Skolen kan glede seg over en helt nyoppusset frisørsalong, som elevene nå skal ta i bruk. Her tester rektor frisørstolen, mens Elena Iosifidou, ordner sveisen hennes. De andre lærerne er Maria Grammenoudi og Anastasia Elefthariadou. Foto: Kari Kløvstad
Skolen kan glede seg over en helt nyoppusset frisørsalong, som elevene nå skal ta i bruk. Her tester rektor frisørstolen, mens Elena Iosifidou, ordner sveisen hennes. De andre lærerne er Maria Grammenoudi og Anastasia Elefthariadou. Foto: Kari Kløvstad

Slik snudde de trenden for yrkesfag i Hellas

Demotiverte elever og nedslitte skolelokaler er hverdagen for yrkesfag i Hellas. Rektor Angeliki Filippidou ble kåret til årets lærer i Europa etter å ha gjort noe med det.

Døren til rektorkontoret står på vidt gap, og den er dekorert med bilder og skriv fra forskjellige anledninger. Midt på gulvet står Angeliki Filippidou og snakker engasjert i telefonen.

Arbeidet til den spedbygde energibunten er blitt kjent langt ut over landets grenser, men hun er overrasket over at vi også har hørt om henne i Norge. Nå er det lille møtebordet fylt opp med mandler, frøbrød og småkaker, og gjestfriheten lyser.

En lærer haster innom og har et par spørsmål hun må ha svar på. Og en til. Det er rett før skoleåret starter for fullt og mye som må være i orden. Skolen har 60 lærere engasjert på timebasis, mens 12 er fast ansatte.

 

Anonymt ved fjerde busstopp

Skolens navn på engelsk er 2nd Vocational  Apprenticeship School of Thessaloniki. Den ligger fire busstopp utenfor sentrum, og bygningen er så anonym at du knapt legger merke til den bak de parkerte bilene.

I hele Hellas er det 50 skoler med undervisning i yrkesfag, og denne er kjent for å være en av de aller beste. Utdanningen er toårig og koblet direkte opp mot yrkeslivet. Elevene er ute i praksis hele dagen, mens undervisningen på skolen skjer på kveldstid, så det blir mange timer.

– En god del av elevene kommer fra fattige hjem, der hele familien er arbeidsledig. De trenger pengene som ungdommen kan tjene. Lærlingene får utbetalt 75 prosent av full lønn i de bedriftene de er hos, forklarer rektoren. 

 

Trenden har snudd

Det går 500 elever fra 16 til 23 år på skolen, fordelt på ti utdanningsprogram. Hudpleie, eller beauty om du vil, er det aller mest populære.

Ei velsminka, ung jente i moderne buksedrakt med striper kommer forsiktig inn døra og lurer på om hun kan få noen ord med rektor. Samtalen høres helt gresk ut, men det er tydelig at jente blir skuffet. Nakken bøyer seg og skuldrene synker framover.

– Hun ville så gjerne begynne på hudpleie, men der har vi 80 søkere til 25 plasser, så det finnes ingen mulighet, sier Angeliki Filippidou.

Det er ikke mange år siden en slik popularitet var helt utenkelig. Og en ting er sikkert. Det er ingen pengesatsing på skolen som har gitt framgangen. Det er troen på yrkesfag, og det sterke og gode faglige miljøet. Den greske økonomien er fortsatt langt nede i bølgedalen, så det kommer et minimum fra det offentlige.

 

Har malt veggene selv

Pågangsmotet stråler som en aura rundt den greske skolelederen. Hun har 29 års erfaring fra skoleverket. De siste åtte som viserektor og rektor her ved 2nd Vocational  Apprenticeship School of Thessaloniki.

En inngående telefon til og et raskt svar på en epost som haster, og så kan vi snakke videre.

– Det er ingen penger i Hellas, og vi trenger ikke så mange for å få det til, sier hun.

Vi stusser litt, for alle veggene vi har sett så langt inne på skolen er nymalte i lyse, klare farger.

– Det er elevene og lærerne som har gjort jobben, og vi har også betalt for malingen.  Her ser du det skifter litt mellom fargene, for vi har også tatt med en del maling vi har hatt til overs hjemme.

– Har foreldrene også hjulpet til?

– Nei, dem ser vi ikke noe til.

