Det er lett å gjøre barna til syndebukk

Som barnehagelærere møter vi barn med ulike forutsetninger, behov og bakgrunn. Rammeplanen sier at «barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og behov» (KD, 2011:23).
Videre står det at «hverdagen skal preges av et samvær hvor personalet lytter, støtter og utfordrer barna» (KD, 2011:23). Vår jobb som barnehagelærere er å praktisere nettopp dette i barnehagen. Det kan være å bistå et barn som trenger voksenstøtte for å komme inn i en lek.

Urolige Henrik

Henrik er fem år og går i barnehagen. Personalet oppfatter han som rastløs og urolig. De sier han har «maur i rumpa». Henrik strever med å sitte stille ved bordet under måltider og når det er samlinger. Han kommer ofte med høye tilrop og negative kommentarer til de andre barna, samtidig som han bryter inn i andres lek. Da melder de andre barna ifra om at Henrik ødelegger. Personalet griper inn ved å fjerne Henrik fra leken og sier at han må leke noe annet, fordi de andre barna har en pågående lek.

I denne praksisfortellingen kommer det fram en rekke beskrivelser av Henrik. Han blir omtalt som rastløs, urolig, avbryter andres lek og kommer med negative kommentarer til de andre barna. Man kan si at Henrik har en utagerende atferd i forhold til det som forventes av ham i barnehagen.

Men utagerende atferd kan være situasjonsavhengig, og det kan også være ulike grunner til at Henrik utagerer i barnehagen.

Trenger ikke diagnose

Mange vil kanskje tenke at Henrik har ADHD, at han sliter med konsentrasjon og at han derfor ikke klarer å sitte stille. Men som barnehagelærer er det viktig å være bevisst alle foreliggende faktorer for utagerende atferd.

Rammeplanen sier at «barnehagen har et særlig behov for å forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov» (KD, 2011:23).

Denne atferden kan nemlig være uttrykk for mye, og det må vi være i stand til å tolke. Henrik kommer med negative kommentarer og bryter inn i de andre barnas lek.

Dette kan være et uttrykk for at Henrik har en vanskelig hjemmesituasjon. Kanskje foreldrene skal skilles, eller at han befinner seg i en situasjon med omsorgssvikt. En annen forklaring kan være at Henrik strever med å komme inn i lek med andre.
Da kan han ha behov for en voksen som hjelper ham med ulike lekestrategier.

Være til stede

Som barnehagelærere må vi anerkjenne barns uttrykk og atferd her og nå, og vise at vi er tilstede for dem. Vi må tolke atferden ut ifra situasjonen barna befinner seg i. Vi må ikke bagatellisere handlingen, ved å ta den enkle løsningen og gjemme problemet.
 Jeg tror mange har lett for å gjøre nettopp det, slik som personalet gjør med Henrik. De velger den «enkle» løsningen ved å gjøre ham til syndebukk, uten å tenke over at det han gjør er et uttrykk for noe han trenger å dele med en voksen. Slike uttrykk må vi som barnehagelærere tolke og reflektere over, slik at vi kan gi barna den støtten de trenger best mulig, og tidligst mulig.

• Catharina Fallet Sundby, Barnehagelærerstudent 3. år heltid ved HIOA og jobber for Barnepasseren Barnevaktservice