Empty article - Title
Garverifaget er ble lagt ned høsten 2020. Her er garver Frode Jansson i aksjon i faget.,
Garverifaget er ble lagt ned høsten 2020. Her er garver Frode Jansson i aksjon i faget.,

Kjemper for at garverifaget gjenreises

Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter i Museene i Akershus vil be Utdanningsdirektoratet gjenopprette garverifaget.

Publisert Sist oppdatert

Faget ble lagt ned fra høsten 2020.

Konsulent ved Opplæringskontoret for tradisjonshåndverk, Jørn Fraurud, sier at det var på bakgrunn av at Yrke skrev om saken, at han begynte å arbeide med emnet.

Jørn Fraurud.
Jørn Fraurud.

– Først skal vi finne noen bedrifter som kan ta inn lærlinger i garverifaget. Deretter skal vi gå inn i læreplanene som finnes i faget, både de som brukes av lærlingene i ULU of Norway og eldre læreplaner. Med bakgrunn i disse læreplanene skal vi sende en søknad om å gjenopprette garverifaget til Utdanningsdirektoratet, sier Fraurud til Yrke.

LES OGSÅ: Mener et land som Norge må kunne tilby opplæring i garverifaget

Innen ett år bør garverifaget være på plass igjen, mener han.

– Hvorfor har du tro på gjenopprettelse av garverifaget, etter at det ble lagt ned fra høsten 2020?

Liv laga

– Faget har vist seg liv laga i ULU of Norway i Vågå, hvor de garver naturlig.

– Dette er vår lærebedrift. Vi har fortsatt to lærlinger der, sier han.

Fraurud har vært i samtaler med Granberg Garveri, som er det siste store industrigarveriet i Norge. Han har også kontaktet andre sentrale aktører i bransjen. I tillegg forsøker han å få til et samarbeid med en videregående skole med tanke på denne utdanningen.

– Jeg regner med at Granberg vil være en lærebedrift, og at ULU of Norway vil fortsette, sier Fraurud.

– Hvorfor startet opplæringskontoret arbeidet med å gjenopprette garverifaget?

– Vi leste en artikkel i fagbladet Yrke, hvor det sto at garverifaget skulle legges ned. Det så ut til at dette kom litt brått på de som ble intervjuet, sier Fraurud. Han tenker på blant annet ULU of Norway, som da het Jutulskinn, og ikke minst Granberg Garveri.

– Da vi leste artikkelen i Yrke, hadde vi allerede lærlinger som vi fulgte opp i Jutulskinn. Vi pratet om faget, og vi fastslo at faget er bærekraftig for fremtiden. Vi bestemte oss for at vi må få dette faget på plass igjen, litt justert for å passe inn i vår tid.

Riggerfaget

Fraurud drev på det tidspunktet, for et par år siden, på med å etablere riggerfaget. Parallelt begynte han å jobbe med garverifaget.

Høsten 2020 var siste frist for å begynne på videregående skole med tanke på videre utdanning og læretid i garverifaget.

– Hvordan er det å jobbe med å gjenreise et fag som nylig er lagt ned?

– Jeg føler det er veldig interessant. Jeg har møtt mange entusiastiske og dyktige håndverkere når jeg har reist omkring for å skaffe informasjon om faget, sier han.

Fraurud har en liten gård med noen sauer.

– Skinnet fra sauene som er slaktet, har jeg sendt til beredning til Granberg Garveri. Jeg får skinnene tilbake i pappesker. Dette er flotte saueskinn i forskjellige fargekombinasjoner. De lukter godt. De er gode å ta i. Folk kjøper dem. Dette er populære varer som vi selger fra vår gård, sier han.

– Den som skal satse på å bli garver, har kanskje en usikker fremtid med tanke på arbeid. Det finnes ikke mange bedrifter som ansetter garvere i Norge nå?

Repslager

– I en periode de nærmeste årene kan noen forhåpentligvis få arbeid i garveriene som finnes. Samtidig må nyutdannede garvere satse på å starte sitt eget garveri. Det er liv laga mange steder rundt omkring i landet, mener vi, sier konsulent Fraurud ved Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter i Museene i Akershus.

Dette opplæringskontoret har nylig gjenreist et annet fag, nemlig repslager. En repslager lager tau med alt fra historiske materialer som vikingtidens bast, hår og hud og middelalderens hamp til dagens syntetiske materialer.

Fraurud håper med andre ord at de lykkes med garverifaget på samme måte som de har lyktes med repslagerfaget.

Powered by Labrador CMS