– Vi er heldige i Norge som har gode barnehager, både private og kommunale, med dyktige ansatte som bidrar til å gi ungene våre en god start i livet. Det skal vi bygge videre på for å sikre at alle barn i hele landet skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Annonse
Fredag la regjeringen frem et nytt forslag til barnehagelov. Det skjer etter en lang prosess der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre , KrF og Pasientfokus ble enige om et nytt barnehageforlik i høst.Nå skal saken behandles på Stortinget.
Regjeringen vil beholde nasjonale regler for hvordan kommunene beregner tilskudd til private barnehager. Kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehagetilbud, med mindre det er relevante forskjeller som tilsier at finansieringen må være ulik.
En endring som regjeringen foreslår, er å gi kommunene mulighet til å prioritere ideelle barnehager, når nye barnehager etableres.
Vil endre pensjonsberegningen
Blant de konkrete endringsforslagene er beregningen av pensjonstilskudd. I dag beregnes dette ut fra kommunens utgifter. Regjeringen vil nå at pensjonstilskuddet skal ta utgangspunkt i de faktiske lønnskostnadene og pensjonsvilkårene i private barnehager.
Tanken er at dette skal gi et mer treffsikkert tilskudd, som skal være likeverdig for ansatte i private og kommunale barnehager.
– Med de nye reglene vil barnehagetilskuddet henge sammen med pensjonsvilkårene i barnehagen. Det betyr at barnehager som har gode pensjonsvilkår vil få høyere tilskudd enn de med dårligere pensjonsvilkår. Det er viktig å legge til rette for at ansatte i alle barnehager kan ha gode pensjonsrettigheter, sier Nordtun.
UDF er fornøyd med pensjonsforslaget
Nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen er fornøyd med de foreslåtte endringene for pensjon.
Ann Mari Milo Lorentzen i UDFFoto: UDF
– Det er bra at regjeringen ønsker å sikre ansatte i private barnehager pensjonsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager. Da er det viktig at satsene for tilskudd dekker barnehagenes reelle kostnader og pensjonsforpliktelser. Dette vil vi følge nøye i det kommende forskriftsarbeidet, skriver Lorentzen.
Hun synes det er bra at tilskuddene skal reflektere hvor mye barnehagene bruker på pensjon. Lorentzen viser til at dette er noe Utdanningsforbundet har etterspurt i lang tid.
– Det er avgjørende at satsene blir mest mulig treffsikre for flest mulig private barnehager, sier Lorentzen.
PBL er misfornøyd med pensjonsforslaget
Private barnehagers landsforbund (PBL) er ikke fornøyde med de foreslåtte pensjonsendringene. Leder Jørn-Tommy Schjelderup skriver at ansatte i private barnehager fortjener like gode pensjonsbetingelser som ansatte i kommunale barnehager.
Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.Foto: Jørgen Jelstad.
– Med dette forslaget risikerer regjeringen å sparke beina under de gode ordningene som i dag gjelder for ansatte i private barnehager. Det kan vi ikke akseptere, og vi kommer derfor til å gjøre alt vi kan for å bidra til et endelig vedtak på Stortinget som ivaretar både de ansatte og barnehagene godt nok, skriver Schjelderup.
Ifølge lederen er det svært mange private barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter i dag, etter at pensjonstilskuddet ble redusert fra 13 til 10 prosent.
– I 2024 gjaldt dette syv av ti barnehager i PBLs tariffområde, skriver han.
Høyre og Venstre er fornøyd med endringer
Høyres barnehagepolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes er fornøyd med endringene som har skjedd siden regjeringen la frem sitt høringsforslag.
– Nå er vi klare for å gå inn i nye forhandlinger med regjeringen for å sørge for det aller viktigste: Fortsatt mangfold av tilbud, valgfrihet for foreldrene, lik behandling av offentlige- og private barnehager, og at barnehagene får dekket sine pensjonskostnader, skriver Jønnes til Utdanningsnytt.
Abid Raja i Venstre.Foto: Ole Berg-Rusten
Også Venstres kunnskapspolitiske talsperson, Abid Raja, er fornøyd med justeringene som har skjedd underveis i prosessen.
– Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå har lagt vekk sin ideologiske motstand mot private barnehager, og fremmer et forslag som kan gi barn og foreldre et bedre barnehagetilbud i årene som kommer, i stedet for å skape frykt for at barnehager blir nedlagt bare fordi de er private, skriver Raja.
Han støtter imidlertid PBLs kritikk når det gjelder beregning av pensjonstilskudd.
– Dette kommer til å bli en av de store diskusjonene i Stortingets behandling av saken, sier Raja.
Annonse
Både SV og Rødt mener regjeringen rotet bort mulighet
Mens de borgerlige partiene er fornøyde med endringene som har skjedd underveis, er tonen langt mer kritisk fra venstre fløy. Hege Bae Nyholt, Rødts barnehagepolitiske talsperson og leder for Stortingets utdannings- og forskningskomite, er svært kritisk til regjeringens foreslåtte endringer. – Dette er en lov som sikrer profitten til barnehagekonsernene og legger til rette for kommersiell ensretting, skriver hun.
Hege Bae NyholtFoto: Utdanningsnytt
Nyholt er skuffet over det hun mener er en forspilt mulighet fra regjeringens side.
– Rødts mål var at en ny barnehagelov skulle sikre at pengen gikk til barna og nok ansatte på jobb. Regjeringa hadde flertall for dette, men rota det bort i forhandlinger med høyresida, skriver hun.
Grete Wold, SVs utdanningspolitiske talsperson, er helt på linje med Nyholt.
– Denne loven har vært en eneste stor skuffelse fra ende til annen. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å løfte barnehagesektoren, men valgte heller å gå til høyresiden, og få et dårligere resultat, sier Wold til NTB.
