Eksamen er i full gang, og Viljar Grutle (i midten) og de andre elevene har måttet svare på mange spørsmål om sauer og sauehold.
Eksamen er i full gang, og Viljar Grutle (i midten) og de andre elevene har måttet svare på mange spørsmål om sauer og sauehold.

I Sogn aler de opp agronomer i økologisk landbruk

Sogn Jord- og Hagebruksskule ønsker å være i front for det grønne skiftet. Skolen var antagelig den første som begynte med kunstgjødsel, og den første som sluttet. Nå er 102-åringen landets eneste heløkologiske landbruksskole.

Publisert Sist oppdatert

Ordet skolegård får en ny betydning i Aurland. Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) ser ut som den er klippet ut av en bonderomantisk norgesreklame, der den brer seg ut mellom elva og fjellveggen. Grønnsakene gror, sauer og kuer beiter, og et nytt ysteri er snart på plass i enden av det største fjøset.

Kristine Takvam under eksamen, der hun rydder i kulturlandskapet.
Kristine Takvam under eksamen, der hun rydder i kulturlandskapet.

Her tilbys landslinje for hele Norge, og ifølge skolen opplever de at økologisk landbruk er i tiden. Det er 52 elevplasser på skolen fordelt på vg2 og vg3. Gjennomsnittsalderen er rundt 25 år, så mange har tenkt seg litt om før de valgte denne utdanningen. Bakgrunnen varierer også. En del skal overta en gård og ønsker å legge om til økologisk landbruk, mens det også finnes mange andre muligheter. En økologisk fagskole hører til SJH, der undervisningen er samlingsbasert.

Idyllen slo store sprekker for noen år siden. Fylkeskommunen inviterte til spleiselag for å renovere bygningsmassen, som ikke lenger var tidsmessig, og varslet samtidig at de ville avvikle skoledriften om ikke dette kom på plass.

Da våknet forkjempere over hele landet, noe som bidro til stor oppmerksomhet rundt saken. Økoskolen fikk massiv støtte fra lokalbefolkningen og økonomisk støtte fra Aurland kommune og staten. Dermed var det lagt til rette for spleiselag, og i desember 2014 fikk skolen tidenes beste julegave da fylkestinget vedtok å bidra med den betydelige summen som manglet.

Eksamen i sau

Avgangselevene har eksamen dagen Yrke er på besøk. En gruppe har trukket husdyr som tema, og de må ut til sauene. Oppgaven er å se for seg at sensorene er en offentlig delegasjon som er på omvisning og skal få god kjennskap til sauehold. En søye med fire små lam får en av hovedrollene.

– Hva slags form er hun i? Tynn eller tykk? Og hvordan vurderer dere dette?

Elevene står i bingen og viser og svarer, og til slutt skal hver enkelt ha en individuell runde med spørsmål, før karakterene settes.

Gruppen som har fått utmark og kulturlandskap til eksamen, kutter og drar busker og småskog. Her har sensorene tatt plass ved en bil ute på jordet, og elevene må blant annet forklare hva de fjerner, hva som får stå, og hvorfor.

Framsynt

Lenge før økologisk mat ble et selvfølgelig tilbud i de fleste matbutikker, var Sogn Jord og Hagebruksskule i gang.

Spira Svendsen er informasjonsansvarlig på skolen, og hun dokumenterer mye av det elevene holder på med og deler informasjonen også til kommende elever.
Spira Svendsen er informasjonsansvarlig på skolen, og hun dokumenterer mye av det elevene holder på med og deler informasjonen også til kommende elever.

– Driften ble lagt om på slutten av 80-tallet. Det er 30 år siden, så skolen var framsynt, sier Spira Svendsen. Hun har selv vært elev ved SJH og er nå informasjonsansvarlig. På disse årene er det blitt uteksaminert hundrevis av agronomer i økologisk landbruk, som har spredd kunnskapen rundt om i landet.

