Slik kan du snakke med barn om seksuelle overgrep

Barn har mange måter å snakke på. Det trenger ikke være ord, men kan være blikk, bevegelser og ulike typer atferd. Det kan være tonefall eller at de er veldig klengete eller skyver seg unna deg.

– Vi må lære barnas ulike språk og kommunisere på deres premisser, sier sosionom Siri Søftestad. Hun holdt kurs om seksuelle overgrep mot barn i regi av Utdanningsforbundet.

LES OGSÅ: I Asak barnehage øver de ansatte på å snakke med barn om kropp og seksualitet

Kan ikke følge en liste

– Du kan ikke avdekke overgrep bare ved å følge en sjekkliste med fem punkter. Du må jobbe med relasjonen for å skape tillit. Hvis du kjenner et barn godt vil du ha større sjanse til å fange opp hvis det er noe bekymringsfullt, sier Søftestad.

Hun startet nettverket reddesmå.no sammen med Øivind Aschjem. De jobber for å forebygge overgrep mot barn. Søftestad forteller om jenta som sa hun ikke ville leke elefantleken med pappa, da en ansatt snakket med barna om hva de kaller det de tisser med. Det viste seg at faren kalte penisen sin for «elefantens snabel» når han forgrep seg på jenta. Sosionomen sier barn ikke alltid forteller det de opplever med ord.

Barnet kan likevel vise smerteuttrykk, som redusert kontroll over egen atferd eller vansker med å regulere følelser. Barnet kan også ha kroppslige smerter og symptomer, eller reduserte kognitive ferdigheter. Søftestad forteller om jenta som hadde merker rundt håndleddene av at faren holdt henne nede. Hun gikk med T-skjorte slik at merkene var synlige, men ingen voksne kommenterte det.

LES OGSÅ: Dette er forskjellen på normal og unormal seksuell lek hos barn

Du spurte aldri

– Vi må prøve å forstå hva barnet formidler. Hva er det egentlig det betyr? sier Søftestad. Når voksne som barna er trygge på, spør hvorfor de ikke har fortalt om overgrepet tidligere svarer veldig mange barn: «Du spurte aldri», forteller Søftestad. Hun sier barnet er avhengig av at det er personer rundt dem som er oppmerksomme og tar initiativ til samtaler, dersom barna sier noe som vekker uro.

­– Barna tror det de opplever er vanlig, og noen former for misbruk trenger ikke være smertefulle for barnet, sier Søftestad. Mens en trafikkulykke er kjent for mange og traumet bearbeides i åpenhet, er det ingen som vet om overgrepene og kan beskytte, trøste og forklare barnet hva som har skjedd, ifølge sosionomen.

– Traumet kan skade områder i barnets hjerne som er helt sentralt for utviklingen. Barnet kan møte lukt, klær eller musikk som minner om misbruket, og kan reagere som når det var i fare, som å rive ned bøkene i en bokhylle, i forsøk på å beskytte seg. Vi tror barnet mangler impulskontroll, men bør heller undre oss over hvorfor barnet reagerer som det gjør, sier Søftestad.

Det er også viktig å være klar over at overgrep mot barn ikke bare er fysiske overgrep, men også psykisk vold som ord som kan knuse selvfølelsen. Mange kan også være vitne til vold og krenkelser. Ti prosent av alle kvinner og fire prosent av menn utsettes for overgrep før de er 13 år, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.