Avdelingsleder Åshild Lundetræ Fidje sammen med Eili Susort og resten av hennes klasse på vg2 interiør og utstillingsdesign.
Avdelingsleder Åshild Lundetræ Fidje sammen med Eili Susort og resten av hennes klasse på vg2 interiør og utstillingsdesign.

Biblioteket byttet ut gamle bøker med 3D-printere og lasere

Biblioteket på Vågen videregående skole i Sandnes var utdatert og ble et skaperverksted.

Publisert

Store mengder gamle, uaktuelle bøker er fjernet fra biblioteket på Vågen vgs. Inn er det kommet 3D-printere, laserkutter og annet digitalt utstyr, og rommet har skiftet navn til skaperverkstedet.

Skal du trives som lærer og elev på Vågen videregående skole, nytter det ikke å klamre seg fast til fortiden.

3D-printerne i skaperverkstedet summer og går når elevene har bruk for dem. Her er, fra fremst til bakerst: Lene Husebø, Mathea Ofstad, Emilie Surdal Erland og Eili Susort. Alle fra vg2 interiør og utstillingsdesign.
3D-printerne i skaperverkstedet summer og går når elevene har bruk for dem. Her er, fra fremst til bakerst: Lene Husebø, Mathea Ofstad, Emilie Surdal Erland og Eili Susort. Alle fra vg2 interiør og utstillingsdesign.

– Skolen skal ikke være noen bremsekloss, så vi må ha omstillingsevne, sier Åshild Lundetræ Fidje, som er avdelingsleder for både design og håndverk og kunst, design og arkitektur. Vg1, vg2 og vg3 har klasser i interiør- og utstillingsdesign, og profileringsdesign som lærefag.

Det summer i skaperverkstedet. En 3D-printer surrer og går og lager et tre. Noen elever skal ha hjelp til å sette i gang laserkutteren, og en klasse sitter bøyd over oppgaver som skal løses. I sittegruppen ved døra er det livligere. Der rasler det i oppskrifter og klirrer i strikkepinner. Annenhver onsdag inviteres det til strikkeklubb med kyndig veiledning, midt på dagen. Hit kommer alt fra nybegynnere som sliter med å legge opp, til dem som sitter med en halvferdig genser i fanget. Så ved Vågen videregående er det ingen ting i veien for at vår nye, digitale verden kan gå hånd i hånd med gamle tradisjoner.

Kompetanse

Én grunntanke er viktig hos Åshild Lundetræ Fidje.

– Vi skal gi elevene den kompetansen de trenger for å møte framtidens krav ute i arbeidslivet. Da må vi også lære oss digitale måter i jobbe på.

Avdelingslederen viser til sentrale punkt i Ludvigsen-rapporten, som tar for seg hva barn og unge trenger å lære hvis vi ser 30–40 år fram i tid. Her er utholdenhet, samarbeidsevne og kreativitet framhevet, og du må lære deg å jobbe selvstendig.

Vågen videregående er blitt kjent landet over for at de satser, og dette stiller også krav til nye som skal rekrutteres.

– Det ligger i kulturen ved skolen at du må være nysgjerrig og opptatt av teknologi. Søker du jobb her, må du kunne verktøyene, både analogt og digitalt, understreker Åshild Lundetræ Fidje. Hun er organisert i Utdanningsforbundet, men er ikke enig i at ansiennitet alltid er det viktigste. For å kunne gjøre en god jobb må læreren ha oppdatert kompetanse, samtidig som han eller hun også må være en god pedagog.

Ikke alle trenger å være like gode i alt. I en gruppe med 45 elever og 3 lærere kan de planlegge sammen, dele kompetanse og lære av hverandre.

Nora Berge fra vg3 utstillingsdesign med sjablonger til tekst som skal gjøres ferdig. Hun ønsker seg praksis i faget.
Nora Berge fra vg3 utstillingsdesign med sjablonger til tekst som skal gjøres ferdig. Hun ønsker seg praksis i faget.

Når den nye læreplanen trer i kraft fra høsten, får skolen også ansvar for grunnopplæringen av dem som vil bli blomsterdekoratører.

– Det nye utdanningsprogrammet krever i større grad lærere med bransjeerfaring fra frisør, blomst, interiør og eksponeringsdesign. Det nytter ikke hvis ingen av lærerne har erfaring fra yrket, mener avdelingslederen.

Ikke lukket institusjon

Ark med tapetmønster i ulike farger ligger på pulten til Eili Susort. Prosessen startet med at hun malte et bladmønster med vannmaling på et ark. Dette ble skannet i pc-en, der hun kan bytte farge og endre elementer til hun er fornøyd. Tapetet kan så limes på plass i små modeller av rom. De kan så møbleres med stoler og bord som designes digitalt og produseres på 3D-printeren i skaperverkstedet. Dette er også arbeid som kan gjøres for en kunde.

