Kunnskapsminister Tonje Brenna: – Jeg burde tatt fagbrev

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er sikker på at Norge har verdens beste fagarbeidere, og hun skulle gjerne ha vært en av dem. Hun mener også det er viktig at regionene i landet er selvberget på kompetanse.

– Vi må ta ansvar og gjøre en kartlegging av hva regionene har behov for av utdanning og læreplasser de neste 10–15 årene. Dette er lokale vurderinger som fylkespolitikere og arbeidslivet må gå sammen om. Kunnskapsminister Tonje Brenna (35) levner ingen tvil om at dette er nødvendig, og koronapandemien viste også at vi er sårbare. Samtidig ser hun at det er et dilemma, for det er ikke bare å endre et skoletilbud som kanskje er selve identiteten til et sted i landet.

Flinke jenter gikk allmenfag

Listen med formell utdanning er veldig kort på CV-en til Tonje Brenna. Hun har vært fulltidspolitiker siden hun gikk ut av videregående, og før hun ble kunnskapsminister i oktober 2021, var hun fylkesrådsleder i Viken.

Da ministeren var liten jente hjemme på Holmlia, ville hun bli politi. Men da hun fikk diabetes i 2003, ble drømmen lagt på hylla.

– På ungdomsskolen hadde jeg lopper i blodet og hadde lyst til å bli kokk, men fikk høre at flinke jenter tok allmennfag, for da lukket jeg ingen dører til yrkeslivet, sier Tonje Brenna.

Kunnskapsministeren er klar over at det er en oppfatning det fortsatt er liv i, og i dag er hun ikke i tvil:

– Jeg burde tatt fagbrev!

Det ble i stedet allmennfag på Jessheim, dit familien hadde flyttet.

– De fleste fagene gikk greit, og jeg likte meg på skolen. Men jeg var nok mest opptatt av det sosiale. Den munnrappe ministeren smiler så øynene blir to smale striper.

Tonje har alltid vært et engasjert menneske, men politikk var ikke noe hun hadde planlagt å drive med.

– Men det var så spennende, og jeg liker at det skjer ting.

Verdens beste

Yrkesfag opptar kunnskapsministeren, og her snakker hun i store ord.

– Norge har verdens beste fagarbeidere!

– Hva begrunner du dette med?

– Vi har god fagutdanning, konkurrerer på kvalitet, ikke billige tilbud, og vi firer ikke på arbeidernes rettigheter.

På den annen side påpeker hun at det ikke nytter å stå stille og være fornøyd med det vi har.

– Vi står i et spenn, og verden endrer seg raskt. Dette betyr at skolene og næringslivet må samarbeide om å utvikle skoletilbudene. I dag er det masse snakk om for eksempel batterier, men vi må følge med, for hva er det neste? spør Tonje Brenna.

Det går diskusjoner om hvor bredt eller smalt et fagbrev skal være i innhold. Bilfaget endrer seg, og elbilene er i ferd med å ta over.

– Vi står overfor veldige omstillinger, så det gjelder å være de mest innovative. Teknologi er for eksempel blitt en mye større del av helsefagene, uten å få den oppmerksomheten det trenger.

Med nye krav kommer også behovet for nytt utstyr, og både elever og lærere etterlyser større bevilgninger.

– Ingen statsbudsjett i verden klarer å dekke dette behovet, så her må vi samarbeide med bedrifter og næringslivet, fastslår kunnskapsministeren.

Velger ikke i et vakuum

Hvilken utdanning elevene ønsker seg på de videregående skolene, samsvarer ikke alltid med næringslivets behov.

– Ungdomsskoleelevene velger ikke i et vakuum, så det er mulig å påvirke dem. Det er bra å fortelle 15-åringene at de ved å velge yrkesfag kan komme raskt i arbeid og tjene godt. Et fagbrev stopper heller ikke mulighetene for videre avansement. Så til alle bekymrede mødre: De unge kan fylle på med kompetanse også innen yrkesfag, beroliger Tonje Brenna.

Det er lett å se de store gruppene som byggfag- og helsefagarbeidere. Kunnskapsministeren er klar på at vi heller ikke må nedprioritere de i den andre enden av skalaen.

– Vi har behov for folk med spisskompetanse, som gullsmeder, orgelbyggere eller glassblåsere, men vi trenger ikke så mange av alt.

Kjønnsdelte fag

Likestillingen er kommet mye lengre innen de teoretiske fagene enn innen yrkesfag.

– Vi må få flere varierte, praktiske oppgaver inn i grunnskolen. Da vil flere oppdage de mulighetene som finnes. I dag er det slik at mange ikke har tatt i en skiftenøkkel før de begynner på videregående. Det er viktig å kunne øve seg i ung alder, og dette gjelder begge kjønn, sier kunnskapsministeren.

På enkelte skoler jobbes det hardt for å rekruttere jenter til de yrkene som er mannsdominerte, og noen steder er de også godt på vei. Elektrofagene i trondheimsregionen blir blant annet trukket fram som et godt eksempel.

– Hvis antallet jenter kommer opp på et visst nivå, når det et knekkpunkt. Da framstår utdanningsvalget som naturlig. Jeg synes også vi skal hylle menn innen helsefag, ikke bare rose jentene som velger utradisjonelt.

– Hvis du skulle ha valgt et yrkesfag i dag, ville det fortsatt blitt kokk?

– Nei, det måtte bli elektro, for det er både gøy og praktisk. Jeg elsker å bli ferdig med noe, sier politikeren, og smiler litt av at utsagnet ikke alltid passer til den politiske hverdagen.

– Jeg har besøkt skoler og forsøkt å montere. Når det blir lys i pæra, gir det en lykkerus.

Må vite om 22. juli

Tonje Brenna er en av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya i 2011. Hun var 23 år og generalsekretær i AUF da tragedien skjedde. Hun har senere gitt ut bok om hendelsen og tiden etter.

Kunnskapsminister Tonje Brenna: 22. juli er alltid med i bevisstheten

I dag diskuteres det om dagens unge lærer nok om hva som skjedde da en høyreekstremist angrep en sommerleir for AUF-medlemmer og drepte 69 personer. I regjeringskvartalet ble 8 rammet.

– Det er flere kilder og miljøer som kan hjelpe lærerne. Vi har blant annet 22. juli-senteret og Wergeland-senteret. Det er forskjellige måter å håndtere terrorangrepet på, men jeg tenker at noen voksne er for forsiktige. Det oppleves brutalt å påføre barna noe så vondt. Men de må få vite om vår forferdelige, nye historie, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.