Lisa Stokke var ei rampejente i barnehagen
Lisa Stokke frøs alltid da hun var ute i barneparken og misunte barna som fikk være inne. Sangeren elsket å gjøre rampestreker.
Det jeg husker aller best fra Tromsdalen barnepark, er at jeg alltid frøs. Det tok på å være ute, året rundt, i arktiske strøk i all slags vær, sier skuespiller og sanger Lisa Stokke (42). Hun er aktuell som Evita på Bømlo i sommer på det som skal være Nord-Europas mest unike friluftsscene.
Latet som de måtte på do
Moren jobbet ikke fullt, så Lisa var hjemme sammen med henne til hun var tre-fire år.
– Jeg var en aktiv liten unge, så det var nok hardt arbeid for mamma å skulle gjøre noe mens jeg var i nærheten, sier Lisa lattermildt. Barneparken var åpen fra 10 til 14, og leken foregikk utendørs. Det var et lite hus innenfor parkens gjerder, der de spiste lunsj og gikk på do.
– Det hendte vi frøs så mye at vi latet som om vi måtte på do for å komme inn i varmen i noen minutter, forteller Lisa. Det var bare ett toalett, og køen var ofte lang. Døren sto alltid på vidt gap, så det ble ikke mye privatliv.
– Jeg ble vant til det – og den dag i dag hender det fortsatt at jeg sitter på do med åpen dør, humrer Lisa.
Misunnelig på innelek
Det var ikke så mange valg når det gjaldt barnehager i Tromsdalen da Lisa vokste opp. Det var barneparken, eller en vanlig barnehage.
– I barnehagen hadde de jo lengre dager, og de var inne! Jeg husker jeg var med en venninne i barnehagen og ble så imponert over fasilitetene, og ikke så rent lite misunnelig på at de fikk leke innendørs. Ja, de fikk til og med servert varm mat, sier Lisa.
Sangeren, som fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1998 da hun fikk hovedrollen i Abba-musikalen «Mamma Mia» i London, legger til at hun tror det er annerledes for de barna som går i utebarnehage i dag, sammenlignet med på 70- og 80-tallet.
– Vårt uteområde var lite og begrenset innenfor et gjerde, minnes Lisa.
Likte å være rampete
Til tross for at Lisa ofte var både våt og kald, har hun mange gode minner fra barneparken. Det beste minnet, er at hun kunne leke hele dagen, og at det alltid var noen å leke med.
– Jeg elsket å svinge meg rundt svingstangen og å huske. Dessuten likte jeg godt å være rampete!
Lisa minnes en gutt som kastet sand på henne. Hun ble så sint at hun fylte ei bøtte med vann og helte over ham.
– Det er rart hva man husker, sier hun lattermildt. Lisa forteller at hun havnet i en del trøbbel i barneparken – og at hun ikke alltid var uskyldig selv.
– Vi lekte fire timer hver dag innenfor det samme gjerdet. Det var ikke store uteplassen – og det hendte vi fant på noen påfunn for å ha det gøy. Det var jo ingen store sprell, men likevel brudd på reglene, som å snike seg bak det lille huset. Det var ikke lov, men veldig forlokkende. Bak huset var det stille og fint å sitte og prate. Men vi ble hentet så fort de ansatte merket det, sier sangeren. Lisa minnes også at det var maktkamp om de morsomste lekeapparatene.
– Mine favoritter var svingstangen og huskene – og jeg var ikke redd for å stå på for å få holde på der, sier Lisa og ler.
Strenge, men rettferdige
Lisa likte våren med litt mindre ullklær og mye smeltevann.
– Vi lagde veier i den grove sanden i sandkassen og lot vannet renne. Det var veldig gøy.
Hun var også glad i å plukke blomster, som hun ga både til moren og til de ansatte. Hun likte dem. De var strenge, men snille og rettferdige.
– Jeg synes noen ganger at de var litt vel strenge, men de måtte jo være det. Ellers kunne nok mye ha gått galt. Vi var 20–30 barn og kun to ansatte, så det hendte det gikk vilt for deg. Det må ha vært en vanskelig jobb. Når jeg tenker tilbake, synes jeg at de gjorde en veldig god jobb, smiler skuespilleren.
Sang Grand Prix-låter
Lisa forteller at hun og vennene i barneparken pleide å klatre opp på gjerdet og synge «Sámiid ædnan», som vant Melodi Grand Prix i 1980.
– Vi sang for full hals til vi ble løftet ned av de voksne.
Lisa brukte også å klatre opp på gjerdet da moren leverte henne i parken.
– Jeg var en dramaqueen og sto der på gjerdet og hylte til jeg ikke kunne se mamma lengre. Det var ikke bevisst for å plage henne, men min måte og fortelle at jeg heller ville være hjemme med henne, enn å være i parken. Jeg tror de fleste unger har det sånn, selv om de har det gøy i barnehagen, sier Lisa Stokke.
