Signe-Marie studerer Ludvik Andreas sin tegning av familien. De skal snart bli en til, og i magen til mamma er en baby. Foto: Ingun Mæhlum
Signe-Marie studerer Ludvik Andreas sin tegning av familien. De skal snart bli en til, og i magen til mamma er en baby. Foto: Ingun Mæhlum

Her lærer barna litt mer om kropp og seksualitet enn barn flest

I Lykkentreff barnehage lærer barna litt mer om kropp og seksualitet enn barn flest. Prosjektet «Æ E MÆ» ble til som et ledd i forebyggingen av seksuelle overgrep mot barn og unge.

– Vi ble spurt om å være pilotbarnehage for prosjektet, og da sa jeg ja ganske kjapt. Vi har et ganske tøft personale her hos oss, og er flinke til å være utviklingsrettet, så dette tenkte jeg vi ville klare, sier barnehagestyrer Sigrid Larsen i Lykkentreff barnehage i Sortland.

Spiren til det som skulle bli det unike prosjektet «Æ E MÆ» ble sådd i 2011 etter en typisk nordnorsk vill idé, heter det i prosjektrapporten. Sortland kommune hadde opplevd flere krevende saker som hadde sitt utspring i overgrepsproblematikk, og ønsket å forsterke det forebyggende arbeidet mot seksuelle overgrep i kommunen. Satsingsområdet omfatter ikke bare barn og unge, men også skole- og barnehageansatte, helsevesen og befolkningen i kommunen.

 

Kurs med sexolog

– Etter at vi sa ja brukte vi ett år på å finne ut av hvilke muligheter – og begrensninger – som lå i dette prosjektet, sier Sigrid Larsen.

Opplegget er blitt til i tett samarbeid mellom pedagoger og psykologer, og førskolelærer og sexolog Margrete Wiede Aasland har vært fødselshjelper og veileder underveis. Hun har jobbet sammen med de ansatte i Lykkentreff for å utvikle en egen metodikk for 3–5-åringene, og har vært med på å kurse de ansatte. Hun holdt også et åpent kurs for alle innbyggerne i Sortland om temaet.

– Nå kjøres det samme opplegget i alle barnehagene i Sortland. Alle skolene er også involvert, og det er laget et eget opplegg for russen, sier Larsen stolt.

 

Kommer med storken?

Men hva er egentlig «Æ E MÆ»? Sigrid Larsen vil ikke kalle det seksualundervisning – selv om barna riktignok lærer om hvordan barn blir til. Da NRK TV var på besøk og fokuserte på akkurat dette, ble det en del oppstyr. Enkelte mente opplegget krenket barnas bluferdighet.

– Det vi jobber med er kjente barne-hagetema, men satt i en litt annen sammenheng. Det handler om kropp, berøring, følelser, hemmeligheter – og hvordan vi blir til, forklarer Larsen.

Det viste seg nemlig at flere barn fortsatt trodde småsøsken kom med storken.

– Eller, som en av jentene sa da hun fortalte at hun skulle bli storesøster: «Vi har bestilt på nettet», sier Larsen og ler.

 

Lærer om egne grenser

Målet er ganske enkelt at barna skal lære mer om egen kropp, egne grenser og hva som er greit og ikke. At enkelte ting tilhører voksenlivet, og at det er viktig å si fra hvis man opplever noe som ugreit.

– Hvis vi kan levere fra oss barn som har et godt forhold til kroppen sin, og kunnskap til å vite mer om hva som er et overgrep, så tenker jeg det er bra. Kan vi avdekke bare ett overgrep gjennom dette, så er det verdt det, sier Larsen.

Det har ikke skjedd i Lykkentreff barnehage, men det har skjedd i andre barnehager i kommunen at barn har fortalt om overgrep etter å ha lært mer om hva som er rett og galt.

 

Tegnet seg selv

Pedagogisk leder Vibeke W. Lykseth var den som fikk den største utfordringen med å introdusere og undervise barna.

– Vi gruet oss jo litt, og mange av de voksne syntes det var vanskelig. Vi måtte bearbeide våre egne holdninger, sier Lykseth.

Det viste seg å være verre for de voksne enn for barna. De tok hele opplegget med stor fatning.

– Vi begynte med kroppen, og hvordan den ser ut. Da fikk alle barna tegne seg selv, sier hun, og viser fram tegninger som barna har laget – store og små, jenter og gutter, med tisselurer og tissesprekker. Men tanker og følelser har vært minst like viktig som kropp og seksualitet.

 

Hemmeligheter

– Vi har jobbet mye med følelser – og hemmeligheter. Hva er gode hemmeligheter, og hva er vonde hemmeligheter? En vond hemmelighet kan for eksempel være at noen har gjort noe med deg, og du har fått beskjed om ikke å si noe om det. En god hemmelighet er noe folk blir glade for. Vi har også snakket mye om voksne og hva en voksen skal være, sier Lykseth.

Ungene startet med å snakke om hvem som er trygge voksne, og har også snakket om at det finnes voksne som ikke er trygge.

– Vi har snakket om hva de skal gjøre hvis de møter noen voksne som spør om de vil være med dem – eller de spør om å ta dem på tissen. Da har vi terpet på at man må si nei. Det handler om å være bevisst på hva man liker og ikke, og hva som er greit og ikke greit, sier Lykseth.

– Samtidig skal vi ikke skape angst hos barna. Derfor snakker vi ikke direkte om seksuelle overgrep, sier barnehagestyrer Sigrid Larsen.

 

Å finne rette ord

En utfordring for de voksne har vært å velge hvilke ord de skal bruke, både på kroppsdeler og situasjoner.

– Det har vist seg at en del av utfordringen når barn blir utsatt for seksuelle overgrep er at de ikke har ord for å forklare. Derfor er en viktig del av arbeidet å gi ungene et språk, sier Larsen.

«Tissen» er et ord som blir ofte brukt, men også begreper som penis, skjede og vagina. Trond Viggo Torgersens klassiker «Kroppen min» fra 80-tallet brukes fortsatt flittig.

– Vi snakker om befruktning på den gode, gammeldagse måten, der sædcellene har svømmekonkurranse, sier Larsen.

Når vi senere spør barna om hva som skjer når man lager barn er det dette de er mest opptatt av: svømmekonkurransen. For ungene er det ingen big deal hvem som putter tissen inn i hvem, forteller de voksne.

– Jeg tror ikke jeg har brukt verken ordene sex eller samleie. Jeg sier heller begrepet å ligge sammen, sier Lykseth.

Hun var den som kom opp med begrepet «gladtiss» for å beskrive hvordan en penis blir stiv før man kan lage barn. Så har de snakket om at dette er noe som tilhører voksenlivet, og som ikke barna skal oppleve.

– Dette er ingen sensasjon for ungene. Jeg tror det hadde vært større fare hvis de lærte disse tingene ute på gata, som om det var noe hemmelig og sensasjonelt, sier barnehagestyreren.

– Det blir egentlig som å lære seg alt annet, sier Lykseth.