Sidemålsundervisningen kan gjøres langt enklere, skriver Karl Øyvind Jordell.

La maskinene ta seg av skriftlig sidemål

Debatt:  De få elevene som vil måtte bruke begge målformer i sine fremtidige jobber, blir rustet godt nok dette hvis de lærer seg å bruke oversettelsesprogrammer.

Publisert Sist oppdatert

Lederen i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, skriver på Utdanningsnytt.no at «Stortinget kan bruke dei fire komande åra på eit krafttak for nynorsk – det inkluderer også nynorsk som sidemål.»

Hans utgangspunkt er av formell art, at «dei fem partia som utgjer styringsfleirtalet til statsminister Jonas Gahr Støre og Ap-regjeringa, er alle nynorskvenlege parti som vil halde på sidemålsordninga. Det same vil KrF og Venstre. Med dette fleirtalet, ligg alt til rette for å styrkje sidemålsordninga.»

Han skisserer tre tiltak, blant annet å starte sidemålsopplæringa tidligere og å gjøre undervisningen mer engasjerende og relevant.

 Avslutningsvis viser han til et «… større positivt sidemålsforsøk, slik mellom andre professor og språkforskar ved UiT Noregs arktiske universitet, Øystein Vangsnes, har teke til orde for. Då kan vi få fram ei sidemålsordning som gjer elevane trygge i å skrive nynorsk, og kjenne fordelen av å lære både bokmål og nynorsk.»

Dette forslaget omtalte Vangsnes i sin språkspalte i Klassekampen 13.8. Det er tale om et «storskala prosjekt» med fem grupper som skal testes i nynorsk og bokmål og helst i allmenne språkferdigheter også, foruten i holdninger.

Overfor Vangsnes reiste jeg spørsmålet om ikke forsøket ville være unødvendig, fordi behovet for opplæring i skriftlig nynorsk er vesentlig svekket, etter at vi alle har fått tilgang til programmer som på et blunk kan oversette fra bokmål til nynorsk. Da vil det også gi liten mening å starte sidemålsopplæringen tidligere, slik Lofnes Hauge tar til orde for. Det må være tilstrekkelig at man tidlig leser litteratur på begge målformer, og senere får innføring i språkhistorie, hvis det kan gjøres «engasjerende og relevant».

Støres styringflertall kan ta utgangspunkt i to av punktene i mandatet for Fellesskoleutvalget: 

«Hva trenger barn og unge å lære for å kunne leve gode liv i framtidens samfunn, og hva er det skolens oppgave å ta ansvar for?

[…] hvilke endringer på overordnet nivå må gjøres av innhold, omfang og organisering i skolen for at den skal ruste elevene til å møte framtidens utfordringer?»

Så kan man ta deler av sitt partiprogram, gjerne avsnittet om sidemål eller nynorsk, og benytte et dataprogram for å oversette det. 

Endelig kan man vurdere resultatet, som nok vil være at de få elevene som vil måtte bruke begge målformer i sine fremtidige jobber, blir rustet godt nok til å møte akkurat denne utfordringen, hvis de lærer seg å bruke oversettelsesprogrammet.