Tillitsreformen børster støv av en gammel debatt

Debatt: Det vi trenger er tverrfaglig framtidstenkning.

Publisert

Tillitsreformen ligger an til å bli en realitet hvis det blir rødgrønt flertall ved valget om noen uker. Skal vi endre vilkårene for god læring og en bærekraftig profesjon i skolen, må tverrfaglig framtidstenkning være til stede. Til det må kløfta mellom humaniora og naturvitenskap brolegges.

Tillitsreformen er et spørsmål om verdier. Forslaget fra rødgrønn side ønsker å redusere dokumentasjonsiveren som er rådende i skolen i dag. Ideelt sett vil dette frigjøre tid lærere kan bruke på den viktigste ressursen i skolen, nemlig elevene.

I Utdanningsnytts reportasje om reformen kunne vi blant annet lese om Marius Andersen, lærer i Sandefjord. Han har opplevd lav grad tillit fra sine ledere til at han gjør jobben på en skikkelig måte.

Resultatet av slik ledelse blir et høyt rapporteringskrav der lærere og elever er objekter kun verdsatt av produktet de leverer og målene de oppnår.

De rødgrønnes tillitsreform er et godt initiativ. Alt som kan redusere instrumentell tankegang i skolen er et steg i riktig retning. Fagfornyelsen peker også i den retningen med færre kompetansemål i fagene. Tillit er likevel ikke en vare. Den skapes over tid gjennom dialog på tvers av fag, folk og forskning. Det kan være relevant å se dette i lys av en større og eldre debatt.

På 1800-tallet ble skillet mellom humaniora og naturvitenskap tydeligere. Humanistiske fag, tradisjonelt sett tolkningsfag som religion, historie og språk, søkte kunnskap gjennom forståelse og nærhet. Naturvitenskapelige målingsfag som matematikk og naturfag, baserte seg på forklaringer og avstand. Å brolegge kløften mellom disse har vist seg som alt annet enn enkelt.

I naturvitenskapelig tradisjon er sikker viten det som kan måles, veies og forklares gjennom årsak og virkning. Begrepet positivisme peker på et vitenskapelig menneskesyn, der kunnskap om livet forklares objektivt og nøytralt. På mange måter har skolen, gjennom utstrakt bruk av tester og målinger, et positivistisk syn på læring.

Det oppsto også en hard debatt på 1970-tallet om positivisme i lærerutdanninga. Kritikken var rettet mot at forskningen på PFI (Pedagogisk Forskningsinstitutt) hadde et naturvitenskapelig preg. Fremtredende pedagoger mente at mennesker ikke kan måles på samme måte som fenomener i naturen.

Historiske tilbakeblikk er viktige. For det første for å forstå hva tillitsreformen i realiteten handler om og opptakten til den.

Historien viser også at skillelinjene kan være partipolitiske. Høyresiden har tradisjonelt ønsket objektive målinger, venstresiden subjektiv forståelse. For det andre må man se de tidligere debattene i lys av tidsånden de oppsto i.

Livsvitenskap er en tverrfaglig måte å se verden på. Nå og i tiden framover, er det et behov for å undersøke gode livsvilkår i en hurtig skiftende verden. Derfor forenes matematikk og fysikk med humanistiske fag for å forstå verden i et helhetlig samfunnsperspektiv.

Les også: Profesjonalisering, tillit og styring

Livsvitenskapelige temaer relevant for skolen er læring, utvikling og kognitiv kapasitet. I et av prosjektene det forskes på nå, er hvordan hjernen behandler informasjon, slik at den både kan lære nytt og bevare minner. Liv og utvikling, grønn økonomi og bærekraftig produksjon er andre sentrale temaer, og kan overføres til å gjelde elever, lærere, skoleledere og -eiere.

Skal vi henge med i utviklingen rundt læring og bærekraftig profesjon i skolen, må det være rom for å tenke nytt.

Tillitsreform kan være en farbar vei å gå, men da må dialogen være åpen på tvers av ideologiske, pedagogiske, politiske og fagspesifikke motpoler.

Kilder:

https://www.utdanningsnytt.no/stortingsvalget-2021/en-tillitsreform-i-skolen-ma-handle-om-mye-mer-enn-a-fjerne-nasjonale-prover/293078

https://uddannelseshistorie.dk/wp-content/uploads/2020/08/a-2008-kim-helsvig.pdf

https://www.apollon.uio.no/artikler/2003/pedagogikk.html

https://www.uio.no/forskning/satsinger/livsvitenskap/forskning/hva-forsker-uio-pa-innen-livsvitenskap.html

https://forskning.no/vitenskapshistorie-bakgrunn/bakgrunn-dypere-kloft-mellom-vitenskapene/904026