Politikere, barnehagelærere og forskere har ulike syn på lek, viser en dansk undersøkelse.

Mener barnehagelærerne må vite at det finnes ulike forståelser av lek

Det mener dansk forsker, som har funnet frem til tre ulike syn på lek.

Publisert Sist oppdatert

Mange snakker om lekens betydning for barn, men langt fra alle er enige om hvordan vi definerer lek. Danske forskere har funnet frem til tre ulike syn på lek.

– Lek er ikke bare lek. Det har stor betydning for barns muligheter for å leke at pedagogene i barnehagen har flere syn på lek, sier den danske forskeren Christina Haandbæk Schmidt.

Hun har sammen med lektor Malene Slott kommet frem til tre ulike syn på lek i forskningsprosjektet «Et praksissprog for leg».

– Vi håper å bli klokere når det gjelder hvordan vi kan forstå lek, og hvordan pedagogene kan handle i forbindelse med leken, sier Schmidt.

Hun er dosent ved University College Lillebælt, som blant annet utdanner pedagoger i Odense i Danmark.

Forskerne har undersøkt hvordan leken blir forstått av pedagoger i praksis, i politiske dokumenter og i forskningslitteraturen. De har kommet frem til at det finnes tre forståelser av lek: lek som danning, lek som læring og lek som utvikling.

Danning, læring og utvikling

I forskningslitteraturen knyttes lek til barnas danning.

– Leken ses på som barnets måte å være i verden på. Barnet leker for lekens skyld, og det er viktig, sier forskeren.

Hun mener det kan være vanskelig for pedagogene å håndtere.

Tre forståelser av lek

Lek som dannelse

Leken sees på som barnets fundamentale uttrykksform og som en grunnleggende demokratisk rettighet med henvisning til FNs barnekonvensjon. Når barn leker, handler det ikke om å utvikle seg eller lære noe. For barn handler leken om at de ikke kan la være. Leken har en verdi i seg selv. Dette synet på lek er utbredt i forskning om lek.

Lek som utvikling

Leken sees på som grunnleggende for utvikling og inkludering. Med dette synet på lek har en tro på at hvis barn deltar i lek, kan leken fremme barns sosial utvikling og identitet. Denne forståelsen av lek er mest utbredt hos pedagogene som har deltatt i studien.

Lek som læring

Leken sees på som en menneskelig kompetanse, der barnets læring er motivert av lek. Når barnet skal lære grunnleggende ferdigheter, vil det gjøre det gjennom lek. Voksne kan bruke en lekende pedagogikk for å motivere og engasjere barn til å lære. Leken sees på som et middel for å lære. Denne forståelsen er utbredt i politiske dokumenter som danske forskere har gått gjennom.

Kilde: dosent Christina Haandbæk Schmidt ved University College Lillebælt og studien Et praksissprog for leg – en undersøgelse av daginstitutionspædagogers forståelser av og sprog for børns leg (2021).

– Dette synet kan føre til at pedagogene holder seg i bakgrunnen når barn leker, fordi de ikke vil forstyrre, forteller Schmidt.

Lek som læring er derimot lett å forholde seg til. Her er målet utenfor leken. Barna lærer om naturen gjennom leken. De fleste pedagoger ser derimot på lek som utvikling, ifølge den danske undersøkelsen.

Synet på lek som utvikling dominerer i barnehagen, men å ha kun dette synet kan også være uheldig, sier den danske forskeren Christina Haandbæk Schmidt ved University College Lillebælt.

– Pedagogene er opptatt av at utvikling skjer gjennom relasjoner til andre barn. Gjennom leken lærer barna å tilpasse seg og prøve ut ulike roller, og lærer lekekodene, sier Schmidt.

Uheldige konsekvenser

Forskerne ser på de tre tilnærmingene til lek som et verktøy pedagogene kan bruke for å vurdere hvordan de bør opptre i forbindelse med barns lek.

– Er barna opptatt av å leke pizzarestaurant, og du som pedagog ser på lek som læring og forteller barna hva de kan ha på pizzaen, og hva de kan skrive på en meny, kan du ødelegge leken, fordi det kanskje ikke var det barna var opptatt av, sier forskeren.

Synet på lek som utvikling dominerer i barnehagen, men å bare ha dette synet kan også være uheldig, ifølge forskeren. Det kan føre til at du blir bekymret for barn som leker alene.

– Leker Mads alene ved siden av en gruppe andre barn, og du spør om Mads kan være med, kan det hende du ikke bare forstyrrer gruppen som leker, men også Mads, som egentlig bare er opptatt av sin egen lek, forklarer forskeren.

Det samme i norske barnehager

Den danske forskningen passer også inn i norske forhold i barnehagen, ifølge Terje Melaas. Han har i mange år forsket på lek i barnehagen ved Universitetet i Sørøst-Norge og har vært lekeombud for Læringsverkestedet. Nå er han konsulent i eget firma, der han fortsetter arbeidet som lekeombud for å utvikle gode lekevilkår for barn i barnehagene.

Terje Melaas.

– Voksne er stort sett fraværende når det gjelder å involvere barn i lek. De er gode på å jobbe med læring, men mange vet ikke hvordan de kan støtte leken når den ikke handler om læring. De voksne deltar sjelden i leken for lekens skyld, sier Melaas. Han sier det er vanskelig.

– Som voksen skal man delta i leken uten å ta over. Det er vanskelig og kan føre til at leken blir læring, og da blir det ofte slutt på leken, sier Melaas.

Han sier voksenkulturen i barnehagen ofte kolliderer med lekekulturen. I de lekegode barnehagene går pedagogene inn og ut av leken, ifølge Melaas.

– De bruker lek i mange situasjoner, som når de går fra garderoben til lekeplassen, og når de spiser. Det er med på å gjøre aktivitetene spennende for barna, noe som fører til at de lærer mer, sier han.

Powered by Labrador CMS