Empty article - Title
Norge trenger flere som sjåfører som kan kjøre tungtransport. Petter Bjerkli fra Stjørdal utdannet seg til yrkessjåfør på Ole Vig i Stjørdal. Også denne skolen trenger flere lærere.
Norge trenger flere som sjåfører som kan kjøre tungtransport. Petter Bjerkli fra Stjørdal utdannet seg til yrkessjåfør på Ole Vig i Stjørdal. Også denne skolen trenger flere lærere.

Høyre: Norge trenger flere som kan lære opp framtidas tungtransportsjåfører

Det må bli mindre tungvint å bli lærer på yrkessjåførutdanningene, mener Høyre. De ber regjeringen vurdere flere endringer, blant annet å gjøre utdanningen billigere. Trafikklærer Erik Lysenstøen mener det er på høy tid.

Publisert Sist oppdatert

– Det er stor etterspørsel etter yrkessjåfører til tungtransporten, men vi mangler ikke bare sjåfører, vi mangler de som kan lære dem opp, sier Liv Kari Eskeland (H) i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Erik Lysenstøen vil gjøre sjåførlærerutdanningen mindre komplisert.
Erik Lysenstøen vil gjøre sjåførlærerutdanningen mindre komplisert.

– En rask opptelling i fjor høst viste at vi i hvert fall er 16 lærere i manko på de 11 skolene som har tilbudet. Og jeg vet at i hvert fall en skole har tatt inn færre elever enn tidligere, på grunn av mangelen på lærere, sier Erik Lysenstøen som er trafikklærer på Hønefoss videregående, og koordinator for yrkessjåførutdanningen.

Han mener mangelen på lærere er kritisk.

– Vi har mange som vil bli lærlinger, og vi mangler ikke læreplasser. Men vi trenger flere kvalifiserte lærere, sier han til Yrke.

I dag må framtidas lærere på tungtransport, gjennom en to og et halvt år lang utdanning. De fleste må bo på hybel eller flytte for å ta utdanningen, og den koster 135 000 bare i studieavgift det siste påbygningssemesteret.

Dette er altfor mye, mener de seks Høyre-representantene som står bak forslaget fra tirsdag.

Flaskehals

Eskeland viser til at Norges Lastebileier-Forbund anslår at Norge trenger 10 000 sjåfører de neste åtte til ti årene. Norske yrkessjåfører utdannes enten på landslinjer for yrkessjåførfaget på videregående skoler, eller på private trafikkskoler. Men disse skolene rapporterer at de vil få problemer med å rekruttere nok lærere i årene som kommer.

Liv Kari Eskeland, Margret Hagerup og Kari-Anne Jønnes er tre av Høyre-representantene som står bak forslaget.
Liv Kari Eskeland, Margret Hagerup og Kari-Anne Jønnes er tre av Høyre-representantene som står bak forslaget.

– Manglende rekruttering av trafikklærere og yrkesfaglærere innen tungtransport oppleves som en flaskehals i arbeidet med å utdanne flere yrkessjåfører. Dette kan på sikt få store konsekvenser for norsk transport. I verste fall risikerer Norge å oppleve større distribusjons- og logistikkutfordringer som vil ha store konsekvenser for tilgang på en rekke varer og tjenester, sier Eskeland.

Til sammen er det 11 videregående skoler som har landslinjer for yrkessjåfører, fra Alta videregående skole i nord, til Sam Eyde videregående skole i sør.

Sauda vidaregåande skule i Rogaland er en av de 11 .

Rektor Bård Lien bekrefter behovet for flere trafikklærere for tunge kjøretøy.

– Vi sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere. Det er en vedvarende utfordring, sier han til Yrke.

– Hvordan opplever dere denne utfordringen akkurat nå?

– Vi har ledig jobb, vi kunne ansatt en yrkessjåførlærer på dagen, sier han.

Han viser til at næringen beskriver at de vil trenge flere sjåfører.