I husdyrfaget blir elevene kjent med sauer, geiter, melkekyr, bier og arbeidshester. Et nytt ysteri er snart ferdig. Der vil det bli laget ost, yoghurt og andre produkter som skal tilbys på markedet. Nede ved Aurlandsfjorden har skolen 3000 epletrær, og frukten skal tas vare på.

– Det undervises mye i foredling, og vi har småskalaproduksjon av ulike matvarer som vi selger, forteller Spira Svendsen. Dette er også en inntektskilde for skolen.

Alt organisk avfall og husdyrgjødsel komposteres, så skolen har sitt eget kretsløp som også gir verdifull gjødsel.

Det er cirka 35 ansatte på skolen, og de fleste av lærerne har lang erfaring.

– Dette er landbruk for fremtiden. Vi har hatt jernalder, gullalder og olje, og nå har Norge alle muligheter til å gå foran når det gjelder det grønne skiftet. Det er tvingende nødvendig å produsere trygg og sunn mat på lag med naturen, understreker Spira Svendsen.

For Sogn Jord- og Hagebruksskule er det viktig å ha flere ben å stå på. Den er blant annet et nasjonalt kompetansesenter for småskalaysting og har kurset nærmere 100 ystere fra ulike gårdsysterier i Norge. Andre kurs har vært innen ølbrygging og økoturisme. Skolegården har også gått foran når det gjelder prosjektet «Levande skule», og den har samarbeidet med Aurland barne- og ungdomsskole i 20 år. Elevene derfra får blant annet opplæring i å dyrke egne planter for skolehage og salg, og de følger livet i saue- og geitefjøset.

Fra psykologi til jordbruk

Marthe Norderhaug fra Rakkestad i Østfold var godt i gang med profesjonsstudiene i psykologi da hun søkte om permisjon for å begynne på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Nå vet hun ikke når hun skal tilbake på Blindern.

– Mange stusset da jeg slapp taket i psykologistudiet, der det er svært vanskelig å komme inn. Men jeg var mer bekymret for ikke å komme inn på jord- og hagebruksskolen, som er blitt så populær.

25-åringen har vokst opp på et småbruk fra 1740. Det har 36 dekar dyrket mark, som har vært forpaktet bort, men nå har Marthe tatt over og startet Husmannshagan.

– Jeg lengtet etter å bo på landet, nær naturen, og hadde hørt mye bra om skolen. Alle som kommer hit har samme interessen. De ønsker å lære mer om økologisk, bærekraftig landbruk. Det første året fikk vi innblikk i det meste, og jeg lærte både sveising og traktorkjøring. Da jeg kom hit var jeg livredd for kuer, men dette er kurert, så nå er vi venner, sier Marthe Norderhaug.

Grønnsaker er lidenskapen til Marthe, og nå har hun etablert Husmannshagan på småbruket hjemme i Rakkestad.

– Jeg bruker en dyrkingsteknikk der jeg dyrker smart på lite areal. Det vil si at jeg ikke trenger en stor traktor, men klarer meg med en liten tohjuling til jordbearbeiding, så investeringskostnadene er også lave.

Astrid Kringeland Grønsberg (21) går vg2 og kommer fra Aurland. Her har hun vært ute og plukket ingredienser til dagens lunsjsalat. Ønsket er å kunne drive egen gård i fremtiden.
Astrid Kringeland Grønsberg (21) går vg2 og kommer fra Aurland. Her har hun vært ute og plukket ingredienser til dagens lunsjsalat. Ønsket er å kunne drive egen gård i fremtiden.

Ensidig drift er ikke gründerens stil. På åkeren og i drivhuset vil det nå bli 30 slags grønnsaker og 70 ulike sorter. Planen er å selge mest direkte til kundene.

– Det er viktig å dyrke økologisk. Det er et kvalitetsstempel. Skolen er et kompetansesenter som gir god, faglig ballast, og du knytter et nettverk for fremtiden, sier Marthe Norderhaug.