For mange av elevene er saging både nytt og morsomt. Her er det Emilie Kongsjorden Bekkjorden og Mille Simensen Brennhaugen som er i sving. Foto: Kari Kløvstad
For mange av elevene er saging både nytt og morsomt. Her er det Emilie Kongsjorden Bekkjorden og Mille Simensen Brennhaugen som er i sving. Foto: Kari Kløvstad

Med hundehus på timeplanen

På Kongsberg har politikerne vedtatt at alle sjuendeklassingene skal bruke to dager på å bygge sitt eget hundehus.

De grønne drillene summer som en sverm med ivrige bier, det lukter nytt treverk og praten går livlig. Elevene i 7B på Madsbakken skole er på Kongsberg videregående, avdeling Saggrenda, for å bygge et hundehus sammen.

Dette er ingen tilfeldighet, og oppgaven handler om mye mer enn å kunne håndtere hammer, høvel, sag og drill. Elevene må både bli venner med Pytagoras og læresetningen i geometri som beskriver forholdet mellom sidene i en rettvinklet trekant, og sette seg inn i salg og markedsføring. Jo mer de klarer å få for hundehuset, dess mer penger blir det i klassekassa.

 

Men først må de ivrige håndverkerne sørge for at resultatet blir bra. Med seg har de lærerne Kåre Urdal og Eirik Winsents, som styrer byggingen, og jevnlig samler elevene rundt seg for å gi veiledning.

– Hva er dette? Spør Winsents, og holder fram et langt verktøy.

– Et vater, kommer det raskt.

– Kan dere tenke det hvorfor det heter det?

 

Vater og Water 

Nå blir det stille et øyeblikk. Læreren forklarer om vater, som kommer av det engelske water og derfra har vi uttrykket vannrett. Og nedover, der skal hundehuset være i lodd, som loddrett. Faguttrykkene drilles inn og brukes videre utover i arbeidet.

Grupper av elever har ulike oppgaver, for miniatyrbygget skal være like forseggjort, men la oss se litt nærmere på hvordan det hele kom i gang.

 

Foreldre tok initiativet

Spontanitet tidlig en morgen førte til at hele det store prosjektet dro i gang. Da var det ingen som tenkte på at dette kunne bli nyttig læring for alle sjuendeklassingene i Kongsberg, og at det på sikt er store sjanser for at flere unge velger yrkesfag.

Det var i 2015. Tømrermester Jan Pedersen skulle være med på en dag med foreldredrevet skole, fordi lærerne skulle på kurs. Han tenkte han fikk bidra med noe han var god til, så kvart over sju om morgenen ringe han sjefen sin, Are Bråthen i PK Hus og ba om å få fri.

Svaret var ja, og neste telefon gikk til Steinar Myhra, som er daglig leder for byggevarehuset Carlsen Fritzø. Var det mulig å få noen materialer som elevene kunne ha nytte av? Dette ordnet seg også, og siden har trioen fortsatt samarbeidet.

– Jeg er engasjert i faget og har hatt mange lærlinger, derfor synes jeg dette er nyttig, sier Jan Pedersen, som har vært den store pådriveren.

Da han utviklet prosjektet, hadde han det som lønnet arbeid hos PK Hus, og fylte på med dugnadstimer.

– Her får elevene en god mestringsfølelse, og de er ikke redde for å prøve.

 

 

Politikerne satte hundehus på timeplanen

Lærdommen fra det første hundehuset ble tatt med videre. Arbeidet ble evaluert, det ble laget en læreplan og tre sjuendeklasser fikk prøve seg.

Med utgangspunkt i dette er det nå et politisk vedtak på at alle sjuendeklassene i Kongsberg skal bruke to dager på å bygge sitt eget hundehus. I tillegg kommer både teoretiske og praktiske forberedelser, og etterarbeid. Dette gjelder både skoleåret 2018–2019 og det neste, så til sammen blir det 30 hundehus.

En lang liste med kompetansemål både i matematikk og kunst- og håndverk skal jobbes med i løpet av hundehusprosjektet.

 

Nye talenter

Det er ikke så mange av sjuendeklassingene som har byggerfaring fra før, men alle må delta og de gyver løs på oppgavene. Noen løper inn og ut med planker som skal håndsagers, nøyaktig etter må. De er til veggpanelet, mens andre fullfører taket, for det bygges i elementer, som skal settes sammen.

– Hør her, dere må sikte så dere får drillen rett på skruen, og hammeren skal holdes i ei hånd. Blir det for tungt, så hold litt inne på skaftet. Lærerne gir gode råd og driller begrep som bits, stikksag og smygvinkel.

– Elevene er flinke til å ta imot instruksjon og gjør lite feil.

Med i lokalene er også kontaktlærer Marit Helgerud Hustvedt, som følger med på byggingen.

– Dette er et kjempebra tilbud. Jeg ser nye talenter hos elevene her i produksjonslokalene. I forkant har vi sett på tegningene til hundehuset, øvd på måleenheter og trent litt med høvel og annet verktøy. Jeg tror også det har noe å si for rekrutteringen til yrkesfagene, for her lærer de ordentlig snekring. Det er noe annet enn å lage ei trefjøl på sløyden, sier kontaktlæreren.

 

Håper på rekruttering 

Are Bråthen, som er daglig leder for PK Hus og Steinar Myhra, som er daglig leder for byggevarehuset Carlsen Fritzøe har tatt turen innom den videregående skolen for å se hvordan det går med byggingen av hundehuset. Begge firmaene bistår prosjektet. 

– Jeg syntes det var en god idé i utgangspunktet, og for oss styrker dette muligheten for å få motiverte medarbeidere i fremtiden, sier Bråthen.

– Vi tjener også på at lokale folk utdanner seg innen snekker- og tømrerfagene. Vi lever av tømrere og byggmestere. Det er dem som er med på å bygge lokalsamfunnet vårt, understreker Myhra.

Torbjørn Rasmussen er faglærer i byggfag ved Kongsberg videregående skole. Han ser det også som en fordel at alle sjuendeklassingene i kommunen blir kjent med hva som skjer ved Saggrenda.

– Det er viktig å starte tidlig, når de unge er interessert. Her får de prøve seg, med god veiledning, og jeg tror det har masse å si for rekrutteringen til håndverksfagene våre. Byggerfaringen er nyttig og gagner hele samfunnet, sier Rasmussen.

 

 

Kranselag

Tiden er kommet. Det ferdige taket kommer på plass på hundehuset, og det festes en liten granbuske på toppen. Glass fylles opp med brus, og det blir et lite kranselag før arbeidet fortsetter.

Når elevene er tilbake på skolen, må de spore opp en hundeeier som vil gi sin beste venn en ekte luksusbolig.