LAVERE TERSKEL: Barnehageansatte som får opplæring i å snakke med barn og vold og overgrep, snakker oftere med kollegaer om det de ser, skriver artikkelforfatterne.
LAVERE TERSKEL: Barnehageansatte som får opplæring i å snakke med barn og vold og overgrep, snakker oftere med kollegaer om det de ser, skriver artikkelforfatterne.

Systematisk arbeid må til for å hjelpe barn utsatt for overgrep og vold

Fagartikkel: Barnehageansatte har fått opplæring i å snakke med barn om vold og overgrep. Dette har ført til tryggere voksne som klarer å møte barn, ta imot og handle.

Publisert Sist oppdatert

Vennesla kommune i Agder har startet et systematisk arbeid for at barnehageansatte skal få kunnskap om seksuelle overgrep og vold mot barn, og kompetanse i hvordan voksne og barn kan snakke sammen om disse temaene.

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.

Bakgrunnen er NOU-rapporten Svikt og svik (2017), som viste store mangler i arbeidet med å avdekke og hjelpe barn utsatt for seksuelle overgrep og vold (1). Rapporten ble laget av Barnevoldsutvalget på oppdrag fra Regjeringen. Hvordan gikk kommunen fram for å gi de ansatte mer kompetanse om barn utsatt for vold og overgrep?

Systematikk er viktig

Et av de framtredende svikene fra NOU-rapporten er at ansatte unnlater å snakke med barn de er bekymret for. Vi gjenkjente dette fra vår praksis. Ansatte har sagt de er usikre på hvordan de skal snakke med barn om seksuelle overgrep og vold.

Resultatene fra den norske LISA-undersøkelsen (2016) viser at de fleste som er utsatt for seksuelle overgrep som barn, går alene med sine krenkelseserfaringer i gjennomsnittlig 17 år før andre får vite hva som har rammet dem. (2)

Barnevoldsutvalgets klare råd om at alle instanser bør utvikle kompetanse og rutiner for å samtale med barn, ga oss motivasjon til å jobbe mer systematisk med å utvikle kompetanse og tiltak i barnehagene. Det er barnehagens eier som, ifølge Lov om barnehager, har ansvar for at alle ansatte har nødvendig kunnskap og kompetanse.

I Vennesla har barnehagemyndigheten, som er to rådgivere i Oppvekstetaten, tradisjon for å sette i gang kompetanseheving som barnehagene har behov for. Styrerne, pedagogene, fagarbeiderne og assistentene ble fra starten tatt med i arbeidet.

Tverretatlig samarbeid

For å gi de barnehageansatte kompetanse om barn utsatt for vold og overgrep har barnehagene i Vennesla samarbeidet med fagfolk som underviser studenter om overgreps- og voldsutsatte barn. Barnehagene har i tillegg samarbeidet med en tverretatlig gruppe i kommunen som består av ansatte fra barneverns- tjenesten, helsestasjonen og spesial- pedagogisk team.

Med prosjektpenger fra Fylkesmannen utviklet denne gruppen samtaleverktøyet SI DET! Den tverrfaglige gruppa fikk produsert tøydukkene Mikkel og Mina, en sang og flere plakater med bilder fra de to dukkenes fortellinger om seksuelle overgrep og vold. Gruppa besøkte alle barnehagene, og hadde samlingsstunder med fireåringene.

Den direkte kontakten mellom ansatte i barnehagene, barnevernstjenesten og helsetjenesten i kommunen styrket samarbeidet i konkrete bekymringssaker. Den langsiktige planen var at barnehagene skulle overta dette ansvaret selv, noe som nå er gjennomført.

barVERKTØY:
Barnehagene i Vennesla har fått laget verktøyet SI DET! med tøydukkene Mikkel og Mina som de har med i samtale med barn, for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep.
barVERKTØY: Barnehagene i Vennesla har fått laget verktøyet SI DET! med tøydukkene Mikkel og Mina som de har med i samtale med barn, for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep.

Felles faglig plattform

For å sette barnehagene i stand til å holde samlingsstunder med tema vold og overgrep, til å samtale med barn når bekymringer oppstår, og å bli trygg på framgangsmåter når mistankene krever melding til barnevernstjenesten, fikk de ansatte ulike kurs.

Barnehagene fikk bøkene Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn og Hvis klær kunne fortelle. Målet er at kunnskapen skal nå hele personalet. En felles faglig forståelse kan øke den enkeltes mot og vilje til å snakke med kolleger om uttalelser og væremåter som vekker bekymring, og styrke fellesskapsfølelsen i personalgruppa i saker som må meldes til barnevernet og/eller politiet.

Samtaletrening

Veien fra teoretisk kunnskap til praktisk handling kan være svært lang. Derfor ble pedagogene invitert til ferdighetstreningskurs. De deltok i rollespill og fikk øvd seg på å snakke med barn om kropp og krenkelser.

Kursdeltakerne øvde på a) å ha ansvaret for å involvere barna i samtaler om krenkelser av kroppen, b) å være observatør under samlingsstundene, c) å spille rollen som barn / utsatt barn, og d) å avholde individuelle samtaler med barn de var bekymret for.

