Så godt som alle elevene på tredjeåret i elektronikk jobber deltid utenom skoletid. Mukesh Moklall (tredje fra høyre) som har både far og bestefar som er elektrikere, liker det praktiske, mens Tyrel Wilson (foran) mener teorien er like viktig. Foto: Lisbet Jære

Vanskelig å komme inn på yrkesfag i New York

I New York tar de som velger yrkesopplæring flere studiepoeng enn de som tar vanlig High school. Yrkesopplæring har høy status, og det er langt flere søkere enn det er plasser.

Publisert Sist oppdatert

I en brun mursteinsbygning som tidligere var en fabrikk på Long Island City, noen kilometer øst for Manhattan, holder Queens Vocational and Technical High School til.

Denne reportasjen var publisert i Yrke nr. 3/2016

Skolens rektor Melissa Burg hilser velkommen med et stort smil. Til tross for en fullpakket timeplan like før sommerferien, tar hun seg tid til å ta imot besøk.

– Det kjennes spesielt tilfreds-stillende å jobbe på en skole som tilbyr yrkesopplæring fordi det gir elevene så mange framtidsmuligheter innen både utdanning og jobb, sier Burg.

 

En stor dag

Elever som tar fag- og yrkesopplæring i New York, kalt Career and technical education (CTI), må ta mellom 10 og 15 studiepoeng mer enn de 44 studiepoengene som kreves av dem som velger vanlig videregående. Det gjør CTI-skolene både mer populære og krevende.

Yrkesopplæring i New York gir både studiekompetanse og jobbmuligheter.

På Queens tilbyr de blant annet studier i fagene dataingeniør, rørlegger, elektriker, grafisk design, hårfrisør og sminke og business. Til sammen har skolen 1550 studenter fordelt over fire år fra niende til tolvte trinn, det som i USA tilsvarer High school-nivå.

– Det er populært å studere her. Vi har i underkant av 400 studieplasser, men pleier å få rundt 2000 søknader, sier Burg.

Det er den siste dagen med vanlig undervisning før sommerferien, og i kveld er det avslutningsfest med vitne-målsutdeling. I klassen for frisør og sminke holder Keyli Rodriguez (17) på med å øve seg på å sminke klassevenninnen Joseline Yauri (17) til kveldens avslutningsfest.

– Siden jeg var lita jente har jeg holdt på med sminke, jeg elsker det, sier Keyli.

Bak seg har hun 1000 timer med praksis, og i kveld får hun vitnemålet som både gjør henne rustet til å søke jobb som sminkør, og til å ta høyere utdanning. Keyli skal begynne på business college, og har et helt klart mål i sikte: En egen salong på Manhattan.

– Føler du deg utlært etter fire år på skolen?

– Det er ikke slik at en blir ferdig utlært i denne businessen, en lærer alltid noe nytt, svarer Rodriguez.

 

Et lappeteppe

Historien til Queens Vocational and Technical High School strekker seg tilbake helt til 1920. Da ble deler av det som var et fabrikklokale brukt til å gi voksne som ikke hadde fullført grunnskolen opplæring. Fra 1935 ble det tilbudt kurs i fag- og yrkesopplæring, bilmekaniker, radiooperatør, elektronikk for gutter og søm og skjønnhetsfag for kvinner.

Bykommunen Queens er et arbeiderstrøk i voldsom vekst, et lappeteppe av ulike nabolag og nasjonaliteter. Med en befolkning på 2,3 millioner er den den nest mest befolkede bykommunen i New York City etter Brooklyn. Den er også en av verdens mest etnisk bland-ende steder, i underkant av halvparten av innbyggerne er født utenfor USA.

Området der Queens Vocational and Technical High School ligger er dominert av latinamerikanere, over halvparten av elevene har latinamerikanske herkomst, og det snakkes både spansk og engelsk i gangene.

 

Ønsker seg inn i unionen

Skolen ligger i et industriområde, rett over ligger en stor bygning der fagforeningen til rørleggerne holder til. Mens fagforeningene er svake i mange av delstatene i USA, og spesielt i sørstater som Louisiana der de er så godt som fraværende, har de en sterk posisjon i New York.