Samfunnsoppdrag

– Vårt samfunnsoppdrag er å utdanne flere yrkesfagssjåfører, og det står ikke på pengene fra vår eier Rogaland fylkeskommune. Hovedutfordringen er rekrutteringen, sier rektoren.

Han sier at det ikke er nok bare å lyse ut ledige stillinger når det kommer til denne yrkesgruppa. Som skole må de her arbeide helt annerledes.

–Vi løser det med å hente inn pensjonister som har gått av for eksempel på AFP, og som sier seg villige til å jobbe. Eller vi leier inn hjelp fra private trafikkskoler. Men dette blir mye mer kostbart enn å ha våre egne lærere i et system, sier han.

– Og det stilles strenge krav til hvilke som får undervise på yrkessjåfør?

– Ja, vi kan ikke bare ta inn noen fra gata, for å si det sånn, sier Lien, som viser til at lærerne må være kvalifiserte.

Bård Lien, rektor Sauda.
Bård Lien, rektor Sauda.

Han sier at skolen er i dialog med flere som ønsker å utdanne seg til å bli trafikklærere, men at mange opplever utdanningen som litt upraktisk.

– Utdanningen krever at du må ha vært i arbeidslivet i noen år. Flere har da fått seg hus, og kanskje også barn. For mange blir det da vanskelig å skulle studere et halvt år i Stjørdal, slik de må nå. Dessuten koster utdanningen mye, og mange opplever kostnaden som en ekstra bøyg, sier han.

Bård Lien mener det er bra at Høyre har tatt opp saken, og han håper at arbeidet med å forandre denne lærerutdanningen kommer i gang så raskt som mulig.

– Vi trenger flere trafikklærere, og jeg vet at det gjelder flere enn vår skole. Jeg tror det vil bli stort gehør for dette forslaget, sier han.

Vil gjøre utdanningen smidigere

I forslaget fra Høyre, som er undertegnet stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner, Svein Harberg og Margret Hagerup, vises det til flere forhold som gjør utdanningen lite attraktiv for kommende lærere.

– Vi har oppdaget flere hindre som gjør utdanningen mindre attraktiv. Det ene er at kommende lærere må tilbake på skolebenken etter at de har vært en tid ute i praktisk arbeid. Det andre er at de må sette inntekter på vent en periode. Det tredje er at de gjerne må flytte til utdanningsstedet en periode, og det fjerde er at de må betale studieavgiften for etterutdanningen, sier Margret Hagerup (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Mer fleksibel og billigere

Dette vil Høyre løse ved flere tiltak.

For det første ber de regjeringen om å gå i dialog med skolene og med relevante bransjer for å utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen. Særlig bør utdanningen gjøres mer fleksibel og tilgjengelig, mener de seks, for eksempel ved å gjøre mer av studiene samlingsbasert.

For det andre ber de regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen. De foreslår at tungtransport blir egen grunnutdanning, på lik linje med lette kjøretøy.

For det tredje må det bli billigere å ta lærerutdanningen, krever Høyre-representantene. I dag koster det 135 000 bare i studieavgift å ta lærerutdanning for tunge kjøretøy.

Studieveileder Synnøve Myrvang ved Nord universitet opplyser til Yrke at for å bli trafikklærer på tunge kjøretøy må du i henhold til trafikkopplæringsforskriften først gjennomføre to-årig trafikklærerutdanning (120 studiepoeng), for deretter å ta videreutdanningstilbudet trafikklærer tunge kjøretøy (30 studiepoeng).

– Den to-årige trafikklærerutdanningen er en grunnutdanning som finansieres av statlige midler. Trafikklærer tunge kjøretøy er en videreutdanningsenhet som finansieres gjennom studieavgift. Videreutdanningsenheten er prissatt til kr 135 000, og Nord universitet er eneste tilbyder av utdanningen, sier Myrvang.

Det er også mulig å oppnå godkjenning som trafikklærer for lette kjøretøy gjennom utdanning i utlandet. Dette er en vei som er noe benyttet i Norge.

Powered by Labrador CMS