– Vi vil ikke være en lukket institusjon, men gjerne vise næringslivet hva vi kan. Fagene våre er gjerne blitt sett på som pynt og dilldall i enkelte miljøer. Men folk bruker millioner på å pusse opp og ønsker gode råd og kompetanse. Interiør og estetikk krever et godt hode, og vi vil vise næringslivet at vi finnes, sier Åshild Lundetræ Fidje.

Oppdragene har variert fra utsmykning til vindusutstillinger i butikker i hovedgaten i Sandnes. Et tre meter høyt egg laget av elevene har også stått på et jorde og vist vei til en konsert.

Bibliotekar Lena Dommersnes har aldri hatt så god kontakt med elevene som etter at skaperverkstedet ble opprettet.
Bibliotekar Lena Dommersnes har aldri hatt så god kontakt med elevene som etter at skaperverkstedet ble opprettet.

Vågen videregående har god søkning til disse fagene, men en del av elevene er litt lei av skolen og har ikke så stor tro på egne evner.

– Vi jobber med å skape mestringstro. Du blir ikke kreativ hvis du tror at du ikke kan få til noe, sier avdelingslederen.

Nytt bibliotek

Biblioteket på skolen var helt tradisjonelt med hylle på hylle med bøker. Interiørelevene tok oppgaven med å tegne det om til å bli et skaperverksted, eller makerspace, som de sier på engelsk.

Fagbøker som ikke var lånt ut på fem år, forsvant, og etter oppryddingen var 40 prosent av det utdaterte lesestoffet borte. Dette åpnet plass til 3D-printere, sublimeringssprinter, laserkutter, varmepresse og vinylkutter. Den siste kan blant annet brukes til å lage klistremerker og profileringsmateriell. Det ble også plass til flere sittegrupper.

– Når du bygger for hånd, må du lære deg å bruke de rette verktøyene. Får du et designoppdrag, må du også lære deg å velge. Du kan skissere for hånd, og så ha kunnskap til å finne fram det rette, teknologiske hjelpemiddelet du trenger, sier Åshild Lundetræ Fidje, som er pådriver så skolen ikke skal stivne.

Når Eili Susort trenger hjelp til å skjære ut et snøfnugg hun har tegnet, henvender hun seg til bibliotekarene på skaperverkstedet. Det er de to som har ansvaret for å hjelpe til med å betjene de nye, digitale hjelpemidlene.

Med 3D-printer kan du for eksempel lage ei skute.
Med 3D-printer kan du for eksempel lage ei skute.

Dette er tredje skoleåret med den nye ordningen.

– Vi hadde et møte med rektor etter at besøket på skolebiblioteket hadde gått ned. Avdelingen med skjønnlitteratur ble fortsatt mye brukt, mens faglitteraturen ble stående i hyllene. Den kunnskapen kunne elevene finne andre steder, sier bibliotekar Lena Dommersnes. Lærere og elevrådet ble koblet inn.

Løsningen ble at elevene også skulle bli digitale produsenter, og lære seg å utvikle kreative ideer. Ikke bare være digitale konsumenter.

Skaperverksted

Interiørelevene fikk ansvaret for innredningen. Bøker og hyller ble fjernet, og alt inventar ble flyttet på.

På skaperverkstedet finnes utstyr til lasertrykk på kopper, viser bibliotekar Lena Dommersnes, som veileder i bruk av de digitale hjelpemidlene.
På skaperverkstedet finnes utstyr til lasertrykk på kopper, viser bibliotekar Lena Dommersnes, som veileder i bruk av de digitale hjelpemidlene.

– Omleggingen har endret jobben min totalt, og er det noe jeg ikke kan, så finnes det ekspertise på huset, sier Lena Dommersnes. I starten var det fristende for bibliotekaren å ta styringen over de nye, digitale verktøyene når elevene kom og ba om hjelp.

– Nå har jeg lært meg å ta et skritt tilbake og la elevene øve på hva som skal gjøres når de står her med ideene sine.

– Hvordan synes du omstillingen har vært?

– Det er jo skummelt å hive seg ut i noe du ikke har gjort før, men dette krever vi jo av elevene hele tiden.

Skal andre skoler lage seg et skaperverksted, må det skreddersys etter deres behov, og de som skal bruke det, må være med i hele prosessen, mener bibliotekaren.

– For meg har det vært et lykketreff, for kontakten med elevene har utvidet seg, avslutter Lena Dommersnes.