Som barnehagelærer er det nettopp det som er mitt ansvar, stille spørsmål, be om hjelp der min kompetanse ikke strekker til, skriver Ingvild Aga i Første steg. Ill. foto: Mehmet Goren, Free images
Som barnehagelærer er det nettopp det som er mitt ansvar, stille spørsmål, be om hjelp der min kompetanse ikke strekker til, skriver Ingvild Aga i Første steg. Ill. foto: Mehmet Goren, Free images

Kunne jeg gjort noe annerledes for Maren i barnehagen?

Kunne jeg gjort noe annerledes? Har jeg tenkt når jeg ser en av de nærmeste strever med livet. Det samme spørsmålet har jeg også stilt som barnehagelærer.

Det er vondt når en av våre nærmeste strever – strever med livet. Jeg tenker, bekymrer og grubler – tankene kretser rundt hvorfor. Hva skjedde, når gikk det galt, hvorfor fanget jeg det ikke opp tidligere, hva kunne jeg gjort annerledes?

Dette innspillet finner du også i Første steg nr.4/2017

 

Slike tanker og refleksjoner gjør jeg meg også som barnehagelærer og særlig overfor de minste og mest sårbare barna. Hvordan gikk det med eksplosive Maren og søskenparet som vokste opp i en dysfunksjonell familie med mye konflikter? Gjorde jeg de riktige vurderingene og var mitt bidrag tilstrekkelig? Hvordan har de det i dag?

 

Forbedringsmuligheter

Forskningsprosjektet Blikk for barn viser at barnehagetilbudet til de minste barna er dårligere enn ventet.

Forskningsundersøkelsen viser at den grunnleggende omsorgen for barna er god, men de ansatte i barnehagene støtter ikke like tydelig opp under barns nysgjerrighet og utvikling, for eksempel når det gjelder språklig, tankemessig, sosial, motorisk og kreativ utvikling. Forskningen tyder på at det er størst forbedringsmuligheter i arbeidet med barna som gruppe, og det å styrke positive relasjoner mellom barna.

Resultatene viser at ansatte med barnehagelærerutdanning er bedre og mer målrettet enn andre ansatte til å stimulere barnas språk og utvikling.

 

Krever tid og bevisstgjøring

Forskerne påpeker at noen av svakhetene i norske barnehager kan rettes opp med enkle tiltak og bevisstgjøring.

Andre svakheter krever mer tid, ressurser og bevisstgjøring for å bedre kvaliteten. Her står både myndigheter, barnehagelærerutdanning og barnehagesektoren overfor utfordringer som må løses til beste for alle barn i barnehagen. Vi er i ferd med å øke barnehagelærertettheten i barnehagene. Det er bra, men like viktig er det at barnehagelærerne får økt sin kompetanse – blant annet om de minste barna gjennom gode etter- og videreutdanningsmuligheter.

Dette er ikke den enkelte barnehagelærer sitt ansvar alene. Det må settes av tid og ressurser på samme måte som i skolen dersom alle barn skal å få et godt barnehagetilbud uansett hvor de bor. Jeg tror barnehagelærere er engasjerte og dedikerte til jobben sin. Jeg mener det er nødvendig at beslutningstakerne både lokalt og nasjonalt må se forskningsresultatene i lys av de rammene sektoren er tildelt. 

 

Be om hjelp

Som pårørende har jeg funnet hjelp i å akseptere virkeligheten. Jeg har funnet en slags ro og sluttet den konstante jakten etter forandring for en voksen som ikke ønsker hjelp. Det kan jeg ikke tillate meg som barnehagelærer.

Som barnehagelærer er det nettopp det som er mitt ansvar, stille spørsmål, be om hjelp der min kompetanse ikke strekker til, reflektere alene og sammen med mine kollegaer på jakt etter det som er til det beste for barnet.