Hvor ble det av den politiske viljen til å satse på læreres karrieremuligheter?

Det er valgsesong, og politikere snakker gjerne varmt om viktigheten av å rekruttere flere lærere og styrke norsk skole. Likevel mangler konkrete tiltak for å sikre at lærerne vi allerede har, får muligheter til å utvikle seg og bli i klasserommet.

En profesjon uten karriereveier

I dag er lærerrollen i norske skoler preget av en flat struktur. Lærere som ønsker å utvikle seg faglig eller ta større ansvar, har få utviklingsmuligheter som innebærer at de kan beholde en fot i klasserommet. 

Ofte innebærer karriereutvikling for lærere å forlate undervisningen for å, for eksempel, bli skoleledere eller rådgivere. Dette står i kontrast til det økende behovet for lærere som kan ta ansvar for fagutvikling, implementering av nye læreplaner og andre nye satsninger som stadig blir rettet mot norsk skole. I en tid preget av raske endringer er det avgjørende at vi bygger strukturer som muliggjør læreres aktive deltakelse i denne utviklingen.

I internasjonal sammenheng omtales lærere som kombinerer lærerjobben med andre utviklingsansvar gjerne med paraplybetegnelsen teacher leaders. Slike roller har vist seg å være en effektiv strategi for å motivere lærere til å bli i yrket. Lærere med spesialiserte utviklingsroller kan bidra både til bedre undervisning og økt motivasjon blant kollegene sine, samtidig som de kan avlaste kolleger ved å dele sin kompetanse og erfaring, slik at flere får tid og rom til det som er viktigst; å være med elevene.

Hvorfor henger Norge etter?

Et uutnyttet potensial for skoleutvikling

I skoler landet rundt finnes det mange mer eller mindre uformelle roller der lærere bidrar til skoleutvikling. Ressurslærere, utviklingslærere, lese- og skriveveiledere og digitalepedagoger er bare noen eksempler. Disse rollene har potensial til å styrke både skolens faglige utvikling og læreres profesjonelle vekst. Likevel er slike roller påfallende lite utforsket og formalisert, noe som begrenser deres innflytelse og legitimitet.

I Norge mangler vi en nasjonal struktur for kompetanseutvikling og karrieremuligheter i skolen, og roller og funksjoner blir derfor opprettet gjennom lokale initiativer.

Min forskning på lærere med spesialisert ansvar for utviklingsarbeid – for eksempel ressurslærere – bekrefter at disse er sentrale brobyggere mellom skoleledelsen og lærerkollegiet og sørger for at utviklingsprosjekt i skolen (og de er mange) oppleves mer relevante for lærernes hverdag.

Tidligere nasjonale forsøk på å gi lærere flere karriereveier har ikke lyktes: Lærerspesialistordningen skulle gi lærere en tydelig rolle som pådrivere for skoleutvikling – uten at de måtte forlate klasserommet, men ordningen ble avviklet etter noen få år. Kritikken var tydelig: Mange følte at forventningene til lærerspesialistene var uklare, og at det skapte uheldige hierarkier i skolen.

Behovet for karriereveier i skolen forsvant likevel ikke med avviklingen av lærerspesialistene: Det er ikke et overraskende funn i min forskning at lærerne som i dag har andre roller og funksjoner med differensiert ansvar for skoleutvikling, tidligere var lærerspesialister. De uttrykker et behov for utvikling og utfordring, og de peker på gevinster i form av økt motivasjon tilbake til klasserommet.

Når strategiene lander i skuffen

Til tross for flere strategier, har oppfølgingen fra politikerne vært fraværende. I 2022 la utvalget for etter- og videreutdanning i skole og barnehage frem en utredning med tydelige anbefalinger om strukturer og insentiver for lærerprofesjonens kompetanseutvikling. Rapporten fremhevet karriereveier som avgjørende for å rekruttere og beholde lærere, men politisk handling har uteblitt.

Regjeringens ferske strategi om kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole fra tidligere i år nevner knapt karrieremuligheter for lærere. Samtidig peker regjeringens egen strategi for lærerrekruttering på karriereveier som en nøkkelfaktor.

Det skal ikke stå på manglende strategier – det som mangler, er handling.

Hva må til?

For å utnytte potensialet i differensierte lærerroller, trenger vi en helhetlig og målrettet satsing. Her er tre konkrete forslag:

1. Tydelige definisjoner og strukturer: Spesialiserte lærerroller må formaliseres med tydelige rollebeskrivelser. Ansvarsområder som veiledning, fagutvikling og observasjon må defineres tydelig, og lærerne må få tid og ressurser til å utføre disse oppgavene.
2. Kompetanseheving og kvalifikasjoner: Det bør etableres kompetanseutviklingskrav for spesialiserte roller, kombinert med tilbud om etter- eller videreutdanning. Dette vil øke lærernes kompetanse og samtidig styrke deres legitimitet blant kolleger og ledelse.
3. En nasjonal strategi for karriereveier må bygge på lokale initiativer: Norge trenger en helhetlig strategi som anerkjenner eksisterende initiativer.

Den norske kulturen som barriere

Utfordringene med å etablere karriereveier for lærere har tidligere blitt forklart ved å peke på i den egalitære kulturen i norsk skole. Denne kulturen, som verdsetter likhet og autonomi, er på mange måter en styrke, men den kan også være en barriere for profesjonell utvikling.

De lærerne med utviklingsansvar som jeg har intervjuet peker på stor motivasjon og glede i å få mulighet til å ta ansvar for utviklingsarbeid både i klasserommet og på skolenivå. Samtidig gir uklare forventninger og manglende formell autoritet det vanskelig å vite hvordan de best kan benytte sin posisjon. Mange lærere i slike roller uttrykker et ønske om å bidra enda mer til kollegenes utvikling, for eksempel gjennom observasjon og kollegaveiledning, men de vegrer seg for å fremstå som «over» sine kolleger. Denne ambivalensen gjør at vi i dag ikke utnytter potensialet disse rollene har for å drive skoleutvikling og profesjonalisering innenfra.

En mer attraktiv lærerprofesjon for fremtidens klasserom

Å styrke lærernes karrieremuligheter handler ikke bare om å beholde dyktige lærere, men også om å rekruttere morgendagens lærere. Vi trenger en politisk vilje til å satse på en skole der lærernes kompetanse brukes til det fulle.

DEBATT Karriereveier

Lærarspesialistordninga er ein karriereblindveg

DEBATT Lærerspesialistordningen

Vi må få tilbake karriereveier for lærere