Christian Mark Sundgot (til venstre) og Isak Frosterød har samarbeidet om en elektronisk dings som måler temperatur og fuktighet. Foto: Kari Kløvstad
Christian Mark Sundgot (til venstre) og Isak Frosterød har samarbeidet om en elektronisk dings som måler temperatur og fuktighet. Foto: Kari Kløvstad

Nytt treårig elektro-tilbud: Lager fremtidens helse- og miljøteknologi

Dingser og duppeditter av alle slag blir stadig viktigere i hverdagen vår. Dette har Lier videregående skole tatt konsekvensen av. Nå tilbyr de, som første skole i landet, treårig elektrofag med helse- og miljøteknologi.

Isak Frosterød (16) sitter og fingrer med en liten dings på pulten. Et knippe med hvite, gule og røde ledninger er koblet til, og et grønt display foreller at det er 24 grader i rommet og luftfuktigheten er på 64.

Historiens første kull på elektrofag med helse- og miljøteknologi er i gang, og de 16 elevene har fullført sin første, praktiske oppgave, som de nå kan vise til andre. Dørene står oppe til klasserommet, og det kommer også storfint besøk fra næringslivet, for her er begge parter nysgjerrige på hverandre.

– Hvis det er noen gamle som har glemt å skru av kokeplaten, så kan denne dingsen for eksempel varsle hjemmesykepleien om at noe er galt. Både termometer og fuktighetsmåler kan være viktig hvis du har planter eller instrumenter i et rom, og oppstår det en feil, kan du bli varslet. Informasjonen kan også være viktig hvis du har astma, forklarer Isak Frosterød.

Han har samarbeidet med klassekamerat Christian Mark Sundgot (16) om den elektroniske dingsen.

 

Videre på ingeniørstudiet

Vi har lenge hørt at det er behov for flere hender innen helsefag. Samtidig er velferdsteknologien på full fart inn, og det trengs fagfolk som kan ta seg av denne.

– Lier videregående vil gjerne være med på utviklingen, så i samarbeid med næringslivet har vi nå fått på plass et helt nytt tilbud for dem som ønsker å jobbe med fremtidens teknologi, sier Tone F. Lundbye, som er avdelingsleder for elektro, der skolen også har ordinære klasser.

Det nye studietilbudet er treårig, og elevene får i tillegg til elektrofaget, studiekompetanse med full realfagsfordypning. Dette gjør dem kvalifisert til teknologiske studier ved høgskoler og universitet.

– I dag snakker ikke yrkesgruppene innen helse og teknologi samme språk. De må møtes og forstå hverandre. Da kan de også samarbeide om den teknologiske utviklingen, sier Tone F. Lundbye.

 

Småprosjekter

Elevene som går første året, må trene på å tenke nytt og annerledes, og i undervisningen øver de seg på å utvikle småprosjekter.

– Hverdagen blir morsommere når du kan veksle mellom praktiske oppgaver og tradisjonelle skolefag, mener Philip Midttun (16) og Jørgen Coldevin (15), som begge lurer på om de skal styre mot å bli ingeniør.

De to klassekameratene har laget en duppeditt til å sette på en eske der du kan legge sigaretter. Har du bestemt deg for å trappe ned på røykingen, kan du selv stille tiden for når esken skal kunne åpnes.

Nils Jørgen Oseth Hetty (16) viser fram et elektronisk skilt med en kort tekst på displayet. Det kan for eksempel henges foran rommene på et sykehus.

– Da blir det enkelt å skifte navn når det kommer nye pasienter, forklarer Nils Jørgen.

Informasjonsskrivet som elevene har laget for å presentere dingsen sin, finnes både på norsk og engelsk. Språktrening blir på denne måten en naturlig del av opplæringen, og elevene må også forklare alle finessene for folk som stikker innom.

 

 

Besøk fra næringslivet

To gjester er av ekstra stor betydning denne dagen. Elevene har fått besøk av bransjeansvarlig Morten Haugen hos Atea og daglig leder Pål Nesteby fra Health Tech, som skal gi innsikt og inspirasjon. Begge karene tar seg god tid og går fra pult til pult for å se hva de unge har fått til på den korte tiden de har tatt faget.

På slutten av arrangementet er det duoen fra næringslivet som får ordet i tur og orden.

Morten Hagen har med en dings fra Atea, som er i ferd med å spre seg på markedet.

– Vi bygger velferd med sensorteknologi, og det dere har laget, treffer godt. Dere har kanskje hørt om Room mate? spør Hagen og viser fram en hvit boks. Så ringer han opp en samarbeidspartner og viser på en skjerm hvordan den fungerer. Kort fortalt er dette et anonymisert tilsyn med beboere på sykehjem. Skulle en pasient for eksempel falle på gulvet, vil det vises på en skjerm, og det kan gå varsel hvis personer med demens forlater senga om natten.

– Systemer kan utvikles og bli enda bedre, og jeg ser at dere er inne på både varme og fuktighet. Er dere med på dette? spør Morten Haugen, og entusiasmen lyser fra elevene ved pultene.

 

Realfag i praksis

Pål Nesteby forteller om systemet som Health Tech har utviklet for at det skal bli enklere, raskere og sikrere å ta ut legemidler på sykehus.

– Vi ønsker forbedring, så trenger vi oppfinnere, snakker vi med dere, sier Nesteby til elevene, som helt klart kjenner på at de har valgt en utdanning for fremtiden.

Kontaktlærer Eirik Jørgensen kommer fra jobb som ingeniør, og er fersk ved skolen.

– Det nye studietilbudet er kjempespennende og gir oss enorme muligheter. Her får elevene se hvordan realfag kan bruks i praksis når det gjelder helse- og miljøteknologi, og vi har store planer.