– Skoleledelsen er blitt mindre restriktive. Har vi en idé, får vi gjerne beskjeden: «Gjør det, prøv det!» Før Frihetsforsøket fikk vi ofte nei. Nå er målet å teste ut så mange ideer som mulig i løpet av disse tre årene, sier Camilla Holdt.
Annonse
Holdt er lærer for 2. trinn ved Bjergmarkskolen i Holbæk kommune i Danmark. Holbæk ligger rundt en times kjøring nordvest for København og har 11 grunnskoler. Ved Bjergmarkskolen går 1200 elever, fordelt på 0. til 9. klasse. For et halvt år siden fikk de en ny skolehverdag, da startskuddet for «Frihetsforsøket» gikk (se faktaboks).
Nå er det lærerne som i stor grad bestemmer hvordan undervisningen legges opp. Forsøket evalueres underveis.
Ved Bjergmarkskolen har Frihetsforsøket så langt ført til morgenmatskafé, kortere skoledager, tolærersystem og dannelsesdager.
Frihetsforsøket
«Dette er en veldig, veldig vill idé» sa den danske statsministeren Mette Frederiksen fra Sosialdemokratene da hun lanserte «Frihetsforsøket» for Folketinget i oktober 2020.
Våren 2021 gikk startskuddet for tillitsforsøket i sju danske kommuner.
Hver kommune har fått full frihet på ett velferdsområde: skole, barnehage eller eldreomsorg.
Formålet er å redusere byråkrati og detaljstyring, og finne ut hvordan hverdagen blir dersom personalet får bestemme.
Noe ligger likevel fast. Skolen skal være gratis, og det er ikke satt av ekstra midler til Frihetsforsøket og læreplanene skal fortsatt følges.
Frihetsforsøket skal vare i tre år og blir evaluert underveis. Men allerede nå er det klart at også de resterende danske kommunene skal få større frihet på ett valgfritt velferdsområde.
– I starten syntes vi det var litt skummelt. For vi følte på ansvaret vi har for skolemiljøet og for elevenes læring. Vi lurte på hvordan elever, foreldre og lokale politikere kom til å reagere, for vi var jo litt overveldet over at regjeringen ville overlate så mye ansvar til oss, sier Holdts kollega, Christine Taagaard Andersen.
– Hvordan har det gått?
– Overraskende bra. I starten fikk vi noen kritiske spørsmål både fra foreldre og lokale politikere, om kortere skoledager og om elevene får undervisningen de har krav på. Men nå har vi senket skuldrene. Nå heier de faktisk på oss, sier Holdt.
Denne maidagen har elevene samlet seg i klasserommet for å få informasjon om dagens spesielle aktivitet, «Skolenes sangdag». Elevene på 2. trinn strømmer til og tar plass på hver sine trappetrinn i atriet rett utenfor klasseromsdørene.
Arealet her er også lekeområde for elever. Her er det paradis på gulvet og spill og leker i hyllene. I tillegg kan elevene leke på grøntområdet rett utenfor, som har mange lekeapparater.
Lærerne kobler opp storskjermen og sjekker at lyden virker. Så starter sendingen fra Danmarks Radio. Elevene lytter til instruksjonene, gjør ulike bevegelser, og synger av full hals. Camilla Holdt og hennes kollega Christine Taagaard Andersen stemmer i.
De to lærerne deler en 2. klasse.
– Jeg er ikke sammen med Christine i hennes timer og hun er ikke sammen med meg i mine, men vi har ansvar for klassen sammen. På vårt trinn er det fire 2.-klasser, og jeg er teamleder på trinnet. Det betyr at jeg har månedlige møter med ledelsen, møter som nå handler mye om Frihetsforsøket, forteller Holdt.
Måten Holdt og Andersen samarbeider på, kom i gang med Frihetsforsøket. Det samme gjorde morgenmatskafé for elever.
Christine Taagaard Andersen og Camilla Holdt (foran) deler ansvaret for en klasse på 2. trinn. Denne formiddagen bidrar også pedagogene Camilla Mårtensen (lengst til venstre) og Marianne Nielsen (lengst til høyre).
– Morgenmatskafé og måten å samarbeide på som makkere med å dele klassen, kunne vi begynt med uavhengig av Frihetsforsøket, men det føltes riktig å gjøre det nå, fordi vi tenker nytt, sier Holdt.
Noe av det som gjorde oppstarten av forsøket krevende, var koronapandemien, for skolen er blitt stengt og åpnet igjen flere ganger. Men på denne skolen var de tidlig ute.
Ved Bjergmarkskolen startet Frihetsforsøket med at Holdt, tre andre lærere og Holbæk kommunens ordfører, hadde et digitalt møte med statsminister Mette Frederiksen.
– Vi pleier å begynne planleggingen av neste skoleår allerede i mars måned. Derfor brukte vi våren 2021 til å finne ut av hva vi ville endre på. Det er fortsatt lover og regler vi skal følge, men nå får vi lov til å tenke egne tanker. Noe av det første vi gjorde, var å gå til formålsparagrafen for folkeskolen, som fortsatt gjelder, og ta utgangspunkt i den, sier Christine.
