– Vi vil ta et oppgjør med høyreskolens teste- og målepress og frigjøre tid til undervisning og oppfølging av barna gjennom en tillitsreform for offentlig sektor, sa utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg til Utdanningsnytt tidligere i år.
Valgkampen var så vidt i gang, men løftet om en tillitsreform i skolen er blitt en gjenganger fra rødgrønn side det siste året, og det er tydelig befestet i partiprogrammene.
Men kan en slik reform bli virkelighet? Og hva må til?
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sier til Utdanningsnytt at hun mener lovnadene har null innhold. Og også lærere og eksperter medgir at de kun er forsiktige optimister.
– Venstresiden sier at de skal redusere antall tester og fjerne rapportering som stjeler tid fra lærernes arbeid. De er helt riktig at dette er kontrollfunksjoner som reduserer tilliten til lærerne, men å fjerne dem er ikke nok. Politikerne og skoleeierne må gi skoleledere og lærere rammevilkår og handlingsrom som gjør dem i stand til å profesjonalisere seg innenfra, sier tidligere rektor og forfatter av boken "Tillit og styring i skolen", Øyvind Sørreime.
Han får støtte av professor i utdanningsledelse ved NTNU, Eirik J. Irgens:
– Det er ikke nok å vedta eller kreve tillit. Tillit er en bieffekt av praksis. Det handler ikke om å lykkes med alt, men tillit styrkes når omverden opplever at en skole og dens ansatte tar egne intensjoner seriøst og arbeider godt.
Vi har spurt fire ansatte i skoleverket hva de forventer av en tillitsreform i skolen?
Lars Henning Finstad
Rektor ved Kurland og Jelsnes barneskoler i Sarpsborg kommune
– Skulle jeg ønske meg noe, måtte det bli å få frigjort mer tid til lærerne, gjennom å skrelle bort unødvendig testing og byråkrati og i større grad gi rom for andre yrkesgrupper i skolen. Jeg tenker da spesielt på barn og unges psykiske helse.
__________________________________________
Linn Therese Myhrvold
Leder i Utdanningsforbundet Østre Toten
– Jeg forventer at en tillitsreform sikrer god involvering av profesjonen i utarbeidelsen av mål, styring og utvikling på alle nivåer, gjennom styrket partssamarbeid og medbestemmelse. Lærerne og ledernes kompetanse og profesjonsfaglige vurderinger må legges til grunn og er viktige for å sikre god styringsinformasjon.
__________________________________________
Kenneth Bareksten
Lektor ved Engebråten skole i Oslo
– Tillitsbasert ledelse er nødvendig for en bærekraftig lærerprofesjon og et godt læringsutbytte for elevene. På min skole opplever jeg høy grad av tillit, men jeg vet at det kan være ulik praksis ved andre skoler. En tillitsreform vil muligens kunne utjevne forskjellene.
__________________________________________
Thom Jambak
sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet
– Jeg setter pris på løftet om en tillitsreform, men er spent på hvor langt de er villige til å gå. Vi må se på alt ved hvordan skolens styres, på kvalitetsvurderingssystemet, direktoratets og politikernes rolle. Vi må tilbake til den læreren som er en autonom lærer i et faglig og pedagogisk fellesskap.
