MEST LEST
Ja til rettferdig og god vurdering – nei til symbolpolitikk
Debatt: – Hvis målet er å faktisk styrke vurderingspraksisen i skolen, anbefaler vi andre grep enn pålagt anonym vurdering.
«Trynefaktoren» skal ut av osloskolen, kan vi lese i Aftenposten 26. august. Det høres tilforlatelig ut. Utdanningsforbundet Oslo er også mot «trynefaktor» og mener at vurdering i skolen bør være så objektiv, god og rettferdig som mulig.
Det som skurrer for oss, er den foreslåtte metoden for å sikre bedre vurdering: pålagt anonym vurdering av en heldagsprøve i norsk i 10. trinn og vg3 denne høsten. At dette er den beste metoden for å sikre bedre vurderingspraksis i osloskolen, kjøper vi ikke.
Anonym vurdering krever ressurser
For det første krever gjennomføring av pålagt anonym vurdering ressurser i form av tid, og tid er som kjent penger. Det er ikke sånn at skolene får ekstra midler til gjennomføringen, selv om forsøket høsten 2024 viste at ordningen førte til merarbeid. Uten at skolene får ekstra ressurser til det nye forsøket med anonym vurdering høsten 2025, vil midler til gjennomføringen måtte hentes fra andre poster på skolenes allerede trange budsjetter.
Samtidig må lærerne legge bort noen av sine andre viktige oppgaver for å få tid til dette ekstraarbeidet. Da er det viktig at tiltaket er verdt investeringen. Det stiller vi spørsmål ved.
Anonym retting og vurdering i skolen er nemlig ikke noe nytt. Det har vært prøvd flere ganger tidligere, både i Oslo og andre steder i Norge. Erfaringer og evalueringer fra tidligere forsøk har ikke vist spesielt entydige eller gode resultater. Anonym vurdering som obligatorisk ordning er derfor ikke blitt videreført. Det er det gode grunner til.
Dårlig idé
Å vurdere besvarelser anonymt kan være nyttig og er noe lærerteam og skoler allerede gjør når det er hensiktsmessig. Å innføre anonym vurdering som et sentralt pålegg er likevel en dårlig idé. Underveisvurderingen i skolen skal dekke flere funksjoner. Den skal være læringsfremmende og motiverende. Da er det avgjørende at læreren kjenner elevene sine godt for å se og anerkjenne utviklingen de har hatt i faget.
Underveisvurderingen skal også brukes for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Da er faglærer avhengig av god innsikt i hva eleven mestrer for å kunne gi råd om hva eleven bør jobbe videre med i faget. Anonym vurdering kan bidra til å svekke læringsdialogen mellom lærer og elev, noe som er det motsatte av det som er intensjonen med underveisvurderingen.
Det er derfor viktig at når og hvordan anonym vurdering brukes, baseres på faglige og pedagogiske vurderinger, ikke på obligatoriske, sentrale pålegg. Hvis målet er å faktisk styrke vurderingspraksisen i skolen, anbefaler vi heller å prøve andre grep enn pålagt anonym vurdering.
Ikke glem eksamen
Vi må heller ikke glemme at vi allerede har en omfattende og obligatorisk ordning for anonym sluttvurdering i norsk skole. Den kalles eksamen. Gjennom eksamensordningen er anonym vurdering er satt i system. Eksamen er en viktig, ekstern og anonym vurdering som har en klar funksjon i vurderingsordningen og for skolen som helhet.
Utdanningsforbundet Oslo er for rettferdig og god vurdering i skolen. Vi er for at elevene får vurderinger og tilbakemeldinger som gir dem anerkjennelse for det de har lært, råd om hva de kan gjøre for å utvikle seg videre i faget og motivasjon til å lære mer. Vi er for oppgaver og vurderingssituasjoner som gir mestring, men også utfordrer, som kan være spennende og noen ganger slitsomme.
Vurdering for og av læring er noe lærere bruker mye tid på og noe som er svært viktig for oss. Lærere er pålagt å vurdere elevenes læring gjennom lov og forskrift. Da er det avgjørende at lærernes rammevilkår for å løse denne viktige oppgaven er tilstrekkelig gode. Her er vi ikke i mål.
Hvordan kan vurderingspraksis osloskolen bli enda bedre og oppleves mer rettferdig? Hva bør det satses på istedenfor pålagt anonym vurdering? Vi har spurt våre medlemmer på videregående skole om hva de trenger for å jobbe godt med vurdering.
Hva sier lærerne?
Lærere forteller oss at de ikke opplever at det settes av nok tid til vurderingsarbeid – hverken det individuelle eller det som gjøres i samarbeid med andre. De ønsker seg mer tid og anledning til å rette sammen og diskutere elevbesvarelser og tilbakemeldinger med hverandre, både internt på skolen og på tvers av skoler. Dette kan bidra til å videreutvikle den enkelte lærers vurderingspraksis og understøtte en god vurderingskultur.
At det legges bedre til rette for gjennomføring av vurderingssituasjonene lærerne mener er riktige, er også viktig. Videre trenger lærere gode digitale verktøy og systemer som faktisk fungerer til formålet – altså undervisning og vurdering. Gruppestørrelsen i skolene har også stor betydning for at det skal være mulig å vurdere og følge opp den enkelte elevs læring på en god måte. Derfor bør det i mange tilfeller bli langt færre elever i klassene.
Nyutdannede lærere må sikres tilstrekkelig veiledning innen vurdering kombinert med redusert undervisningsplikt. Dette vil også kunne ha den bivirkningen av de blir i skolen. Lenge. Også fysiske rammefaktorer som tilgang til egnede rom og annet utstyr til gjennomføring av varierte og gode lærings- og vurderingssituasjoner, skorter det ofte på. Noe så enkelt som grupperom er det på mange skoler for få av. Dette bør løses.
Alt dette mener vi vil være nyttige og virksomme tiltak for å videreutvikle vurderingspraksisen i osloskolen. Noe koster penger. Noe handler om prioriteringer. Mye handler om å lytte.
