Adrian har et godt og nært forhold til de ansatte i barnehagen, som pedagogisk medarbeider Gunn Bente Pedersen.Foto: Tore Fjeld
Adrian har et godt og nært forhold til de ansatte i barnehagen, som pedagogisk medarbeider Gunn Bente Pedersen.Foto: Tore Fjeld

-Vi lærer mye av Adrian

For Hektneråsen barnehage er det en ressurs å ha et barn med Downs syndrom som Adrian (3).

Adrian Ødegården er en aktiv krabat som er glad i å leke. Noe av det morsomste han vet er barnehagedisko med fargerikt lys og fengende musikk. Adrian har Downs syndrom, og trenger derfor tilrettelegging av hverdagen. Det kan være tiltak for å stimulere språkutviklingen, som tegn-til-tale (norsk med tegnstøtte).

Denne artikkelen er også publisert i Første steg nr.2/2017

Tegn til tale

  • Brukes for å tydeliggjøre talespråket til å styrke samspill og språkutvikling. 
  • Er tegnspråk utviklet for døve, men tegnene brukes sammen med tale. 
  • Noen barn med utviklingshemming lærer mange tegn før de klarer å si ordene.

Kilde: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

– Vi ser på Adrian som en kjemperessurs for barnehagen. Han lærer oss mye, og de ansatte får mulighet til å øke sin kompetanse, sier daglig leder Jeanette Sjetne i Hektneråsen FUS barnehage. Det er en privat barnehage i FUS-kjeden, eid av Trygge Barnehager.

 

Fordel for barna

Pia Sjøvall-Carlsen som er pedagogisk leder i Adrians avdeling, tror at det å ha et barn med litt spesielle behov i barnehagen, gjør at de andre barna blir flinkere til å inkludere og utvikle empati.

– Adrian er en helt vanlig gutt, som er en fullverdig del av gjengen i barnehagen. Så lenge vi forteller og forklarer, tar barna det helt naturlig at han har noen utfordringer, sier barnehagelæreren. For foreldrene Jens og Katherine Ødegården var det viktig at Adrian skulle gå i en barnehage i nærmiljøet. Storesøster Sarah går i samme barnehage,og planen er at lillebror William også skal begynne der. Før Adrian begynte i barnehagen var personalet i møte med blant annet helsesøster, for å kartlegge tiltak. Det var ikke nødvendig med fysiske tilrettelegginger, siden Adrian motorisk var på nivå med andre barn. Nå har han fått en egen stol slik at han kan sitte litt bedre, men ellers er han med på alle aktivitetene.

– Adrian trives kjempegodt i barnehagen. Han gjør ofte ting først i barnehagen, som å spise selv, forteller Katherine.

 

Ansatte på kurs

Adrian har foreløpig ikke så mye muntlig språk, men begynner å få god språkforståelse. Han lager stadig flere lyder, og de ansatte er ganske sikre på at det ikke er lenge før han lærer å snakke.

– Flere av de ansatte har vært på kurs i tegn til tale. Det er veldig spennende, og gir en unik mulighet til å utvikle vår kompetanse. I barnehagelærerutdanningen er det lite fokus på funksjonshemmede barn, sier Jeanette Sjetne. Barnehagelærer Pia Sjøvall-Carlsen forteller at de andre barna begynner å ta etter når Adrian og de ansatte bruker tegn-til-tale. Og når de skal trene med Adrian på andre ting, tar de gjerne med ett eller flere av barna for at han skal være en del av fellesskapet.

 

Ønsker forutsigbarhet

Den særskilte tilretteleggingen av Adrians barnehagehverdag krever en del ekstra tid av barnehagelærerne. De må finne opplegg han kan gjøre på nettbrett, skrive ut bildekort og gjennomføre tiltakene.

– Det høres kanskje ikke ut som en stor jobb, men å lage et godt opplegg tar mye tid, sier Sjetne. Denne ekstra tidsbruken blir delvis dekket med ekstra penger fra kommunen, delvis over barnehagens ordinære budsjett.

– Skulle vi ønske noe annerledes, måtte det vært en større forutsigbarhet i økonomien, slik at vi kunne vi kunne bruke en fast person som tok seg av de ekstra tiltakene rundt Adrian. Slik det er i dag, må vi søke hvert år om ekstra penger. Planen er jo at han skal være en del av barnegruppa helt til han begynner på skolen, sier barnehagens daglige leder.