- Vi må våge å vende blikket mot oss selv 
–Det er vi voksne som har ansvaret for en god relasjon, ikke barnet, skriver Lavdim Alihajdaraj.
- Vi må våge å vende blikket mot oss selv –Det er vi voksne som har ansvaret for en god relasjon, ikke barnet, skriver Lavdim Alihajdaraj.

– Det er vi voksne som har ansvaret for en god relasjon, ikke barnet

Debatt. Det sier styrer Lavdim Alihajdaraj. Han mener vi må våge å vende blikket mot oss selv.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagen er den arenaen hvor barn oppholder seg mest utenom hjemmet. Det at mine ansatte vet noe om hvordan de kan arbeide for å fremme inkludering og psykisk helse, og vår måte å møte barna på, vil i stor grad påvirke hvordan barna utvikler seg. Hvem er det som egentlig må endre seg, barnet eller de voksne? Vi må sette mer søkelys på hva vi selv bringer med oss inn i relasjonen, og hvordan dette påvirker våre møter med barna.

Lære om oss selv

Barnehageansatte sitter inne med en enorm kompetanse, og deres daglige samhandlinger med barna er av stor betydning.

Vi må snakke om betydningen av hvordan Fatima (5) blir møtt i garderoben når hun blir levert og ikke vil at pappa skal dra. Vi må snakke om hva som egentlig skjer med oss når Pål (4) løper ut fra samling.

Hva skjer med oss voksne når barn utfordrer oss? Hvorfor er det slik at enkelte voksne evner å se barns behov bedre enn andre? Dette må løftes frem, vi må undre oss sammen, lære av hverandre og ikke minst lære mer om oss selv i møte med barna. Vi vil alltid være en del av det vi ser og opplever.

Hvorfor er det slik at enkelte voksne evner å se barns behov bedre enn andre?

Lavdim Alihajdaraj, styrer

Tilstedeværelse viktig

Som leder er jeg opptatt av å synliggjøre det fantastiske arbeidet som blir gjort av mine ansatte.

Daglig skjer det viktige møter mellom mennesker. De voksnes bevisstgjøring i disse samhandlingene er av stor betydning. Væremåten, språket og kroppsspråket til de voksne er med på å legge føringer for måten barn blir møtt på.

Jeg tror vi mennesker lærer mest når vi blir tatt på fersken i å gjøre noe bra. Ved å løfte frem de små, magiske hverdagsøyeblikkene og tydeliggjøre overfor personalet hvor viktig akkurat de ordene, det blikket eller det fanget var for «Fatima» (5), vil jeg gjøre det enklere for mine ansatte å se barnet innenfra og seg selv utenfra. Personalet kan utforske hvordan barnet har det på innsiden. Vi må undre oss over barns opplevelser og indre følelsestilstander, noe som krever tilstedeværende voksne.

Les også: – Opplever ansatte at det er viktig at nettopp de er til stede for barna i barnehagen, vil det føre til mindre sykefravær

Vend blikket mot oss selv

Det har vært en tendens til å tenke at barn som strever, ikke mestrer. Men hvem er det egentlig som ikke mestrer, barnet eller de voksne?

Vi må minne oss selv på at det er barnehagen og de voksne rundt barnet som kanskje ikke mestrer.

Hva bringer vi med oss inn i relasjonen?

De voksne bærer alltid ansvaret for relasjonen, aldri barnet. Dette fordrer at barnehagepersonalet ikke bare fokuserer på barnet, men også på det som skjer her og nå, og hva som kan være med å opprettholde utfordringene i kommunikasjonen mellom barn og personalet.

Personalet i barnehagen må spørre seg på hvilke måter de er med å påvirke fastlåste situasjoner med barna. Ved at mine ansatte vender blikket mot seg selv, kan de bli oppmerksomme på egne uttrykk og kommunikasjon.

På den måten kan personalet videreutvikle relasjonen til Fatima, Pål og alle de andre barna i barnehagen.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2020.