Her er tre typer leker til samlingsstunden

Samlingsstunder er noe de fleste barnehager har, men innholdet i dem er svært forskjellig. Noen leser, mange synger, forteller, rimer og regler. Noen tar fram ett og ett barn som får fortelleat det ofte er den ansatte som snakker mest, og mange barn har liten taletid eller påvirkning på utviklingen av selve samlingen. Bruk av poetiske tekster som sanger, rim og regler gir alle barna mulighet til å delta, noe også de lekene vi vil foreslå, legger til rette for.

Vi trekker her frem bruken av noen øvelser, eller leker, som stimulerer fantasien. I tillegg åpner de opp for barns deltagelse og muligheten til påvirkning. Disse lekene kan også anvendes spontant i barnehagens hverdag, og trenger ikke være knyttet opp mot samlingsstunden. Det fine med dem er at du ikke trenger noe utstyr – du trenger dem bare som en del av baklommerepertoaret ditt.

I samlingsstunden mener vi det er sentralt at alle barna kan gis muligheten til å være deltagere i et fellesskap på en måte som oppleves trygg, forutsigbar, humoristisk og fantasifremmende og dermed språkutviklende. Lekene kan bli avanserte for de aller yngste, og det kan være lurt at dere begynner å introdusere dem i mindre grupper også for de litt eldre barnehagebarna.

Dette er forskjellen på normal og unormal seksuell lek hos barn

Late som – lek 1

Vi henter inspirasjonen fra improvisasjonsteater og særlig boka Impro for Storytellers av Keith Johnstone (1999). Bli med oss inn i en tenkt samlingsstund der late som-prinsippet, som mange barn er mestere i, er sentrum for leken. La for eksempel to og to stå sammen. Den ene legger fram ei hånd, og annenhver gang plukker de to fram en gjenstand fra denne hånda. Det kan være akkurat hva som helst. Slike leker skaper indre bilder og et bånd mellom de to som deler fantasiverdenen. Dere kan også stå i ring alle sammen, og la én og én plukke seg et ord på tur. Det høres svært enkelt ut, men vi lover at det skaper god stemning!

Først og fremst er dette bare gøy, samtidig stimuleres barnas situasjonsuavhengige språk. Hva kan være et tenkt eksempel på hva man kan plukke fra hånda? Det kan faktisk være hva som helst, og alt fra verdens minste gullklump, til et enormt romskip med store flammer på sidene. Kanskje det er et oppblåsbart romskip? Eller, æsj, grønt slim, et nesten svart dinosauregg, ei hemmelig bok, et frø, kokosnøtter, en tannkost, en veldig skummel hai, en veldig søt kattepus eller en luftballong som kan ta oss akkurat dit vi vil. Her kan også dere ansatte være med som lekinspiratorer ved å støtte og anerkjenne ideene som kommer, og slik er dere plutselig på vei ut i galaksen!

Fiktiv gave – lek 2

En annen mulighet er at en ansatt gir en fiktiv gave til Kaja, som sitter i ringen ved siden av henne. Kaja er fire år. Hun later som hun åpner den – «Hva er det?» spør den ansatte. «Det er (hun kniser litt) en robot.» «Ah! Hva kan den gjøre?» Kaja dikter, og hun forteller at den heter Fritjof. Hun skal vise den fram til pappa senere i dag. Kaja får lov å gi en gave videre. Hun gir den til Morten som sitter ved siden av henne. Han åpner den – «Det er ei bok», forteller han. «Hva heter boka?» «Ingenting», svarer han. «Joda», sier den ansatte, «det står noe her, men oi oi oi så liten skrift.» Den ansatte later som han tar på seg briller og leser: «Boka om Roboten Fritjof». Så får Morten gi en gave, og slik fortsetter det til alle har åpnet en gave. Når leken er kjent, kan dere variere med at to og to gjør den sammen også, så blir det mindre ventetid. Så kan alle kort si hva de fikk i gave slik at alle i barnegruppa får høre det.

