Disse elevene vet at de vil jobbe på havet. Christoffer Røed (fra venstre), Vegard Grunnan, Olav Myhre, Mattias Sørensen og Rune Moe. Helt til høyre står lærer Einar Dekkerhus. Foto: Håvard Zeiner
Disse elevene vet at de vil jobbe på havet. Christoffer Røed (fra venstre), Vegard Grunnan, Olav Myhre, Mattias Sørensen og Rune Moe. Helt til høyre står lærer Einar Dekkerhus. Foto: Håvard Zeiner

Ungdommen som drømmer om et liv på havet

Disse elevene har planene klare. De skal bli fiskere og skippere og ser ingen skjær i sjøen.

Det blåser friskt i Rørvik denne dagen på slutten av året. Været plager imidlertid ikke elevene ved Ytre Namdal videregående skole og Ytre Namdal fagskole.

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 3/2017

De er vant med langt tøffere forhold. Selv om de bare er 17 og 20 år gamle, har de allerede vært flere måneder til sjøs.

Disse unge mennene mener det er lite som kan måle seg med opplevelsen å trekke inn tonnevis med fisk langt til havs. Snart er de klare for å begynne å jobbe.

 

Rekordfiske

Mange spår at fisk skal bli den nye oljen i Norge. Pilene peker da også oppover for fiskerinæringen. I 2015 leverte norske båter 2,3 millioner tonn fisk, reker, skalldyr og skjell, ifølge tall fra SSB. Den totale fangstverdien var på 16,9 milliarder kroner. Et tall som aldri tidligere har vært så høyt.

Sannsynligvis vil elevene på fiske og fangst få oppleve en videre vekst. Optimismen råder i hvert fall hos elevene i Rørvik.

Elevene får støtte fra lærer Einar Dekkerhus. Han mener det å bli fisker er en trygg karrièrevei. Han mener det er enda lysere utsikter nå enn da han selv jobbet som fisker på 80- og 90-tallet.

– Da jeg begynte som fisker i 1983, var vi fornøyde så lenge vi hadde nok til å kunne leve av det. I dag handler det mye om investeringer. De som har mye penger innen fiske i dag, er de som har konsesjoner. Men også vanlige fiskere og mannskapet sitter igjen med en god årslønn, sier han til Yrke.

 

Kan tjene godt

Han viser blant annet til at de som jobber som fiskere fra januar til april kan tjene mellom 6000 og 7000 kroner per dag i rundt 120 dager. Det gir en lønn på 720 000 til 840 000 kroner. Men læreren er nøye med å lære elevene måtehold.

– Som så mye annet går fisket også opp og ned. Det er greit å ha penger i bakhånd når det kommer dårlige tider, sier han.

Foruten Ytre Namdal videregående skole og Ytre Namdal fagskole tilbyr den private skolen Val videregående skole også utdanning innen blå næring ute på kysten i Nord-Trøndelag. Val tilbyr akvautdanning.

– Den generelle optimismen i næringslivet råder i Ytre Namdal råder, sier rektor ved Ytre Namdal videregående skole, Marit Flak Stovner til Yrke.

Hun kan gledelig bekrefte at det er behov for økt rekruttering i mange år fremover. Nedgangen i oljesektoren ellers i landet, har ikke påvirket rekrutteringen til skolene slik en kunne frykte.

 

Tilpasset

Imidlertid er det gjort noen grep for å gjøre utdanningen enda mer spisset mot dagens jobbmarked. Innenfor yrkesfaglig fordypning har Ytre Namdal videregående blant annet praksisplasser rettet mot servicenæringen rundt havbruk.

– Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv har vi fått nye lærlingplasser innen en sektor vi tidligere ikke hadde, nemlig selskaper som yter service til havbruksnæringen, sier hun. Dette er selskaper som opererer brønnbåter, har dykkerselskap eller bygger og opererer båter som trengs for å yte service rundt havbruksnæringen. I løpet av siste året har skolen fått ut rundt fem nye lærlinger innen denne sektoren.

 

Torsk

Elevene som Yrke snakker med i Rørvik oppgir naturopplevelsene langt til havs som den viktigste grunnen til at de har valgt utdanningen.