Holdt sier de startet med å finne ut hva lærerne ønsket, hva elevene ville og hva skoleledelsen tenkte. Den første virkelig gode planleggingsperioden kom juni 2021, da lærerne var en uke på skolen uten barn.
Da ble det blant annet bestemt at skoledagen skulle bli 35 minutter kortere.
– Men elevene får ikke mindre undervisning. Det er i stedet knepet litt inn på pausene. Nasjonale prøver er også droppet, noe forsøket gir rom for, forteller Holdt.
Det er en befrielse, er de to lærerne enige om.
– De nasjonale prøvene fører til masse stress og press, ikke bare for oss lærere, men også for elevene. Noen av testene er veldig krevende. Vi har opplevd at barn blir lei seg og gråter fordi de ikke forstår hva de skal gjøre. Men dersom jeg lager en test selv, kan jeg gi elevene en oppgave om gangen og forklare dem hva de skal gjøre. I tillegg kan jeg ha med meg en klassepedagog i timen som kan hjelpe til, sier Holdt.
De to lærerne er opptatt av at elevene også skal høres, og med forsøket har de satt i gang med en såkalt dannelsesdag hver onsdag.
– Vi har valgt ut tre små fag som vi satser ekstra på: billedkunst, musikk og naturfag. De fagene samler vi på en dag, og denne dagen brukes til fordypning. Vi kaller det en dannelsesdag, forteller Andersen.
Disse dagene drar de gjerne ut av huset og lager forskjellige «verksteder». En dag med naturfag var fisk temaet. Da fisket elevene, dissekerte fangsten og stekte den på bål. De lærte om fiskerienes historie og betydningen av fiske som næringsvei i Danmark.
– Vi hadde også verksteder der elevene malte fisk på planker og sang sanger om fisk. Slik ble det en dag ute der alle de tre fagene var representert. Hver uke forbereder vi nye temaer og nye verksteder, sier Holdt og legger til:
– Selv om vi har unge elever, prøver vi å gi elevene innflytelse og medansvar. Vi spør hva de vil. Elevtallet setter noen begrensninger, men med klassepedagogene er vi noen flere voksne og vi strekker oss langt for å få det til.
Bare 2. trinn har dannelsesdag hver uke. Men andre lærere på skolen har latt seg inspirere. Noen har en dannelsesdag månedlig, forteller Andersen og legger til:
– På vårt trinn kjempet vi for å få gjøre dette. Det betyr blant annet at vi må gå på kompromiss med kompetansen, for eksempel med musikkopplegg, siden vi ikke har en musikkpedagog. Men Frihetsforsøket gir oss lov til å fravike kravet til kompetanse, og vi har fått aksept fra ledelsen. Som pedagoger setter vi oss uansett veldig godt inn i alle faglige temaer og så bruker vi vår didaktiske kompetanse.
Klasserommet er også preget av dannelsesdagen. Her henger alle bokstavene i fargelagt versjon på en lang tørkesnor oppunder taket. En vegg er dekket av monstertegninger, en annen har plakater om insekter: Det finnes én million forskjellige insekter i verden, og Danmark har rundt 20.000 arter.
Lærer Camilla Holdt mener de ser endringer hos elevene etter at de gjorde om på skoledagene.
– Elever som normalt har problemer med å sitte stille, klarer det nå fordi de får fordype seg i noe.
Hun nevner flere temaer de har lyst til å legge til dannelsesdagen.
– Jobb og utdanning tilhører det vi i Danmark kaller timeløse fag. Noen skal ta opp disse temaene, for eksempel seksualundervisning, snakk med en prest, møt en håndverker. Alt dette har vi nå tenkt å legge til dannelsesdagen, sier hun.
– Andre temaer er å snakke med politiet, lære å gå i trafikken, sykkelprøve. Før fikk gjerne kontaktlærer ansvar for alt dette. Dannelsesdagen kan brukes til å få alle elever ut for å sykle.
Lærerne har også merket seg at dannelsesdagene betyr ekstra mye for tospråklige elever og elever med andre utfordringer, som skal inkluderes i vanlig skole.
– Det er det som gjør Frihetsforsøket så fint. Vi lærere får bestemme ut fra den elevgruppa vi har, sier Andersen.
Andreklassingene Aksel, Kaya og Enisa forteller ivrig om hva de har opplevd disse onsdagene. De har hatt verksteder om sunnhet og helse, de har vært i zoologisk hage og de har laget julekalender om barn i andre land. Da temaet var insekter gravde de ned feller, fanget småkryp og artsbestemte dem.
De elsker dannelsesdagene som gir et avbrekk fra klasserommet, og de synes det er flott å få raskere hjelp med to pedagoger i klasserommet. Fra venstre Aksel, Kaya og Enisa.
– Jeg fanget en stor bille, forteller Aksel.
– Jeg fanget en sommerfugl, sier Enisa.
Men det de liker aller best med Frihetsforsøket er at det er flere voksne i til stede.
– Nå får vi raskere hjelp, sier Aksel.
– Lærerne har litt mer tid til å hjelpe oss nå. Det er blitt roligere i klasserommet, og vi trives bedre, mener de tre.
