Det haster å utvikle språk og verktøy som gjør at lærere ikke bare bruker KI, men også forstår, vurderer og utfordrer den

I Utdanningsnytt 17. september 2025 kan vi lese at «KI-bruk blant lærere øker», ifølge en fersk rapport fra Kopinor og Ipsos. Undersøkelsen viser at halvparten av lærerne på ungdomstrinnet bruker kunstig intelligens (KI) regelmessig i undervisningen. I videregående skole er tallet 45 prosent, og selv på barnetrinnet oppgir 36 prosent å bruke KI månedlig eller oftere. Bruken gjelder særlig generering av oppgaver, forenkling av tekster og utvikling av undervisningsmateriell.

Disse tallene bekrefter en utvikling vi også ser internasjonalt i europeisk sammenheng: lærere tar i bruk nye digitale verktøy i stor skala, ofte raskere enn utdanningssystemet klarer å følge opp med kompetanseutvikling og faglig refleksjon. Utviklingen skjer ofte uten at vi som lærere og lærerutdannere tar oss tid til å stille de mest grunnleggende spørsmålene: Hva er det vi gjør når vi tar denne teknologien i bruk? Og hva er det vi slutter å gjøre?

Et europeisk utviklingsarbeid

Det EU-finansierte prosjektet SmartStart Teacher Academy som vi er en del av, har fått over 17 millioner kroner gjennom EUs lærerakademi-satsing. Prosjektet består av en rekke land med representanter fra universiteter til grunnskoler, organisasjoner og teknologiske utviklingsmiljøer. 

Målet er å støtte lærere og lærerutdannere i møtet med KI, og samtidig utvikle pedagogiske, etiske og faglige rammer for bruk i skole og lærerutdanning. I et samarbeid med Karlstad Universitet (Sverige) jobber vi med både forskning, kursutvikling og kritisk vurdering av hvordan slike teknologier påvirker skolens praksis og verdier.

Teknologiens doble løfte

Det er lett å se hvorfor bruken øker. KI kan bidra til differensiering, språkstøtte, forenkling av komplekst fagstoff, og gi lærere forslag til oppgaver og ressurser. For noen elever kan det senke terskelen inn i læring, og i enkelte tilfeller vekke ny interesse for fag de tidligere har følt seg fremmed for.

Men det finnes også en annen side: Når generative språkmodeller brukes til å planlegge undervisning, gi elevrespons, generere tekster og oppgaver, hva skjer da med lærerens rolle som fagperson og relasjonsskaper? Hva skjer med elevenes aktive læringsprosess, med nysgjerrighet, kritisk tenkning og samarbeid?

Det vi risikerer, er at teknologien ikke bare hjelper læreren, men overstyrer det pedagogiske skjønnet. At KI brukes fordi det går raskt, ikke fordi det gir bedre læring. At teknologien gjør det mulig å hoppe over prosessen, og gå rett til produktet. Resultatet kan bli overfladisk læring uten refleksjon.

Et faglig og etisk ansvar

Som pedagogikkforskere er vår rolle i dette prosjektet blant annet å bidra med kritiske perspektiver: Når og hvorfor bør vi bruke KI i skolen, og når bør vi la være? Hvordan vurderer vi teknologier som fremstår nøytrale, men som er designet med visse verdier, antakelser og mål? Hva slags skole og menneskesyn ligger til grunn? 

Jermstad viser i sin Ph.d.-avhandling at det har vært en mangel på refleksjon omkring hvordan KI påvirker pedagogiske verdier. Hun understreker at ledere i utdanningsinstitusjoner må vurdere nøye hvilke konsekvenser det får når denne nye aktøren introduseres i relasjonen mellom lærere og elever/studenter.

Dette handler ikke bare om teknologisk kompetanse, men om profesjonsetikk og verdibevissthet. Teknologi er aldri bare et verktøy, det påvirker hvordan vi tenker om kunnskap, relasjoner, vurdering og læring. Det former hva vi ser som mulig og ønskelig.

Lærernes stemme må styrkes

I SmartStart utvikler vi både digitale ressurser og kurs for lærere og lærerstudenter i hele Europa. Vi samarbeider tett med skoler, lærere og aktører som kombinerer digital kompetanse med pedagogisk innsikt. Men det viktigste er kanskje ikke teknologien i seg selv, men at lærernes stemme og profesjonelle vurdering får rom i møte med den. Det haster å utvikle språk og verktøy som gjør at lærere ikke bare bruker KI, men også forstår, vurderer og utfordrer den.

Skal teknologien bidra til god undervisning, må den ikke erstatte det læreren gjør best: se, forstå, justere og støtte elevene i meningsfulle læreprosesser.