Koronakrisen har rammet bedrifter og lærlinger hardt.
Koronakrisen har rammet bedrifter og lærlinger hardt.

Ber om egen korona-krisepakke for lærlingene

NHO frykter at bedrifter som sliter i korona-krisen ikke vil kunne fortsette som opplæringsbedrifter uten hjelp. Også LO vil ha midler direkte inn til lærlingbedriftene.

Publisert Sist oppdatert

Det er over 20.000 lærlinger i norske bedrifter, og for mange av dem rammet korona-krisen hardt.

Både i frisør- og velværebransjen og i restaurant, uteliv og reiselivsbransjen ble lærlinger permittert tidlig.

Frisørbransjen er så smått kommet i gang igjen, under helt nye økonomiske forutsetninger på grunn av korona-tiltakene. For hotell-bransjen og deres mange serveringssteder, ser den umiddelbare framtiden enda verre ut.

Derfor har NHOs landsforeninger som representerer arbeidsgiverne i de rammede bransjene spilt inn ønske om en egen krisepakke for lærlingene til regjeringen.

De vil ha midler, enten gjennom lønnstilskudd eller stimuleringstilskudd, for å sikre at bedriftene faktisk kan ta inn lærlinger som planlagt til høsten, og for at de som allerede er i lære skal få fullført.

Administrerende direktør Anne Mari Halsan i NHO frisør- og velværebedrifter.
Administrerende direktør Anne Mari Halsan i NHO frisør- og velværebedrifter.

– Det er et NHO-innspill som vi stiller oss helt bak. Egentlig er matfagene og de estetiske håndverkerne helt i samme båt her, og vi og LO samarbeider også godt, sier administrerende direktør Anne Mari Halsan i NHO-foreningen Norske frisør- og velværebedrifter til Yrke.

– Det virker som om politikerne er ganske lydhøre på våre innspill, så jeg har god tro på at det vil komme noe, sier hun.

– Haster å få på plass

Terje Tidemann er daglig leder i opplæringskontoret for reiseliv, restaurant og matfag i Vestfold og Buskerud, og styreleder i FORM, som samler 33 opplæringskontorer fra hele landet.

Han frykter at både restaurant og hotell-bransjen vil lide på grunn av koronaen i lang tid, og mener det må komme en krisepakke til lærlingtiltak.

– Det kan være snakk om stimuleringstilskudd, lønnstilskudd og også at man må se på det eventuelt å opprette noen flere VG3-tilbud, sier Tidemann.

Les også: 64 prosent av lærlingene innen service og handel er permittert

– Og dette haster vel å få på plass?

– Ja, er du gæren. Problemet er at det er så stor usikkerhet, og jeg er redd for at myndighetene vil avvente og se, sier han.

Grunnen til at det haster er at lærlingene som er i gang med sitt første år kan risikere å tape stort dersom koronaen fortsetter å holde kundene vekk fra restauranter og hoteller. Det er nå de skulle bygget seg opp sin fagkunnskap.

– Jeg frykter at disse restriksjonene vil påvirke restaurantbransjen i lang tid, og når det gjelder hotell, så lever de i stor grad av kurs og konferanse, og det er det første bedrifter avbestilte, og noe av det siste de vil sette i gang med igjen også, sier Tidemann.

– I verste fall mister vi et årskull, og det vil også påvirke søkingen negativt neste år igjen, sier han.

LO: – Alvorlig situasjon

LO-sekretær Trude Tinnlund bekrefter at LO samarbeider godt med NHO om forskjellige tiltak for å støtte lærlingene. Hun mener situasjonen er alvorlig, både for de 4.800 lærlingene som er permittert og for dem som skal gå i lære fra høsten av.

– Vi ser problematikken som bygger seg opp både på kort og lang sikt for å ivareta lærlingene. Vi har sett en økning i yrkesfagene de siste årene, så det ville være veldig synd hvis vi fikk et tilbakeskritt nå, sier Tinnlund til Yrke.

LO-sekretær Trude Tinnlund mener det må flere tiltak til for å sikre lærlingene i korona-rammede bransjer.
LO-sekretær Trude Tinnlund mener det må flere tiltak til for å sikre lærlingene i korona-rammede bransjer.

– I første omgang var det viktig å sikre at lærlinger får dagpenger når de er permittert. Vi har også oppfordret til tett trepartsamarbeid i fylkeskommunene, sier LO-sekretæren.

LO vil ikke formulere kravene sine som en egen krisepakke til lærlingene, men også de stiller seg bak at bedriftene som trenger hjelp for å fortsette som opplæringsbedrifter, skal få det.

– Vi har fremhevet at vi må ha tiltak som gir insentiver til de bedriftene som vil strekke seg litt ekstra for lærlingene. Da snakker vi kanskje om en bedrift som fortsatt har lærlinger inne som skulle ha vært ferdig, men som likevel tar inn nye, eller kanskje at man tar inn litt flere lærlinger enn vanlig, sier Tinnlund.

– Hvordan mener dere den støtten bør gis?

– Vi har sagt at det må være treffsikre intensiver, vi har ikke satt en sum eller noe, men bedt om at det skal være for dem som gjør litt ekstra for lærlingene. Så har vi også spilt inn at offentlige bedrifter bør pålegges å øke lærlingandelen, de ligger bak de private, og bør gjøre en ekstra innsats i denne situasjonen.