Jorodd Asphjell: En arbeidskar på Stortinget

Maskin og mekk, lærling som boktrykker og klubbformann i trykkeribedrift. Jorodd Asphjell brenner ikke bare for yrkesfag. Han er en av få blant dagens stortingspolitikere som har hatt beina «på gølvet» og sitter med førstehånds kjennskap til hva han snakker om. Senere i yrkeskarrieren har han også drevet sportsbutikk, så han kan sette salg og service på cv-en.

Trønderen har en klar formening om hvorfor det er så å få med yrkesfagbakgrunn på toppen av politikken, og han har også noen råd å komme med for å få flere unge til å velge yrkesfag på videregående. Men først litt om bakgrunnen til den engasjerte karen.

Fra arbeiderfamilie

Mor var syer og renholder på den videregående skolen. Far arbeidet på mekanisk verksted til han ble ansatt på arbeidsformidlingen, som det het på den tiden.

– Hva skulle du bli da du var helt liten?

– Politi eller brannmann, som de fleste gutter, sier Jorodd og smiler. Han var med i 4H, gikk på ski, spilte fotball og ble tidlig trukket inn i politikken.

– Vi var nabo med Folkets Hus, som lå på andre siden av idrettsanlegget. Både mor og far pleide å gå dit, og vi var over 100 medlemmer i AUF. Det var der jeg begynte å gå gradene. Det vakte litt oppsikt da jeg ble faglig leder av Sør-Trøndelag AUF, for det var ikke vanlig at en fra bygda fikk dette vervet.

– Hva var avgjørende da du skulle bestemme deg for utdanning?

– Jeg har tre eldre brødre og kikket til dem. En ble elektriker på sjøen, en akademiker og en typograf, og det var nok det siste som inspirerte meg mest. Det ble maskin og mekk på Meldal yrkesskole, før jeg fortsatte på grafisk utdanning på Brundalen vgs. i Trondheim og utdannet meg til boktrykker. Læretiden hadde jeg hos Grytting, en lokal trykkeribedrift i Orkdal, der jeg også fortsatte å jobbe, forteller Jorodd.

Snart var den unge fagarbeideren klubbformann i bedriften og leder i Orkdal grafiske forening. Parallelt med jobben hadde energibunten en rekke verv både innen politikken og idretten, og dette er noe som har fulgt han hele livet.

I noen år drev Jorodd Asphjell sin egen sportsbutikk, før han så ble varaordfører i hjemkommunen i 1999, og fra 2005 har han vært heltidspolitiker på Stortinget.

Eget politikerspråk

Jorodd sitter i utdanningskomiteen og er kjent for å tale yrkesfagenes sak. Nå er det mange politikere på Stortinget som snakker varmt for at flere unge bør velge denne utdanningsveien, men få som har bakgrunn fra denne delen av yrkeslivet.

– Politikken er blitt så akademisert. Dette viser seg både i hvordan politikerne uttaler seg og skriver. Det er blitt et eget språk. De som kommer fra «gølvet» har en annen tilnærming og er vant til å forholde seg til bedriftseiere, arbeidsledere og kolleger på en annen måte. Dette gjenspeiler seg også i debattene, så vi burde vært flere med yrkesfaglig bakgrunn.

Veien åpen

Det er ikke så enkelt for en 15-åring på ungdomsskolen å bestemme seg for veien videre, og rådet mange får, er å velge studieforberedende, for da ligger alle veier åpne.

– Her må vi framsnakke yrkesfagene, for her kan du også bygge på til høyere utdanning, sier Jorodd, som ivrer for den praktiske skolesekken.

– Jeg har fortsatt ting jeg laget på sløyden. Denne muligheten må vi også gi til dagens barn og unge, og vi må begynne tidlig for å vekke interessen for praktiske og estetiske fag. Skolene må få bedre utstyr, og det må bli større satsing på å utdanne yrkesfaglærere.

Stortingspolitikeren er klar på at hele samfunnet vil tjene på dette.

– Gode fagarbeidere vil styrke næringslivet, og det samme gjelder for barnehager, skoler, helsevesenet og mye annet. Det er en hard kamp for å rekruttere nok unge med rett kompetanse.

Rådgiver

Jorodd Asphjell kommer også med et forslag som mange ser på som kontroversielt. Han vil at kontaktlærerne skal få større ansvar for å bistå rådgiverne på ungdomsskolen.

– Kontaktlærerne møter elevene daglig og kjenner dem bedre. Da har de også en god forutsetning for å se hva som kan være aktuelle utdanninger å velge på videregående, sier stortingsrepresentanten. Han forstår for eksempel ikke hvorfor faglig sterke elever blir frarådet å søke matfag, hvis de koser seg på skolekjøkkenet. Her trengs det dyktige folk, og mange ender høyt oppe i hotell- og restaurantbransjen.