Ber lærere sette seg inn i hvordan barn rekrutteres til gjengkriminalitet

Astri Johanne Holm holder opp en mobiltelefon. Hun er enhetsleder ved Politistasjonen Oslo Øst, og forklarer at mobilen er en sentral nøkkelfaktor i hvordan de kriminelle rekrutterer barn og unge. Det starter ofte med uskyldige nettspill.

– De (kriminelle aktører, red. anm.) kan for eksempel helt utspekulert sitte og spille på dagtid for å se hvem det er som spiller online når det er skole, som ikke er på skolen. Og så ta kontakt med dem.

Derfra begynner en nøye planlagt rekrutteringsprosess. Hvordan det kan foregå, forklarer hun i podkasten Ukast. 

– Manger et fellesskap

Nylig holdt Holm og Oslopolitiet også et digitalt foreldremøte for alle landets foreldre.  Bakgrunnen var sakene der svært unge mennesker var blitt rekruttert til alvorlig kriminalitet, som granathendelsene i Oslo og Lillestrøm.

Faller man utenfor skolen, kan man altså havne i en attraktiv posisjon for kriminelle nettverk, forklarer Holm. 

Hun ber derfor lærere og alle som jobber med barn og unge, om å være ekstra observante når barn blir fraværende.

– I bunn og grunn handler det om barn og unge som mangler et fellesskap og som mangler anerkjennelse, eller som er ekstremt risikosøkende og risikovillige og synes den type ting er spennende, sier hun.

Først og fremst er det ifølge Holm foreldrenes oppgave å følge med på hva ungene gjør på telefonen sin. De bør spesielt holde øye med om barna kommuniserer i krypterte apper som Signal, Whatsapp og Telegram, ifølge Holm.  Slike apper har ingenting å gjøre på mobilen til en syvendeklassing, sier enhetslederen. Hun forklarer det med to grunner:

– Det er for at man skal kunne operere der uten at foreldrene, politiet og andre myndighetspersoner ser og vet. Og for at de som er der inne skal kunne kommunisere hemmelig.

Her har også skolen et ansvar for å følge med.

Mobilfri skole løser ikke alt

På Stasjonsfjellet ungdomsskole på Høybråten i Oslo er skolen mobilfri. Elevene må levere telefonen når de kommer, og rektor Christine Brattenborg opplever mindre konflikter og nedadgående mobbetall etter at mobilene ble borte.

– Vi ser jo at elevene snakker mye mer sammen, og er sammen i friminuttene. Nå har vi akkurat gjennomført Elevundersøkelsen, men vi hadde litt høye mobbetall for et par år siden. Og nå er vi på vei nedover med mobbetallene.

Likevel opplever de at elevene tidvis leverer inn uekte telefoner og sniker inn sine egne. Da er de avhengig av god kommunikasjon med foreldrene.

– Nesten alltid så opplever vi at foreldrene tar tak i det hvis de skjønner at her er det noen som har tatt med telefonen, sier hun.

Mobilfri skole løser likevel ikke det faktum at barn og unge kommuniserer via sosiale medier store deler av døgnet. Og faller barnet utenfor det sosiale og faglige på skolen, kan risikoen være større for å havne i gale digitale miljøer.

– Vi har tett samarbeid med politiet, og også bydelen, som har gjort undersøkelser på hvem som havner i politiets søkelys etter hvert. Det er noen ting som er gjentagende, og det er gjerne at de ikke har fått det til ganske tidlig på skolen. At det faglige er vanskelig. At det er et slags utenforskap, sier Brattenborg. 

Hun understreker sammenhengen mellom det faglige og det sosiale i skolen, og at det ene påvirker det andre. Hun forteller at elevene som faller utenfor har en tendens til å søke sammen, gjerne digitalt.

– Vi ser at de ofte er litt utenfor enten faglig eller sosialt og må skape seg en annen arena for å hevde seg. Det er de sårbare.

Enhetsleder Astri Johanne Holm oppfordrer lærere til å ta kontakt med politiet dersom de mistenker at barn og unge kommuniserer med kriminelle nettverk i eller utenfor skoletiden.

– Alle som jobber med barn og unge bør sette seg inn i dette. Og bare forstå faresignalene og respondere på det. Og ikke minst være kjent med avvergingsplikten sin.