Barnehagen har blitt et marked for kommersielle aktører som ikke har bakgrunn i pedagogikken. Midt oppi alt dette står barna, og hvem skal forsvare dem? Jo, det skal vi; barnehagelærerne. Vi skal være kritiske og profesjonelle, mener pedagogisk leder Heidi Enoksen Kroknes Illustrasjonsfoto: Adobe stock
Barnehagen har blitt et marked for kommersielle aktører som ikke har bakgrunn i pedagogikken. Midt oppi alt dette står barna, og hvem skal forsvare dem? Jo, det skal vi; barnehagelærerne. Vi skal være kritiske og profesjonelle, mener pedagogisk leder Heidi Enoksen Kroknes Illustrasjonsfoto: Adobe stock

– Når det blir presentert nye satsinger i barnehagen, bør vi barnehagelærere vurdere om det er til det beste for barna

Vi som er barnehagelærere skal være kritiske på vegne av barna.

Publisert   Sist oppdatert

Nytt barnehageår, nye satsinger, nye kurs, nye strategier, nye metoder, nye kartlegginger, nye føringer, nye midler og nye programmer. Barnehagen har blitt et marked for kommersielle aktører som ikke har bakgrunn i pedagogikken. Det har også blitt et sted hvor de økonomiske målene kan gå på bekostning av de pedagogiske. Midt oppi alt dette står barna, og hvem skal forsvare dem? Jo, det skal vi. Vi skal være kritiske og profesjonelle.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2019

Hva betyr det å være kritisk?

Med kritisk mener jeg ikke å si nei uansett, eller å være negativ. Med kritisk mener jeg det å kunne ta et steg tilbake, tenke og vurdere: Hva er dette godt for? Hvilket barnesyn representerer dette? Må vi tilpasse vår praksis etter dette, eller kan vi tilpasse dette til vår praksis? Er dette i tråd med formålet vårt og rammeplanen? Er dette noe barna trenger?

Det kan være vanskelig å være den som stiller spørsmål i en kultur hvor vi skal være medarbeidere, ikke motarbeidere. Hvor vi skal være løsningsorientert og ikke problemfokuserte. Det er vanskelig å stille kritiske spørsmål når vi vil ha anerkjennelse fra ledere og eiere. Vi skal være lojale, men overfor hvem? Hender det at vi kommer i situasjoner hvor vår lojalitet må velge side? Er det barnas eller eierens side vi tar?

Vårt ansvar

Vi vet at det er store forskjeller på barnehager og barnehageeiere i Norge, og at det ikke kreves noen pedagogisk kompetanse for å være en barnehageeier. Selv om det står i rammeplanen at det «forutsettes at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring», vet vi at beslutninger kan bli tatt uten at vi som har faget og pedagogikken i oss, får være med å vurdere. Så hvem er du når det blir presentert nye satsinger? Hvilken strategi har din barnehage? Får pedagogteamet være med å vurdere og beslutte hva dere skal jobbe med? Jeg vet om mange barnehager som er gode på dette. Jeg vet også om barnehager som godtar satsinger uten spesielle vurderinger. Forskjellene er store. En ting som er likt for oss alle er at vi har et ansvar for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med loven og rammeplanen og ut fra godt faglig skjønn.

En god leder et viktig

Har vi pedagoger en leder som står sammen med oss, er det enklere å ta barnas og profesjonens side. Vi står i et spenningsfelt, men det er også en del av det å være en profesjon. Vi skal ikke være imot utvikling, men vi skal være våkne og bevisste på hvilken utvikling vi vil være en del av. Barnehagelærer er en profesjon, og med profesjon følger også ansvar. I vår profesjonsetiske plattform står det blant annet at vi skal «stå imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål». Det står også at vi skal «ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander». Vi skal ikke være kritisk på vegne av egeninteresser, men vi skal være kritisk på vegne av barna. Vi skal være faglig kritisk, for kun det beste er godt nok for barna våre.