennskap og lek, de yngste barna og barnehagelærerens profesjonshistorie.

•  Fra 2002: ansatt som høyskolelektor ved barnehagelæreutdanningen ved HiO. Medlem av Utdanningsforbundet
og kontaktperson for universitets- og høgskolesektoren i Oslo.

•  2007: Doktorgrad om Vennskap mellom små barn i barnehagen. Vært leder av flere forskningsprosjekt, det siste om forståelsen av risikobegrepet i franske og norske barnehager.

•  Fra 2012: Professor II ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Har skrevet flere bøker som Førskolelærerens historie, Faglighet i barnehagen og Vennskap med Maria Øksnes.

•   Skriver bloggen: blogg.hioa.no/godebarnehageliv

   Bor: på Lysaker i Bærum

•   Familie: Gift, to sønner på 23 og 27 år.

•   Liker: Å gå tur, sitte på stranda med en bok, svømme, gå i teater, høre på musikk: like gjerne klassisk som rock.

•   Aktuell: Ny professor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met.