Tidlig testing av skolebarn har null effekt 

– Vi fant absolutt null effekt, sier NTNU-professor Colin Peter Green til forskningsnettstedet Gemini. 

Han har undersøkt hvordan syv-ni-åringer påvirkes av tidlig testing i skolen. Studien omfatter to kull med rundt 7 500 elever født i 2008 og 2009 ved 81 norske barneskoler, og kartlegger hvordan testene påvirker både læring, trivsel og skolemiljø. 

Funnene er bemerkelsesverdig flate. Studien viser at  to til tre tøffe mattetester i tidlig skolealder, ikke påvirket hvordan barna presterte på de nasjonale regneprøvene i femteklasse. 

Dette gjaldt uavhengig av kjønn, foreldrenes utdanningsnivå, om barna var født tidlig eller sent på året eller andre forhold. 

Om noe, kunne elevene selv fortelle at testene førte til at samspillet med lærerne ble litt bedre og at engasjementet økte noe. Dette gjaldt spesielt for jentene, og fremkom av elevundersøkelsen de samme kullene deltok i senere. 

– Ingen vidunderkur

Hittil er det forsket svært lite på hvordan tidlig testing påvirker små barn, men det er mange som mener mye om temaet. Denne rapporten parkerer derfor både de som mener at tidlig testing er skadelig for barnas psykiske helse, men også de som mener at testingen er viktig for å tidlig kartlegge barnas læringsbehov. 

Til Gemini sier forskeren at det ikke finnes noen vidunderkur som får matteprestasjoner til å gå i været eller trivselen til å øke i skolen. Likevel er han ikke positiv til å droppe prøvene helt. 

– En del ønsker å fjerne kartleggingsprøvene på første og tredje trinn. Jeg mener disse prøvene har noe for seg. De er billige å gjennomføre og de skader ingen. De kan også bidra til å jevne ut forskjeller ved å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging. Det er lettere å hjelpe yngre barn som strever, enn 15-åringer som har slitt på skolen i årevis, sier Green.

Han mener det store spørsmålene skoleeierne må stille, er hva de faktisk bruker resultatene til — og om de kan brukes til å forbedre undervisningen for de minste elevene.