Mange ga uttrykk for at det å øve på konkrete situasjoner var utfordrende, men veldig lærerikt. Å spille rollen som barn ga noen av deltakerne en sterk følelse av hvordan det kan være å bli utsatt for noe som er skremmende, uforståelig og strengt hemmelig. En av deltakerne sa: «Det å trene på å forebygge, avdekke, ha samtaler med barn og handle i saker som omhandler dette temaet, bør gjøres årlig på lik linje med brannøvelse og førstehjelpskurs.»

Samlingsstunder

Etter denne opplæringen ble barnehagens ansatte i stand til å ta ansvar for bruk av samtaleverktøyet SI DET!, mens de tidligere måtte bruke utenforstående fagpersoner. I samlingsstundene SI DET! får barna vite at voksne ikke har lov til å slå, sparke eller bruke annen type vold.

De skal også få kunnskap om at seksuelle krenkelser og overgrep er ulovlig, og at de har rett til å bestemme over egen kropp. De skal vite hvilke voksne rundt dem som de trygt kan fortelle det til dersom dette skjer, slik at de kan få hjelp.

Opplæring til alle ansatte

Assistenter og fagarbeidere deltok på den teoretiske opplæringskursene på lik linje med pedagogene. I tillegg har pedagogene som har gjennomført ferdighetstreningskurs i oppdrag å trene dem via caseøvelser på å samtale med barn som kommer med spontane utsagn om at de krenkes.

Styrerne har også fått faglig påfyll. De ønsket å styrke kompetansen som veileder for sine ansatte, og som barnehagens ledere i møte med foreldrene. De fikk derfor tilbud om ferdighetstreningskurs i a) samtaler med ansatte som av ulike grunner vegrer seg for å delta i samlingsstunder om kropp og krenkelser, b) samtaler med foreldre som har motstand mot at barnet skal delta i den type samlingsstunder, og c) å avholde individuelle samtaler med barn de er bekymret for og mistenker er utsatt for vold eller overgrep.

De ansatte føler seg tryggere i arbeidet med å fange opp og ta tak i bekymringsfulle utsagn og væremåter.
De ansatte føler seg tryggere i arbeidet med å fange opp og ta tak i bekymringsfulle utsagn og væremåter.

Styreren har en sentral rolle for at barnehagen skal lykkes med kompetanseutvikling og med å styrke arbeidet med barn som kan være utsatt for krenkelser. Kompetanseprogrammet ble derfor tidlig drøftet på en styrersamling. Arbeidet med å forebygge og avdekke overgrep er nå lagt inn i barnehagenes rutiner, planer og årshjul for å sikre at det ikke blir fortrengt av nye tema som kommer.

Foreldremøter

Foreldrene har også fått informasjon om SI DET! og forslag til hvordan de kan møte barnas spørsmål og reaksjoner.

Dette kan bidra til å hindre at barn kommer i en skvis mellom barnehagen som snakker åpent om krenkelser, og foreldre som enten mener at slike samtaler er forkastelige, eller som er ukomfortable med å snakke med barna om dette.

Målet er å skape en åpenhetskultur mellom barn, foreldre og barnehageansatte om temaer som tidligere har vært preget av ordløshet og tabu.

Oppfølging

Etter at de barnehageansatte og styrerne hadde vært gjennom kompetanseprogrammet, gjennomførte kommunen tilsyn med alle kommunale og private barnehager for å sjekke hvordan de jobbet med opplysningsplikt til barnevernet. Barnehagene sendte inn informasjon, årsplanene ble gjennomgått, og 55 personer ble intervjuet om kjennskap til og forståelse for arbeid med omsorgssvikt, vold og overgrep.

Tilsynet viste at det var høy bevissthet på fagområdet. Det ble også avdekket forbedringsområder, som hver barnehage ble skriftlig informert om.

Veien videre

Den systematiske satsingen har ført til at alle barnehagene har nedfelt arbeidet med barn utsatt for vold og overgrep i sine årsplaner. De ansatte «tør å tenke det verste». De føler seg tryggere i arbeidet med å fange opp og ta tak i bekymringsfulle utsagn og væremåter.

De drøfter oftere mistanker om vold og overgrep i personalgruppa. Terskelen for å ta kontakt med barnevernstjenesten er borte. Styrerne rapporterer om flere meldinger til barnevernet etter kompetansehevingen. For å sikre at engasjementet som er vekket, ikke dør ut, vil barnehagemyndigheten følge opp og jevnlig tilby kompetansehevende tiltak. Gruppen som utviklet SI DET!, vil fortsette samarbeidet. Kommunepolitikerne vil bli løpende orientert om hva som skjer på dette feltet. Viljen til å holde fast på og videreutvikle den opparbeidede kompetansen i barnehagene er stor.

NOTER:

1 NOU 2017: 12 ”Svikt og svik”.

2 ”SI DET!”, Enhet for barn og familie, Vennesla kommune, 2018