Som Rune Moe. Han går for tiden Vg2 fiske og fangst og sier han fikk en av sine aller største fiskeopplevelser i Vesterålen i mars 2016. Ansiktet hans lyser opp da han gjenforteller opplevelsen. Denne dagen fylte de båten til randen med fisk. Så mye fangst ble det at de måtte inn til land for å tømme båten to ganger. En båt har kapasitet til å ta mellom 18 og 19 tonn med sløyd fisk – Med en slik fangst gjør det ingenting at en blir sliten, sier han og smiler.

Flere av elevene kommer fra familier der det er jobbet innenfor fiskere og fangst. Olav Myhre utdanner seg til styrmann på fagskolen og sier at både faren og morfaren var fiskere. Han sier det derfor var helt naturlig for han å ta styrmannsskolen. Når han er ferdig med skolen i 2018, ser han lyst på mulighetene for en jobb til sjøs.

– Det kommer hele tiden nye båter. Det ser gunstig ut, sier han.

Vinteren 2016 kjøpte han seg båt, og for kort tid siden kjøpte han seg også sitt eget hus i Rørvik. Nå er planen at fiskekvotene skal føres over på han gjennom det som kalles rekrutteringskvoter. Høsten 2016 lyste Fiskeridirektoratet ut ti slike adganger. Formålet med slike tildelinger er nettopp å rekruttere unge fiskere til fiskeryrket.

 

Mer familie

Også Mattias Sørensen som går styrmannsskolen har familie i bransjen. Han sier målet er å ta over denne driften. Planen er å komme inn som medeier i selskapet som faren og onkelen driver sammen. Han kommer imidlertid ikke å bli en person som sitter i ro.

– Jeg er ikke typen til å sitte på et kontor. Det er viktig for meg å komme meg ut, sier han.

Som fisker er det også viktig å se på alternative inntektskilder til ordinært fiske. Dette kan blant annet være leppefisksalg til oppdrettsnæringen og utleie av fartøy. Det kan også bli nødvendig å fiske på arter som ikke er beskattet om næringen skal vokse. I dag er det markedskreftene som styrer kvotesalget. For å fylle opp kvotene sine må fiskerne bosatt i Vikna reise nordover til Vesterålen.

Kravet til sertifisering for dem som jobber innen fiske har også økt i takt med behovet for moderne utstyr. For skolen sin del er det umulig å sitte med en stor dyr fiskebåt. De hadde skolebåt tidligere, men de siste årene har et godt samarbeid med næringen i Ytre Namdal gitt dem mulighet til å gi opplæring på topp moderne fiskebåter og andre fartøyer.

 

Lokale fiskere

Rektor Marit Flak Stovner sier de gjennom mange år har hatt et svært godt samarbeid med lokale fiskere.

– Vi som skole har egne fiskekvoter. De tar vi ut i samarbeid med lokale fiskere, sier rektor Stovner. Hun sier avtalen går ut på at elevene får oppfylt sine læreplanmål ved å ha praksis om bord i lengre perioder mens fiske foregår. Deretter deles lotten (fortjenesten, red.anm.) mellom fisker og skole.

– Det er en vinn-vinn situasjon for begge parter, sier hun.

Stovner sier dette er en mye bedre løsning enn å eie egen skolebåt.

– Det var dyrt å ha egen skolebåt. Den gamle båten var heller ikke egnet til fiske, sier hun.

– Fører ikke dette til at bedriftene i større og større grad legger premissene for utdanningen?

– Vi har læreplaner vi forholder oss til og samarbeider med fiskerne om hva som skal læres. Så er det jo en tverrfaglig eksamen som måler sluttkompetansen. Vi har mange veldig dyktige elever, sier hun.

 

En gang fisker, alltid …

Ved kaia i Rørvik er «Kristine» forsvarlig fortøyd. Fiskebåten eies av lærer Einar Dekkerhus, og leies ut til skolen. Når elevene som på fiske og fangst og styrmannsskole er ferdige med utdanningen, er det imidlertid lite trolig at de vil dra til sjøs med en farkost som dette. Fiskebåtene blir stadig større og mer moderne. Men godt utstyr er ikke alt. I praksisperioden hos bedriftene gjelder det å gjøre et godt inntrykk på aktuelle bedrifter. Mye handler om å vise seg fram fra sin beste side.

– Det ryktes fort hvem som er gode. Dette er en så liten plass at alle vet hvem du er, sier Rune Moe.

Det er uansett en livsstil å være fisker. For som elevene selv sier:

– Har du først fått det i blodet, så er det vanskelig å få det ut.