Full krangel om driftstilskudd til private barnehager
Regjeringa mener deres nye ordning for søknad om driftstilskudd er bedre og mer oversiktlig for de private barnehagene. Barnehageeierne er ikke enige.
Publisert
Sist oppdatert
I mars kunngjorde regjeringa en ny finansieringsforskrift for tilskudd til private barnehager. Vedtaket om driftstilskudd regnes ikke lenger som et enkeltvedtak, og kan derfor ikke klages på. Fremskrittspartiet er kritiske til endringen, og det er også NHO og PBL, Private barnehagers landsforbund (PBL).
Regjeringa forsvarer endringen, og mener den gir en mer åpen og rettferdig prosess.
– Satsene for tilskudd til private barnehager skal utredes og sendes på offentlig høring før de vedtas, slik at alle berørte kan gi innspill. Endringen sikrer en mer åpen og bred prosess, der alle private barnehager får mulighet til å uttale seg samtidig, i stedet for at kun enkeltaktører kan påvirke gjennom klage på vedtak, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Øyvind Jacobsen (Ap).
PBL mener regjeringa prøver å pynte på realitetene når de sier at barnehagene fortsatt har klagerett.
– At statsråden og politisk ledelse viser til at private barnehager kan klage på vedtaket om den individuelle tilskuddstildelingen, kan etterlate et feilaktig inntrykk av at denne endringen er mindre alvorlig og inngripende enn den i realiteten er, sier Marius Iversen, kommunikasjonsdirektør i PBL.
Klageretten
Det konflikten står om er klageretten.
I dag kan private barnehager klage på vedtak om tilskuddssats, men etter at endringene trer i kraft kan de ikke lenger klage på dette. Det de derimot har anledning til å klage på, er fastsettes etter en høringsrunde en gang i året, og skal etter endringen kalles grunntilskudd.
Det barnehagene derimot kan klage på er den individuelle tildelingen til den enkelte barnehage.
– Den individuelle tildelingen er i praksis kun en øvelse der kommunen multipliserer den aktuelle tilskuddssatsen med antall små og store barn i barnehagen. Dette er enkel matematikk som det gir liten eller ingen verdi for barnehagene å ha klagerett på, sier Iversen i PBL.
– Får like mye
Regjeringa mener også at størrelsen på beløpet de private barnehagene får, ikke endres.
– Tilskuddsnivået påvirkes ikke av denne endringen. Reglene for hvordan satsene beregnes ligger fast i barnehageloven og finansieringsforskriften, og er fortsatt detaljerte og styrende, sier Johansen i KD.
Han påpeker at private barnehager i tillegg vil beholde retten til å klage enkeltvedtaket om den individuelle tilskuddstildelingen som de får etter at satsen er fastsatt.
PBL frykter at de private barnehagene kommer til å få mindre, nå som de ikke kan klage på vedtaket. De har laget et regnestykke hvor de konkluderer med at klageretten har ført til at private barnehager har fått 500 millioner kroner mer i tilskudd i de siste tre årene. De mener nå at Nordtuns forskrift gjør at barnehagene mister retten til å få prøvd om tilskuddet er riktig beregnet.
– Å hevde at tilskuddsnivået ikke påvirkes av denne endringen er misvisende og historieløst. Departementet er godt kjent med at PBL kontrollerer tilskuddssatsene i kommunene, og at vi årlig avdekker feil i om lag halvparten av kommunene. Noen satsvedtak korrigeres i samarbeid med kommunene, mange etter klageprosesser, sier Iversen i PBL.
Regjeringa mener på sin side at endringen var nødvendig.
– Endringen var nødvendig for å følge forvaltningslovens grunnleggende prinsipper. Å behandle satsene som enkeltvedtak ville krevd unntak i loven, og kunne svekket andre berørtes rett til å uttale seg, sier Jacobsen.