Dette er forslagene fra regjeringen
Slik oppsummerer Kunnskapsdepartementet forslagene til endringer i barnehageloven:
Regler om godkjenning av private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
regler om en etableringsgodkjenning med rett til tilskudd som innebærer
at kommunen skal ta stilling til spørsmålet om den har behov for barnehagen og om barnehagen skal få tilskudd på et tidligere tidspunkt enn i dag.
at kommunen gis større mulighet til å bestemme om, hvor og hvilke typer barnehager som trengs i kommunen, inkludert mulighet til å kunne prioritere ideelle barnehager.
at kommunen kan stille vilkår for etableringsgodkjenningen.
at en ideell barnehage er en barnehage som ikke har erverv til formål og som reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedrift.
at barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens etableringsgodkjenning eller driftsgodkjenning.
regler om bortfall av etableringsgodkjenningen for barnehager som ikke er i drift. Forslaget innebærer at en etableringsgodkjenning faller bort for barnehager som ikke er startet opp i løpet av fem år etter at godkjenningen ble gitt, eller hvis barnehagen blir nedlagt. Forslaget gjelder også for eksisterende private barnehager med rett til tilskudd, men for disse barnehagene faller retten til tilskudd bort dersom barnehagedriften ikke er startet opp innen 1. juni 2031 eller barnehagedriften legges ned.
Forskriftshjemler for kommunen
Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan gi lokal forskrift om
krav til åpningstid.
bemanning og krav til kompetanse.
maksimalpris for foreldrebetaling.
Regler om kommunalt tilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at private barnehager med etableringsgodkjenning har rett til tilskudd, og at kommunen skal gi driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd og som har driftsgodkjenning.
at kommunen skal gi driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd til private barnehager som hadde rett til tilskudd da de nye reglene om etableringstilskudd trådte i kraft.
at regler om tilskudd til private barnehager særlig skal legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk.
Regler om driftstilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen skal gi et grunntilskudd til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd (beregnet på samme måte som i dag).
at kommunen kan holde enkelte ordinære utgifter som skyldes «særlige driftsforutsetninger» eller «særlige behov i barnegruppen», utenfor beregningen av grunntilskuddet.
at kommunen har plikt til å gi ekstra grunntilskudd til private barnehager som har de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene i barnegruppen.
at kommunen har plikt til å finansiere nye krav fra det tidspunktet de får virkning for private barnehager.
at kommunen kan gi tilleggstilskudd til private barnehager og stille vilkår til bruken av dette.
at kommunen skal vise hvordan tilskuddene er beregnet.
at kommunen skal likebehandle kommunale og private barnehager ved beregning og tildeling av tilskudd til drift.
at departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift.
Regler om pensjonstilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen skal gi tilskudd til pensjon til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd.
at pensjonstilskuddet skal beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og sats for lokal arbeidsgiveravgift.
at departementet fastsetter prosentsatser som skal brukes av kommunen ved beregning av pensjonstilskudd i forskrift.
at prosentsatsene skal være differensierte og tilpasset vilkårene i ulike pensjonsavtaler til private barnehager.
at den høyeste prosentsatsen ikke skal overstige grensene for årlig innskudd etter lov om tjenestepensjon § 4-7. Ved fastsetting av den høyeste prosentsatsen skal det gjøres fratrekk av vanlig egenandel for ansatte i kommunale barnehager og legges til anslag på kostnader til AFP.
at private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon, skal få dekket sine pensjonsutgifter opp til en øvre grense. Departementet skal gi forskrift om hvilke barnehager som har rett til pensjonstilskudd etter denne regelen og om en øvre grense for dekningen.
at private barnehager skal melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold dersom de inngår en ny pensjonsavtale med endrede pensjonsvilkår.
at departementet kan gi forskrift om tilskudd til pensjon. Som følge av at det fremdeles er noe usikkerhet knyttet til hvordan reguleringen vil fungere i praksis, vil departementet i forskrift innføre en midlertidig søknadsordning for tilskudd til pensjon for å sikre god overgang til nytt regelverk.
Regler om eiendomstilskudd til private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen skal gi eiendomstilskudd til godkjente private barnehager som har rett til tilskudd.
at departementet skal gi forskrift om eiendomstilskudd. Selve satsen for eiendomstilskuddet skal fastsettes i nasjonal forskrift (med årlig prisjustering).
Krav til bruk av foreldrebetaling og offentlige tilskudd
Departementet foreslår å lovfeste
at barnehagekostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.
en ny definisjon av nærstående i barnehageloven. I tillegg til de som omfattes i dag, vil endringen innebære en utvidelse til også å omfatte fysiske og juridiske personer som indirekte eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent, samt styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen.
at kravene til transaksjoner med nærstående også skal gjelde for transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller med barnehagens nærstående.
at barnehagen ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling, men slik at kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning skal være tillatt.
Meldeplikt for private barnehager
Departementet foreslår å lovfeste
at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved overføring av eiendom (omfatter kjøp og salg av eiendom, overføring av rettigheter knyttet til eiendommen, og overføring av tomt uten eiendomsrett til bygget).
at ved opptak av barn fra andre kommuner, skal private barnehager melde fra til kommunen barnehagen er etablert i og til kommunen der barnet er bosatt.
Tilsyns- og reaksjonsbestemmelser
Departementet foreslår å lovfeste
at kommunen kan føre tilsyn med om barnehagen drives i samsvar med rammene som er satt for godkjenningen.
at kommunen kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbakebetalt ved brudd på regler som kommunen fører tilsyn med.
at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal reduseres ved brudd på kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.
at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna, og at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager og fatte vedtak om reaksjoner.
at dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor eller bank, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.