Leken, eller øvelsen, bærer originalt tittelen «Giving Presents» (Johnstone, 1999, s. 58), og det fine med gaver er at det er kjekt både å gi dem bort og å motta dem. Leken kan dessuten tilpasses den barnegruppa du jobber med, og tillegges nye vrier, spontane eller planlagte. Dette er en øvelse som stimulerer forestillingsevnen, og man kan bruke tid på å beskrive detaljer på gaven. For eksempel kan det av og til være bare én fellesgave til alle. Den felles gaven kan danne utgangspunkt for at barna får dikte fram ei fortelling, eller kanskje det kan være inspirasjon og igangsetter til lek. En vri på denne øvelsen er at det er den som gir gaven, som forteller hva det er, og da kan det være et poeng å mestre det kunststykket å tilpasse gaven til mottakeren. Hva kan Morten eller Kaja ønske seg, tro?

Å dikte fram ei fortelling – lek 3

En siste variant vi vil fremme her, er inspirert av øvelsen «Word at a Time» (Johnstone, 1999, s. 131). Denne egner seg best for de eldste barnehagebarna, og tar utgangspunkt i at man prøver å lage en fortelling ved at deltagerne legger til ett ord hver. Det betyr ikke nødvendigvis at barna låses til å si bare ett ord, noen vil gjerne ytre litt mer, og det kan de godt gjøre. Poenget er at fortellingen blir til i samspill. Øvelsen kan være selvstendig eller en videreutvikling fra lek 2. Fortellingen skrider fram etter hvert som ett og ett ord (eventuelt en litt lengre ytring) legges til, og det vil trolig bli en manglende sammenheng, i hvert fall de første gangene dere skaper fortelling på denne måten. Prøv dere likevel fram, og se hva som skjer når ungene har fått øvelse i denne lekbaserte fortellingsformen.

Det kan også være interessant å observere hvorvidt barna benytter inspirasjonen fra metoden inn i egen lek. Denne leken krever at den ansatte har skapt ei fortellingsramme som utgangspunkt, i hvert fall før barna kjenner leken godt. For eksempel: «Vet dere, at i går, da jeg gikk meg en tur i skogen, da skjedde det noe. Jeg hadde tatt på meg gode, høye, varme sko og en tykk ullgenser. Så gikk jeg. Da så jeg …» eller «Hva om vi alle hiver oss på kvart-over-fem-bussen til Afrika? Vi kjører av sted …» Det gjør nemlig hovedkarakteren Marco i bildeboka Rumpemelk fra Afrika. I en startperiode bør du være en igangsetter for leken gjennom å danne en ramme eller sette et tema for fortellingen, så kan du heller slippe kontrollen etter hvert som barna begynner å kjenne leken. Som oftest vil kanskje en slik måte å jobbe på være at man fullfører hverandres setninger, så man trenger ikke legge bånd på barna om det kommer mer enn et ord om gangen. Det kan heller tyde på at barna er inspirerte.

Springbrett for videre lek

Etter samlingsstunder, der barnas kreativitet og fantasi settes i forgrunnen innenfor trygge rammer, er sannsynligheten for at samlingsstunden blir et springbrett for videre lek, nokså stor. Vi tror at informasjon om for eksempel vær og klær kan gjøres andre ganger i løpet av dagen, og at informasjonen treffer barna lettere når den skjer i den aktuelle konteksten.

Den minoritetsspråklige jenta sluttet å gråte med sanglek

Vi oppfordrer dere til å bruke samlingsstunden nettopp til å sette barnas lekverden i front og å inspirere til denne og dermed til det fantasifulle språket som nesten ikke har begrensninger. Leker som disse vil stimulere til fantasi, samtidig som rammene er tydelige og derfor kan oppleves inkluderende for alle. Husk bare at de trenger å repeteres, og at mulighetene med bruken av dem øker etter som ungene kjenner øvelsene bedre og bedre. Og det aller beste; du har alltid alle de tre lekene tilgjengelige i din egen baklomme.

Litteratur

Johnstone, K. (1999). Impro for Storytellers. Canada: faber and faber.

Loe, E. & Lima de Faria, A. B. (2012). Rumpemelk fra Afrika. Oslo: Cappelen Damm.

Språkpakker er ingen gavepakker

Slik er vilkårene for de yngste barnas sosiale samspill i barnehagen

Barnehagelærer Hanna Svendsen bruker det meste av tiden på barna, fordi assistentene gjør alle praktiske oppgaver

– Jeg skulle til å si at nå er det samling, men ser at han har en tåre i øyekroken