Om det ikke er nok unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn, skriver innsenderen.

Fokuserer lærerrekrutteringen på feil målgruppe?

Debatt: – Om det ikke er nok unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn.

Publisert Sist oppdatert

Jeg tror lærerutdanningen fokuserer på feil målgruppe. Det var nemlig ikke før jeg fikk barn selv at jeg skjønte at jeg ville bli lærer, og i kullet mitt på lærerutdanningen var småbarnsforeldre i klart flertall!

Etter et morgenbad på slutten av sommerferien for fem år siden, satt jeg på stranda med kaffekoppen og betraktet noen jenter i fem-seksårsalderen leke i vannkanten. Jeg husker ikke hva som ble sagt, men jeg fikk inntrykk av at de skulle begynne på skolen etter sommerferien og at de var fulle av optimisme og tillit til livet.

Energien deres strømmet mot meg og jeg var åpen og tok imot. Jeg kjente at hjertet mitt åpnet seg, og det gjorde både godt og vondt på en gang. Godt fordi jeg ble fylt av kjærlighet til jentene, men vondt fordi jeg visste at skolestarten kunne bli et sjansespill. Ville de klare å bevare lekenheten, optimismen og uskyldigheten? Ville de oppleve mestring? At de passet inn i skolen? Hva ville de se når de speilet seg i blikket til læreren sin? Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde inne i brystet mitt da jeg satt og observerte jentene i vannkanten, men en tanke var krystallklar: «Det er jo dere jeg vil jobbe med!».

Jeg gikk rett inn på Samordna opptak og søkte opp restplasser til lærerutdanningen. Jeg fant ut at noen høyskoler hadde en samlingsbasert versjon av studiet, som tillot meg å kombinere studier med familieliv og jobb på geniale måter. Jeg søkte, og fire uker senere var jeg på min første studiesamling. Jeg har ikke angret en dag.

Klar for lærerlivet

Nå, fem år senere, som 39-åring, har jeg levert masteroppgave om kjærlighet og emosjonelt arbeid i grunnskolen, og til høsten tar jeg imot min egen førsteklasse som kontaktlærer. Det er med enorm ærbødighet jeg går inn i en slik rolle, og jeg vet at jeg kan prege barnas selvbilde og forhold til skolen for resten av barndommen og kanskje livet. Det er et stort ansvar.

Jeg tror at vi som har egne barn i skolen, kjenner en ekstra ærbødighet i møte med sårbarheten mange foreldre og barn kjenner på når barna starter i førsteklasse. Mange foreldre er minst like spente eller nervøse som barna, og vi som har kjent det på kroppen selv, kan relatere til dette på en egen måte.

Men tilbake til lærerstudiet: jeg anslår at 80 prosent av kullet mitt besto av mødre med egne barn i barnehage- og barneskolealder, i tillegg til tre fedre med barn i samme kategori. Vi hadde en interesse og en glede av studiet som gav oss spennende og givende samtaler, og mange forelesere var tydelige på at det var noe eget å undervise for de samlingsbasert: vi var eldre, hadde egne barn og mer livserfaring og det gav helt andre faglige samtaler.

Eldre og yngre studenter utfyller hverandre

Jeg mener ikke at vi er bedre: de yngre studentene har andre fordeler de bringer med seg, og vi utfyller hverandre. Men om det ikke er nok unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn. Vi brenner for skole og barndom og vi bringer med oss en livserfaring, som foreldre og mennesker, som gjør oss spesielt motiverte til å bidra.

De siste fem årene har jeg altså dratt fra Oslo til Hamar på samling en gang i måneden sammen med andre foreldre i småbarnsfasen som er i gang med utdanning nummer to. Vi bor på samme hotell, spiser middag sammen, har spennende samtaler om skole og livet, og vi har digget det.

En ekstra fordel med å ta lærerutdanning som voksen er at vi har ansiennitet og ofte litt ekstra utdanning fra før. Det gjør at vi faktisk starter på en ganske ålreit lønn, i tillegg til at vi er ettertraktede jobbsøkere på grunn av livserfaringen vår. Så det er faktisk en ganske sweet deal. Jeg anbefaler alle som interesserer seg for oppvekst og skole til å ta opp litt studielån, jobbe litt redusert og hoppe på et samlingsbasert lærerstudium i voksen alder. Det er så gøy å studere som voksen, og det er en nydelig avveksling fra hverdagens kjas og mas.

Studiesamlingene blir rett og slett en deilig avkopling med sosialt, faglig og energimessig påfyll. Tipper flere småbarnsforeldre enn meg har hatt det behovet.

Powered by Labrador CMS