 

Fra universitet til taxi 

Yrkesfag har svært lav status i Hellas. Det er teorifag og studier som teller, og resultatet blir ofte to-tre år på universitetet for så å ende som for eksempel taxisjåfør.

– Vi vet at vi er andrevalget hos de aller fleste søkerne. Da blir vår jobb å snu den negative tankegangen og overbevise de unge om at de er på rett vei, og litt etter litt lykkes vi. På frisørlinjen har vi for eksempel hatt gjestelærere fra Italia, og en av våre tidligere elever har nå åpnet egen salong og tatt inn en lærling fra skolen.

På kontoret rett over gangen er det kommet to elever for å snakke med lærer Souzi Mpourtzou om skoleåret som nå drar i gang. Hun underviser i grafisk design, og her hevder elevene seg også. Meget profesjonelle, selvlagede brosjyrer er et eksempel på dette.

Antony Xenos (22) skal begynne på andre året og har bestemt seg for å ta både grafisk design og webdesign.

– Da kan jeg både lære å kode og designe mine egne sider. Jeg liker den kunstneriske delen. Blir jeg god til begge deler, har jeg lyst til å reise til USA. Der er det flere muligheter, og selv om det er vanskelig å hevde seg, så er det også mange som lykkes, sier 22-åringen. Drømmen er å kunne lage sitt eget dataspill.

Alexandros Bakaris (18) er av nybegynnerne på webdesign, som er det første skrittet.

– Jeg kjenner en av lærerne og har hørt at det er en bra skole med god undervisning. Nei, jeg skal ikke til USA, for jeg har familien min her, sier unggutten og smiler.

 

Moteshow på messe

Motebildet i Hellas kan de kommende årene bli formet av elevene som nå går på denne skolen i Thessaloniki.

– Vi er de eneste i landet som fortsatt har et tilbud innen tekstil, søm og design. Opprinnelig var Hellas et land med mange konfeksjonsfabrikker, og vi hadde flere her i Thessaloniki. Men de siste 20 årene har det gått raskt nedover. Produksjonen er flyttet til Balkan eller Asia, der det er billigere arbeidskraft. Det ble for mye arbeidsledighet her, og jobbene var ikke attraktive hos de unge lenger, forteller Angeliki Filippidou.

For tre år siden bestemte skolen seg for å satse. Det ble lagt vekt på elevenes egen design og god kvalitet i arbeidet. Dette skulle være noe ekstra. Ikke masseprodusert og spredd til alle. På et moteshow under en stor messe, var det fullt hus, og kjente personer satt på de første radene i salen. På scenen blomstret elevene i egne, lekre antrekk, noe som lover godt for fremtiden.

– Yrkesfag er ofte vanskeligere enn teori når du skal ut på arbeidsmarkedet. Du må ha gode sosiale ferdigheter og evne til å presentere ferdighetene dine, sier rektoren.

 

Smilet tilbake

Den unge jenta i den stripete buksedrakten kommer forsiktig innenfor døra på kontoret igjen. Avslaget har ikke knekt tenåringen, og rektor reiser seg opp for å høre. Snart henter hun en perm hun slår opp i og begynner å forklare med ivrig stemme. Jenta blir rettere og rettere i ryggen og smilet kommer tilbake. Til slutt nikker hun bestemt og forsvinner.

– Hun lurte på om vi hadde noe annet studieprogram der det var mulig å begynne, og vi hadde en eneste plass på tekstil, søm og design, så hun fikk tilbudet. Så du hvor glad hun ble, spør Angeliki Filippidou. 

 

Ønsker europeisk samarbeid

Nå bygges ikke bare den faglige stoltheten til elevene opp innenfor skoleveggene. Den er også i ferd med å spre seg til unge der ute, som skal gjøre et yrkesvalg og velge skole.

– For fremtiden ønsker jeg meg mer samarbeid og utveksling med andre land i Europa. Den overordnede visjonen min er at vi i tillegg til å utdanne dyktige arbeidstakere til bedriftene, også skal skape lykkelige familiefolk. Mine elever er mine helter, sier den engasjerte rektoren.

Da får det ikke hjelpe at veldig mye av utstyret på skolen er nesten utslitt eller hjemmelaget.

Når tre av lærerne blir bedt om å beskrive rektor Angeliki Filippidou klapper de spontant og spretter opp av stolene.

– Nice!