Da Holdt og Andersen bestemte seg for at de ville teste ut et tolærersystem, gikk de til forsk-ningslitteraturen. De valgte å følge metoden «co-teaching», som er beskrevet i en fagbok av Micki Sonne Kaa Sunesen fra 2021. Han har forsket på relasjonspedagogikk i skolen. Boka handler om å skape et godt samarbeidsmiljø for inkludering og mestring.
– Vi spurte skoleleder og fikk ja. Så dro vi på kurs og fikk lære metodene som i boka beskrives som seks ulike former for samarbeid mellom lærere og mellom lærere og elever. Og siden vi legger vekt på inkludering og læring og deltakelse for alle barn, passet opplegget bra, sier Andersen.
– Co-teaching handler om hvordan vi planlegger timene med to voksne i klasserommet samtidig, der vi har et felles ansvar for elevene. Jeg har for eksempel med meg Marianne Nielsen, vår skolepedagog, i mine timer. Vi kan dele klassen, slik at jeg lager et opplegg for de faglig sterke elevene og hun et opplegg for dem som krever ekstra oppfølging. Så bytter vi på. Dette er en annen måte å jobbe på enn å ha en skolepedagog sittende i vinduskarmen, et bilde som ofte brukes i Danmark, sier Holdt.
I denne boka beskrives seks ulike former for samarbeid mellom lærere og mellom lærere og elever.
I boka beskrives også hva som kreves av ledelsen og de organisatoriske rammene som må til.
– For å lykkes, mener forfatteren, må vi skape sterke fellesskap og ha hjerte for alle barn. Det stemmer godt med måten vi tenker på.
Andersen og Holdt er ikke i tvil om at de liker den nye friheten.
Men de tror ikke dette alene vil gjøre det enklere å rekruttere flere til læreryrket.
– Det er stadig utfordrende å være lærer, og det som kanskje er mest krevende, er foreldresamarbeidet og barn som utfordrer. Det må man tåle å stå i over tid, for vi får ikke alle de ressurser vi ønsker oss til å følge opp hvert enkelt barn, sier Holdt.
Men at Frihetsforsøket kan bidra til å synliggjøre behovet for flere lærerkolleger, det er hun overbevist om.
– Hvis vi skal realisere alle våre spennende pedagogiske ideer, da må vi være nok folk på jobb.
Skoleleder:
– Krevende i starten
Rektor Per Gjerrild har helt bevisst tatt ett skritt tilbake.
– Forsøket varer i tre år, men allerede nå ser vi at vi neppe går tilbake til å gjøre ting slik vi gjorde det før, sier Per Gjerrild, rektor ved Bjergmarkskolen.
Da statsminister Mette Frederiksen lanserte «Frihetsforsøket» i sin åpningstale til Folketinget i 2020, nevnte hun Holbæk kommune spesielt. Det kom overraskende på rektor Gjerrild.
– Morgenmatskafé kunne vi ha gjennomført uten Frihetsforsøket. Men vi kunne ikke avkortet skoledagene eller laget fordypelsesdager på tvers av fag, sier rektor Per Gjerrild ved Bjergmarkskolen.
– Vi visste ikke hva statsministeren ville. Det gjorde oss litt bekymret i starten. Men så fikk vi vite at selv om vi skulle få lov til å fravike lover og regler, var det fortsatt noen rammer vi måtte forholde oss til. Da kom spørsmålene: Hva skal vi gjøre nå, som vi ikke har kunnet gjøre før? Hva skal vi ta fatt på?
På innovasjonsmøtet skolen arrangerte, kom mange ideer på bordet. Det ble konkludert med å droppe nasjonale prøver, lage frokostkafé, ha flere timer med to voksne i klasserommet og korte ned på skoledagen. I tillegg ønsket lærerne å legge mer vekt på dannelse og fordypning i fagene.
– Kunne man gjort mye av det samme uten frihetsforsøket?
Poenget er å finne ut hvordan skolehverdagen blir, hvis personalet får bestemme. Per Gjerrild, rektor
– Det kunne man, men frihetsforsøket har frigitt energi som førte til at vi ble enige om noen endringer vi ville gå for. Så måtte vi legge innhold i endringene. For det skjer jo ingenting bare fordi det er to voksne i et lokale. Da kom ideen om co-teaching som kompetanseutviklingstiltak.
Noe av kritikken mot frihetsforsøket har vært at det ikke følger med ekstra penger. Ved Bjergmarkskolen har de til og med blitt bedt om å effektivisere driften.
– Men det gjør også frihetsforsøket mer realistisk. Det er jo gjerne sånn at man uansett ikke får de ekstra midlene etter endt forsøksperiode, sier Gjerrild.
Skolelederen mener han merker at forsøket har positiv effekt på engasjementet ved skolen.
– Og du selv, tar du på deg ja-hatten når lærerne vil gjøre endringer?
– Ja, både kommuneledelsen og jeg har måttet ta et skritt tilbake. For poenget er å finne ut hvordan skolehverdagen blir, hvis personalet får bestemme. I starten synes jeg det var litt krevende. Den følelsen har jeg ikke lenger.
