Steffen Handal mener det er viktig å stille seg spørsmålet hvilke konsekvenser endringene vil få for yrkesfaglærerne. Foto: Utdanning
Steffen Handal mener det er viktig å stille seg spørsmålet hvilke konsekvenser endringene vil få for yrkesfaglærerne. Foto: Utdanning

«Utstyrssituasjonen i vgs kan ikke løses bare gjennom tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Svaret må være mer ressurser»

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal skriver om de planlagte endringene i yrkesfagstrukturen i denne forbundskommentaren.

Publisert

Etter et svært omfattende forarbeid er endelig forslag til ny struktur i fag- og yrkesopplæringen sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet. Regjeringen har varslet at de tar sikte på å beslutte ny struktur i løpet av 2017.

Denne kommentaren er også publisert i Yrke nr. 2/2017

Bakgrunnen for forslaget til ny struktur er arbeidslivets økende behov for fagarbeidere. Større samsvar mellom hva elevene lærer i skolen og oppgaver de møter i arbeidslivet er hovedbegrunnelsen for forslaget. Tanken er at arbeidslivsrelevans skal gjøre yrkesfagene mer attraktive for ungdom og at flere fullfører.

Høringen har vært gjennom en lang prosess hvor ulike organisasjoner, bransjer og organer har uttalt seg. Utdanningsforbundet har vært engasjert i arbeidet gjennom Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen (SRY), og våre medlemmer i de faglige rådene har nedlagt et stort arbeid i tiden frem mot høringen. Nærmere 200 yrkesutdanninger er gjennomgått i arbeidet med ny struktur, og vi ser at omleggingen vil få konsekvenser for skoler, elever og for det mottakende arbeidsliv.

Høringsforslaget innebærer etablering av nye fag, flytting av fag til nye utdanningsprogram og nedlegging av fag med manglende arbeidslivsrelevans. Utdanningsdirektoratet la frem sine anbefalinger til ny struktur fjor høst. Et hovedgrep i deres anbefaling var mer spesialisering gjennom et betydelig økt antall yrkesfaglige program. I det foreliggende høringsutkastet fra KD foreslås det en økning fra 8 til 9 utdanningsprogram ved at et Utdanningsprogram for Design og håndverk deles i to: Design og Tradisjonshåndverk. Andre foreslåtte endringer er at på Service og samferdsel flyttes til IKT-fag til Elektro og data og Transportfag flyttes til TIP. Dermed skifter det tidligere Service og samferdsel navn til Handel med mål om at det skal endres i mer merkantil retning. Av enkelte med bakgrunn fra det gamle handelsskolesystemet blir dette tolket som at en form for handelsskolen gjenoppstår.

Departementets høringsforslag er sendt til alle fylkeslag og skal behandles i sentralstyret i august. Arbeidet med ny struktur er viktig for Utdanningsforbundet. Våre fylkeslag, tillitsvalgte og medlemmer har vært svært aktive. Vi har gitt klare innspill til forslaget fra Utdanningsdirektoratet. For oss har elevperspektivet vært viktig. For å lykkes med en ny struktur må elevene oppleve og mestre yrkesfagene bedre. Vi pekte på at tidligere spesialisering betyr at elever må ta et tidligere utdanningsvalg. Elever trenger mer tid og bedre kjennskap til yrkene før de er klare til å bestemme seg for hvilket yrke de vil velge. En konsekvens av flere og mer spesialiserte program kan bli mer feilvalg og frafall. Samtidig vil det føre til lavere søkergrunnlag for det enkelte fag. Særlig i distriktene kan konsekvensen bli at fylkeskommuner oppretter færre tilbud fordi de ikke ser seg råd til å opprette tilbud med lav søkning.

Et viktig spørsmål er hva slags konsekvenser endringene vil få for yrkesfaglærerne. Ny struktur vil føre med seg nye kompetansekrav. Mange yrkesfaglærere vil trenge kompetansepåfyll for å undervise i nye og mer spesialiserte fag. Derfor må det følge med ressurser til etter- og videreutdanningstilbud som er tilgjengelige og godt tilpasset yrkesfaglærernes arbeidssituasjon. Samtidig vil endringene i strukturen stille krav til nytt utstyr i skolene. Vi vet at elever må ha god tilgang til oppdatert utstyr for å få den opplæringen de trenger. Allerede i dag er utstyrssituasjonen i videregående skole et problem, noe som også bekreftes gjennom rapporten Godt nok eller best mulig (Ideas2learn, 2016). Og vi vet at utfordringen kan ikke løses bare gjennom tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Svaret må være mer ressurser.

Utdanningsforbundet har levert innspill underveis i prosessen, og vi har blitt lyttet til. Høringsforslaget fra KD er langt mer moderat enn hva Utdanningsdirektoratets anbefalinger la opp til. Vi skal nå høre på våre medlemmer, og avgi høring løpet av august.