– Vi er blant få skoler som i New York som fortsatt tilbyr undervisning i de tradisjonelle yrkesfagene elektriker og rørlegger. Det er godt betalte yrker, sier Burg.

Fagforeningene som organiserer elektrikere og rørleggere er svært sterke, og spiller en annen rolle enn norske fagforeninger fordi de også garanterer jobb. Derfor er det mål for mange å komme med i unionen som lokker med fast jobb, god lønn, pensjon, sykepenger og helsetilbud.

For Stephen Ortiz (16) som går tredje året og holder på å øve seg på hvordan få strømtilførsel til ei taklampe, er det å bli medlem av elektrikernes fagforening det endelige målet.

– Jeg ønsker ikke å fortsette å studere. Neste år skal jeg jobbe spesielt hardt for å gå gode nok karakterer til å bli medlem av unionen, det gir en utrolig mange fordeler, sier Ortiz. Hvert år har Queens 25 plasser reservert for elever i elektrikernes union, det er stor konkurranse om plassene og bare de beste får bli med.

Foruten fordelen med sikker og godt betalt jobb, og at han dessuten liker det han holder på med, har Ortiz et idealistisk syn på det å bli elektriker.

– Som elektriker kan jeg hjelpe andre rundt meg, jeg kan fikse ting de ikke selv får til.

 

80 prosent fullfører

Burg er godt fornøyd med at hele 80 prosent av elevene ved Queens vocational and technical high school fullfører studiene, dette er over gjennomsnittet. Hun forteller at omtrent 60 prosent fortsetter å studere, mens 40 prosent begynner i jobb.

– De fleste som studerer jobber på deltid, det er dyrt å studere. Studenter i Norge er utrolig heldig som har gratis universiteter, sier Burg.

Selv tenåringene ved Queens jobber deltid utenom skolen.

– Hvor mange av dere skal jobbe i sommer, spør Burg en gruppe med åtte elever som studerer elektronikk.

Så godt som alle rekker opp hånda i været, halvparten av dem har deltidsjobber som er relatert til det de studerer.

– Både far, onkel og bestefar jobber som elektrikere, jeg har vokst opp med det. Jeg foretrekker det praktiske og synes det er moro, sier Mukesh Moklall.

– Jeg liker både det praktiske og det teoretiske like godt. En må ikke glemme at teorien også er viktig, sier Tyrel Wilson.

Når det gjelder antall timer praksis, så har de en time hver dag første året, og så øker det på med en time for hvert år. Fjerde og siste året er omtrent halvparten av undervisningen praktisk. De har også utplassering i bedrift.

 

God sikkerhet

– Skolen vår har et godt renommé, en av tingene foreldrene er opptatte av er den gode sikkerheten, sier Burg, og banker neven stolt i bordet.

New Yorks skoler har vært utsatt for færre voldsopplevelser enn mange andre delstater. Men Burg forteller at det også her finnes skoler med streng sikkerhet på grunn av problemer.

Hos Queens holder det derimot å vise ID-kort til sikkerhetsvakter ved inngangen.

– Akkurat denne dagen må elevene også åpne veska, men det er fordi noen elever liker å tulle med vannballonger de siste dagene før sommerferien – til lærernes store fortvilelse, sier Burg og ler. Rektoren har lett for å trekke på smilebåndet, og elevene som møter oss i gangene hilser også med smil og latter.

Men nå må Burg gjøre de siste forberedelsene til talen hun skal holde for avgangselevene.

Utenfor står elevene i sommersola og sammenligner karakterer etter eksamen.

Men selv i verdensbyen New York som er kjent som mulighetenes by, er gresset for noen grønnere på den andre siden. En av avgangselevene er overbevist om at lykken etter studiene finnes i California.

– California, med sol og bølger, og surfing, det er tingen det, sier han og slår ut med armene.

 

Powered by Labrador CMS