Politikere bør ikke snakke om «nok voksne» i barnehagen
Debatt: ...som om det er likegyldig hvem som jobber i barnehage, bare de er over 18 år.
Publisert
Sist oppdatert
Jeg fikk dette spørsmålet av en Høyre-politiker på et møte nylig: «Hvor mye av jobben som barnehagelærer, prosentvis, handler om noe annet enn det den burde?»
Vanskelig, men veldig bra spørsmål!
Når Anita Cirotzki lurer på om barnehagelærere får brukt kompetansen sin til det beste for barna, så kan det se ut som det er en bred interesse for at vi tar denne debatten nå.
Politikeren ønsket at vi skulle bruke verdifull barnehagelærertid på det som svarte best til stillingen, og det er jeg enig i. Det er allikevel vanskelig å forsøke å avgrense dette. Jeg opplever at motstanden mot å differensiere på rolle eller stilling er stor. I noe grad fra barnehagelærerne selv, men også fra styrere, fagarbeidere og pedagogiske medarbeidere.
Det virker mer vanlig i norske barnehager å dele oppgaver etter om du har tidlig eller sein vakt, enn det gjør å dele etter stilling og rolle. Den knappe bemanningsnormen forsterker problemet fordi den gjør oss avhengige av at oppgavene flyter rent tidsmessig. I 2023 skrev Hege Fimreite og Astrid Bakken om dette i Utdanningsnytt. De ble overrasket over den flate strukturen de møtte i barnehagene. Jeg er ikke så overrasket, men jeg tror de har sett noe viktig.
Hvordan vi deler oppgaver er uløselig knyttet til den flate strukturen som finnes i barnehage, til organiseringen av arbeidet, forventningene til stillingen og forventningene fra leder, kollegaer, barn og foreldre. Alle i barnehagen gjør på en måte «alt», og min erfaring er at barnehagelæreren har sine spesialiserte oppgaver i tillegg.
I den grad barnehagelærere forsøker å begrense at de skal ha ansvar for «alt» så møter de gjerne motstand. Motstand i form av en forventning om solidaritet til at vi er «et lag». Det laget mener jeg hadde hatt godt av å skille bedre på spesialiserte roller. Litt som på et fotballag – ikke alle er opp og scorer hele tiden. Jeg støtter det Fimreite og Bakken beskriver som: misforstått likeverd. «At barnehagelærarane har fagkunnskap, handlar ikkje om at dei er meir verdt som menneske, men at dei har eit spesielt ansvar som profesjonsutøvar.»
Det handler ikke om status på oppgaven, det handler om fagkunnskap. Fallgruven her er åpenbar, man kan lett bli tolket som «fin på det», hvis man mener at man ikke skal bruke arbeidstida si på å vaske opp.
Dette sier rammeplanen at barnehagelærerens jobb egentlig er:
«Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede.» KD 2017.
Oppgavene jeg faktisk har hatt på jobb er det rammeplanen beskriver, men også veldig mye mer. Oppgavene kommer bare seilende uten tanke i en vanlig barnehagehverdag. Det er mye praktisk arbeid som må løses i en barnehage. Jeg har måttet løse de fordi de lå til den vakten jeg hadde. Eller jeg ikke hadde lyst på et stempel som «fin på det» og ville være en av gjengen som sto skulder til skulder i «alt».
Jeg har løst de fordi det bare var meg der, man er ganske ofte alene. Jeg har løst de fordi lederen min sin pult var nedlesset med for mange oppgaver selv. Her er noen helt vanlige eksempler på oppgaver jeg sikkert ikke burde hatt eller tatt, men som jeg tok allikevel fordi det var det som trengtes når jeg jobbet som barnehagelærer.
Starte dagen med å smøre 100 ostesmørbrød, for da kan lunsjen gå litt enklere med tanke på opprydning for de som står alene etterpå. Rydde hyller i garderoben fordi ellers blir det vanskelig å finne klær der. Vaske håndklær og kluter, vaske bord, tømme oppvaskmaskin, vaske leker, vaske gulv etter ulike former for uhell. Bestille frukt for hele barnehagen.
Ringe etter vikarer og omorganisere vaktene på avdelingen på grunn av det uendelige sykefraværet. Rydde. Lek og aktivitet med små barn er rotete – og barna skal rydde de altså, men rydding i systemet rundt leker og materiell – det må «noen» gjøre. Rense rør for sand burde helt sikkert fagfolk gjort, men det kunne ikke tissetrengte barnehagebarn vente på. Så «I fix».
Kort sagt, det er lett å lage en lang liste over oppgaver som var unødvendig bruk av barnehagelærertid.
I tillegg til de praktiske og arbeidskrevende oppgavene som jeg lager eksempler på over her, så er - barnehagen - gitt oppgaver om å tilrettelegge det allmennpedagogiske miljøet for barn som trenger støtte. Det blir også oppgaver på barnehagelærerens bord.
Det er en stor jobb å forberede seg på saker som skal henvises eller meldes bekymring på. Henvisninger, kartlegginger og utprøving av tiltak, rigg av spesialpedagogikk innenfor allmennpedagogisk trange rammer er oppgaver som øker på for barnehagene våre – og de treffer barnehagelærerne hardt.
Hvis barnehagelærere primært skal «iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn.», krever det at vi har tilstrekkelig, kompetent bemanning, god oppgavefordeling og en solid rigg for spesialpedagogisk hjelp med kort responstid. Bemanningen må være romslig nok, hvis pedagogikken, og barnehagelæreren, skal få rom til å være planlagt og gjennomtenkt.
Da kan vi kanskje lykkes med å dempe presset på stillingen, og få til å rekruttere og beholde barnehagelærere. Økende mangel på barnehagelærere bør bekymre politikerne mer enn det kanskje gjør. Kanskje er manglende struktur på oppgavedeling en del av forklaringen på slitasjen og frafallet vi ser hos barnehagelærerne, men det grunnleggende problemet er og blir bemanningstetthet.
Politikere kan hjelpe oss ved å være opptatt av å øke andelen barnehagelærere, og bemanningen som helhet. De bør ikke snakke om «nok voksne» i barnehagen, som om det er likegyldig hvem som jobber i barnehage, bare de er over 18 år.
Jeg klarer nok ikke gi et svar i prosent eller brøk, men dette er mitt innledende svar på hva barnehagelærerne gjør på jobb i virkeligheten. Sett opp mot det jeg som barnehagelærer mener, og ikke minst hva rammeplanen sier skal avgrense arbeidet. Jeg tror helt klart det er noe å hente på å avgrense hva som skal være barnehagelærerens oppgaver på jobb.
