Når lekene skaper konkurranse og ekskludering

Barn beskytter leken sin når den fungerer. De markerer grenser, bygger «barrikader» og bestemmer hvem som kan være med. Det er en måte å forsvare kvaliteten i leken på (Alcock, 2024). De barna som ikke var med når leken startet, har ikke nødvendigvis forstått innholdet og meningen med leken.

Når lek blir konkurranse

I mange barnehager er det langt flere barn enn populære leker. Den kuleste bilen eller den fineste kjolen er gjerne bare én. Resultatet blir konkurranse og ekskludering. Ofte må de voksne gå inn og regulere: «Du har hatt den bilen lenge nå, nå er det Martins tur.» Men da handler leken ikke lenger om fantasi og samspill. Den handler om å eie. Barn lærer dermed at å ha er viktigere enn å skape.

Er alternativ til dyre materialer

Visste du at istedenfor å kjøpe et 200 deles magnetsett fra lekolar til over 4000 kroner, for samme pris kan kjøpe 100-200 meter med solide planker i forskjellig lengde og tykkelse?

Hva om vi heller gir barna store mengder åpne og delbare materialer – planker, rør, kasser eller vann i sandkassen? Forskning viser at slike materialer fremmer samarbeid, kreativitet og fysisk aktivitet (Houser et al., 2016; Maxwell et al., 2023; Yılmaz & Bulut, 2023; Zeng et al., 2019). Flere barn kan delta samtidig, og dynamikken i leken endres. Plutselig er det ikke de sterkeste eller mest dominerende som blir de mest attraktive lekekameratene, men de barna som lytter og bygger videre på andres ideer.

Ikke et kappløp om ting

Selvfølgelig møter barna konkurranse senere i livet. Men barnehagen bør ikke være en miniatyrutgave av arbeidsmarkedet. Her bør vi gi barna erfaringer med samarbeid, medmenneskelighet og fellesskap – ikke bare kamp om ressurser. Og hvordan gjør vi dette? Tillat barna å leke med udefinert lekemateriale istedenfor lekolars svindyre leker.

Referanser:

• Alcock, S. J. (2024). A case study of young children’s play negotiations in free play. Early Years, 44(2), 228–243. https://doi.org/10.1080/09575146.2023.2266590
• Houser, N. E., Roach, L., Stone, M. R., Turner, J., & Kirk, S. F. L. (2016). Let the children play: Scoping review on the implementation and use of loose parts for promoting physical activity participation. AIMS Public Health, 3(4), 781–799. https://doi.org/10.3934/publichealth.2016.4.781
• Maxwell, C., Campbell, C., Rehman, L., Smith, M., Whiteway, S., Timmons, B. W., & Carson, V. (2023). Impact of an outdoor loose parts play intervention on Nova Scotian preschoolers’ physical literacy. BMC Public Health, 23, 1181. https://doi.org/10.1186/s12889-023-16030-x
• Yılmaz, A., & Bulut, A. (2023). Playing at the schoolyard: The who’s, the what’s and the how long’s of loose parts. Children, 10(2), 240. https://doi.org/10.3390/children10020240
• Zeng, N., Ayyub, M., Sun, H., Wen, X., Xiang, P., & Gao, Z. (2019). Educator perceptions on the benefits and challenges of loose parts play in the outdoor environments of childcare centres. AIMS Public Health, 6(4), 461–475. https://doi.org/10.3934/publichealth.2019.4.461